Trist, trist, trist

[Gjest Kid-a ikke innlogget]

Sitter med en følelse av å være fæl, ekkel og motbydelig. Ingen vil noen sinne klare å elske meg for den jeg er, jeg må alltid late som. Jeg vet ikke hvem jeg er selv, engang. Alt er bare rot inne i hodet mitt.

Jeg vil aldri få meg mann, barn, rødt hus og volvo i garasjen. Jeg kommer aldir til å få meg jobb eller utdannelse. Vennene mine hater meg. Alt er dritt, og jeg vil bare dø.

Sånn føler jeg meg. Jeg forstår ikke hva som har gått galt. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor alt føles så innmari feil. Det er akkurat som om jeg plassert på feil planet ved fødselen, for her hører jeg virkelig ikke hjemme. Her er det bare vellykkede mennesker. Og jeg.

Jeg savner at noen er glad i meg, jeg savner noen å holde rundt. Jeg skulle ønske jeg kunne gråte. Jeg trenger bare en skulder å gråte på.

Hva i helvede skal jeg gjøre for å bli kvitt disse tankene? Jeg takler ikke en nedtur nå, som alt har vært bra en lang stund. Jeg orker virkelig ikke det. Jeg har snart eksamen også, men får ikke lest en dritt.

Kid-a

[Gjest Scampi]

Kjære deg.

Visst kan det være svart som natta til tider, og alt synes å være helt håpløst. Kan ikke si så mye annet enn at det alltid kommer en ny dag med nye muligheter, og bak enhver sky - uansett hvor mørk den er - skinner sola Har selv hatt mørke perioder i livet, og vet hvor inderlig mørkt det er på bunnen. Sender deg en stor klem, og håper at mange varme tanker kan hjelpe deg litt over kneika. En annen trøst er at når man er på bunnen er det bare en vei, og det er opp! Husk også at mange er glade i deg, og for mange er du meget verdifull.

Gode tanker og klemmer fra Scampi

[Samsara]

Dette er nok mer vanlige tanker enn du tror. Sånn tenker de fleste av oss innimellom, og du skal ikke se bort fra at det har noe med eksamenspresset du sikkert føler.

Problemet er om dette blir en "vedvarende følelse av nedstemthet" bla, bla. Altså, om det er slik du føler det hele tiden, nesten kontinuerlig, over lengre tid. 2 uker er mer enn nok.

Da anbefaler jeg en tur til legen. Be om å få en blodprøve hvor de sjekker om du kanskje mangler noe - som jern, B-12 eller noe annet essensielt. Få utelukket at det er noe fysologisk i veien (soppinfeksjon, andre infeksjoner, allergier, ect.), og hør hva legen anbefaler. Kanskje henviser han deg til psykolog, kanskje han ber deg legge om kosthold/livsstil (det kan hjelpe å spise sunt, drikke masse vann og trene!), eller kanskje han synes du trenger antidepressiva.

Ta i alle fall deg selv på alvor og gjør heller noe med det enn å fortsette å ha det slik, om det ikke gir seg.

Lykke til!

[Gjest gjest1]

Hmm... Må bare fortelle deg at ingen av de tingene du beskriver deg som stemmer. Og innerst inne vet du det du også! Om du har det så bedritent, hvorfor ikke si det til meg da?

Du vet jo at du har venner som er glade i deg. Hvorfor tror du jeg bruker 70% av min våkne tilstand sammen med deg? Fordi jeg ikke har annet å gjøre... Nei. Du vet jeg er sammen med deg fordi jeg er glad i deg, og syns du er en fantastisk og enestående venn. Tenk på gårsdagen. Var ikke det koselig da? Kanskje grunnen til at du føler deg så dårlig i dag, er på grunn av gårsdagen. Jeg har det sånn, og vet det går over.

Egentlig blir jeg litt lei meg når du sier disse tingene. For da tenker jeg at jeg kanskje ikke er en god nok venn, at jeg gjør noe feil. Og du kaller deg selv motbydelig. Da føler jeg meg temmelig motbydelig i forhold til deg i hvert fall. Skjønner du? Om det er noe jeg gjør feil, så får du si det, så slipper jeg å famle i blinde. For har du ikke funnet ut at jeg er glad i deg enda, så kommer du nok aldri til å finne det ut...

Håper dagen blir bedre etterhvert, vennen min. Jeg er glad i deg, og det samme gjelder 99,9% av alle andre du omgås også. Og om noen hater deg, så er det deg selv - og ingen andre.

Stor klem fra

[Samsara]

Kanskje dette var hovedinnlegghaverens måte å si noe til deg, Hope?

Og så handler det selvsagt ikke om deg eller hvordan du oppfatter hennes situasjon utenfra, men om henne og hvordan hun oppfatter det innenifra. Logikk og depresjoner har lite med hverandre å gjøre.

[Tusenfryd]

Jeg vil bare gi Kid en stor klem!

