Ekteskapet og mye mer..

[Gjest Diskre nå]

Hei.

Historien vår starter tretten år tilbake. Vi har hatt en enormt følelsesmessig forhold.. vi har hatt store og veldig sterke opplevelser sammen - men på godt og vondt. I perioder har "på vondt" overskygget og vi har hatt pauser.. Pauser på både en uke og et år.

Så fikk vi barn. Og bygde hus.

Årene gikk.

Fortsatt er vi litt mer "berg og dalbane" enn jeg har inntrykk av at vennene våre er.. Jeg er følsom, dramatisk, direkte og hissig. Han er snill, sexy, flink med ungene og enormt opptatt av å gjøre "sine ting"... Han er litt "guttunge" og vil gjerne ha et snev av "frihetsfølelsen" når det passer han samtidig som han har barn, kone og hus som krever sitt.

Vi lever i perioder litt ved siden av hverandre. Fullt opptatt med våre egne ting. Vi har få "trygge, gode tradisjoner". For ungene er det like vanlig at de er alene med en av oss fordi den andre gjør "andre ting" enn at vi er en familie med sterke relasjoner og tradisjoner.

Vel, vi kom til et metningspunkt.¨

Slutten var ufin. Mye kamping om alt og ingenting. Lite varme. Jeg følte selv jeg gjorde mye på veien; forandre meg, han, oss.. le, gråte, forklare, skrike.. Ingenting gikk liksom inn. Vi la bare nok en krangel bak oss.

Den siste mnd ble det rolig. Jeg slutta å ta opp ting. Ingen krangel. Ingen varme. Og etter en slik mnd, og to helger innimellom med fest (les alkhol) og krangel ble det bråslutt!

Vi gikk hver til vårt.

Første uken etterpå var vi like fornøyde med valget.

Andre uken tvilte han.

Tredje uken ville han tilbake.

Herregud.. jeg vet ikke hva jeg vil....

Eller vet jeg? På en måte vil jeg. har jo barn med han. Ingen vil komme til å ha like stor plass i livet til mine barn som han.. Jeg er glad i han og syns det er en flott kar..

På en annen måte føler jeg det litt håpløst.. Føler jeg har behov for å starte på nytt. Blanke ark.. Er sliten på historien..og skeptisk til fremtiden sammen med han.

Vi har flyttet sammen. Ungene vet bare at vi bor sammen fordi vi har endel å "ordne" før vi skal selge..

Så får vi se.. kjenne på det.. føle hva som blir rette.

Men, jeg syns det er vanskelig.. skulle ønske jeg kunne åpne en fasit.. som fortalte meg hva det helt rette ville være..

Selvom ingen kan kansje gjøre det.. Det kommer helt an på "vær og vind"..

Phuuu..

[nessi]

Vil bare gi deg en

Har egentlig ingen gode råd å gi. Tenk deg godt om, ikke ta han tilbake bare fordi om det er "det mest fornuftige". Har dere tenkt på å kontakte familievern kontoret for å få hjelp??

[Gjest Gjest]

Oj - dere høres nesten ut som en framtidsversjon av oss (vi har ikke barn og hus osv, men jeg ser for meg at mye ville vært likt utfra hvordan du beskriver dere). Hvis dere bestemmer dere for å gå tilbake til hverandre så MÅ dere jobbe med det som gjør at dere ikke har fungert. Gå gjerne i samlivsterapi for å få utenforståendes råd. Finn ut om du/dere kan akseptere de tingene som gjør dere forskjellige - eller om dere er i stand til å endre på noe av det.

[Gjest Gjest]

Vanskelig å si for andre men generelt på bakgrunn av det lille jeg vet ut fra hva du skriver er:

Jeg ville nok ha gått videre og ikke dvelt ved fortiden. Jeg tror det er sunnest i tilfeller som du skriver om.