[Ingeborg]

Jeg vil bare gi Kid en stor klem!

Jeg også! *slenger varme klemmer avgårde*

[Kid-a]

Takk for svar, alle sammen.

Samsara: Jeg går allerede til psykolog. Og ting har gått lettere i det siste, jeg trodde virkelig jeg var på vei opp. Derfor er det tungt når det plutselig snur, jeg har vært på bunnen før, og vet ikke om jeg orker det igjen. Jeg har ikke tid til å bli depressiv, det er så mange planer, så mye jeg vil gjennomføre nå. Jeg kan virkelig ikke ha mange dager som dette, det passer så utrolig dårlig.

Disse tankene stresser meg også, og påvirker sikkert i negativ retning. Jeg stresser med å komme meg rundt, tenker på alt som skulle vært gjort. Så ligger jeg jo bare under dyna og får enda dårligere samvittighet.

Hope: Ja, jeg vet. Jeg har ingen grunn til å føle det jeg gjør. Fornuften min forteller at alt burde være bra. Men jeg klarer ikke la være å tenke det motsatte. Jeg klarer virkelig ikke å styre alle disse tankene tilbake på rett kjøl.

Det er alltid sånn. Har jeg hatt en bra kveld, blir påfølgende dag dårlig. Det er nesten som en lov, det slår ikke feil. Men så ille som dette, pleier det virkelig ikke å være. Jeg lurer på hvorfor jeg ikke kan ha det bra alene, hvorfor jeg hele tiden trenger bekreftelse på at jeg betyr noe? Jeg føler meg så utrolig verdiløs. Jeg føler meg ekkel. Feit og vapsete.

Jeg får dårlig samvittighet av å si det også, sant. Jeg skammer meg fordi jeg tenker det. Det er virkelig mennesker her i verden som har det verre enn meg, mennesker som virkelig trenger noen. Jeg har alt jeg trenger, og er ikke fornøyd. Det gjør meg kvalm.

Men du skal vite det, vennen min, det er virkelig ikke deg det er noe galt med, jeg vet at du er der for meg. Jeg hadde ikke klart meg uten deg, du vet det godt. Vi skal klare oss sammen, sant?

Kid-a

[MarianneE]

Har ikke så himmla mye fornuftig og komme med, annet enn at dette var skikkelig leit og lese, og at jeg håper du kommer deg ovenpå snart igjen.

Imellomtida vil jeg gjerne gi deg en skikkelig trøste klem!

*kleeeeeeemmmmmmmmmmm*

[Gjest indiangranny]

Dette var trist å lese Kida gir jeg en kjempetrøsteklem fra meg.

hilsen

[Gjest eminel]

Det innlegget rørte meg Kid-a, fordi jeg har gått rundt med de samme følelsene de siste dagene!! Tror aldri jeg går tom for tårer, til og med på jobben og i armene til kjæresten min har jeg knekt sammen :cry: Har en vond svie i brystet og en tung klump i halsen som ikke går vekk.

*stor trøsteklem til deg*

[Miew]

Kid-a:

Jeg vet akkurat hvordan du føler det,

har tenkt slik så altfor mange ganger,

det er direkte jævlig, man har lyst til å finne seg en dyp, mørk og uendelig lang hule hvor man kan ligge seg ned og forsvinne i,

hvor ingen finner en. Selv om ingen mest sannsynlig ville savnet en.

Det er tanker, inni hodet. Det er ikke sannheten, det er ikke slik det er.

Tenk deg godt om,

noen planer om din egen fremtid må du ha,

ikke tenk på andre, vær litt egoistisk,

det MÅ du være, du MÅ tenke på DITT eget beste,

ikke andres. Det er nemlig DU som skal leve DITT liv!!!

Du vet du vil, du vet du kan,

du vet du skal!!

Stå på, Kid-a,

dette klarer du,

stol på deg selv :blunke:

[Litago]

Kua gir en god klem også!

[Kreps]

Krepsen sender over en stoor klem også. :kysse:

[Gjest Janna]

Hei kid-a!

Selv om du ikke liker meg så vil jeg gi en klem likevel, jeg.

Bit tennene sammen og ikke gi deg. ALDRI gi opp. Det GÅR ann.

[Gjest Mayamor]

"Det er i motbakke det går oppover"...var det en som skrev en gang.

Ved å sette ord på følelser - er det god egenterapi også.

Ville bare si lykke til

Klem fra Mayamor

[Gjest dorian]

Da-a-a-kar Kidden!

Er det ikke en liten trøst at det er sommer og varmt, da?

Jeg ramser kjapt opp:

- is

- øl

- dam.. gutter!

- grillmat

- mere grillmat

- bading

- enda mere grillmat

- mere øl

- flere gutter

- tid for et bad igjen

- *hikk* Skål!

- guttene er nå så fulle at de vil bade nakne

- osv...osv...

Klem fra meg!

dorian