Forlover og gamle løfter

[Gjest jente 87]

Hei.

Jeg er nyforlovet og sliter med d å velge forlover. Problemet er d at som liten ga jeg og min barndomsvenninde hverandre et løfte. vi skulle være forlovere for hverandre den dagen vi skulle gifte oss. Vi har fortsatt kontakt, men jeg føler at jeg ikke er god nok for henne lenger. Hun har aldri tid til meg. Så og si hver gang vi planlegger noe, så avlyser hun i siste liten. Jeg er rett og slett redd for at hun ikke vil være der for meg. Jeg vil ha en forlover som ønsker å være like engasjert i d som skjer rundt bryllupet som meg( så godt d lar seg gjøre allefall) Ei som gleder meg til å være med å prøve kjoler osv. sånn som d er nå så tviler jeg på at dette er noe som kommer til å skje. for hun har alltid noe annet å gjøre, og er fint lite interessert i hele meg.

Hun fikk en datter for to år siden, og jeg er fadder, men får aldri treffe fadderbarnet mitt, fordi d aldri passer for moren. D syns jeg er utrolig trist, for jeg ønsker å ha kontakt med henne. vi bor ikke mer enn et kvarter i fra hverandre med bil. og vi går hjemme hver dag begge to. D sier litt om hvor lite engasjert hun er.

Hun forventer at d er hun som skal være forlover, for når vi snakkes en skjelden gang lurer hun på når datoen er (har ikke satt den enda) og når hun kan vente seg at spørsmålet om forlover kommer.

Bør jeg satse på at hun skjerper seg den dagen jeg ev. spør. eller bør jeg gå for en annen forlover som jeg føler meg trygg på, og som jeg virkelig ønsker å dele denne prosessen med. og som ønsker å ta del i den??

[Gjest Lille Bie]

Dette er litt vanskelig, for jeg har det litt på samme måten selv.

Men det som jeg tror er best er at du setter deg ned med henne, og forklarer hva du forventer av forloveren din, og om hun ikke klarer disse oppgavene, så kan du ikke ha henne som forlover. Men det høres ut som om hun kommer til å snakke deg etter munnen, bare for å få være forlover.

Så om du har en annen venndine som du vet kommer til å dedikere seg til "jobben" som din forlover, så syntes jeg du kanskje bør spørre henne.

Dette er en viktig dag for oss bruder, (uten å virke for bridezilla) så ett løfte du gav som 10 åring kan du kanskje bryte uten å få for dårlig samvittighet.

Hun kommer sikkert til å bli kjempesur, men du kan egentlig ikke forvente annet. Det går nok over. Men du må gi henne ei forklaring på hvorfor, men du behøver ikke å gå så utrolig i dybden da, bare si at du tror den andre venninden din passer bedre elns.

Hjalp det litt?

Ps:når er bryllupet?

[kakemonsteret]

Vanskelig det der...

En mulighet er jo å ha to. Henne og en du er tryggere på i tillegg..

[AnetteR]

En forlover må jo stille opp en del. Hjelpe til med planlegging, være med i butikker, innkjøp, pynting av lokale med mer. Hvis du føler hun aldri har tid til å møte deg er det jo tvilsomt at hun plutselig får tiden når det er disse oppgavene som skal gjøres.

Spørsmålet er jo; har du råd til å miste henne helt som venninne for dette? For det er jo det som sannsynligvis skjer om du ikke velger henne. Så det blir jo en avveiing av hva som er viktigst; vennskapet eller den hjelpen et god forlover er.

Men synes også to forlovere var en god ide=)

[LukaFrost]

Hvor gamle var dere når dere gav hverandre dette løftet?

Når man er voksen burde man skjønne at ting forandrer seg. Om man er som erteris som barn er man ikke nødvendig vis det som voksen. Jeg synes ikke man kan ta hensyn til slike barndomsløfter. Du får forklare henne saken, drite i om hun blir sur, og så velge en forlover etter hjertet.

[Gjest Chrissy82]

Jeg har også en sånn avtale med ei venninne.. jeg var forloveren hennes og jeg har alltid sagt at den dagen jeg skal gifte meg så skal hun være min forlover. Men nå er jeg ikke sikker lengre. HUn bor langt unna og vi ser hverandre veldig sjelden. Vokst litt fra hverandre og. Hun har mann, barn, hus osv. Men får se når den dagen kommer hva jeg gjør da..

[Gjest Neferet]

Jeg har også ei venninne som trolig hadde forventet seg forloveroppgaven. Vi snakket masse om det sånn fra ungdomsskolen og utover. Det ble nok også ekstra aktuelt når vi begge fant ut at vi likte jenter. Men så har kontakten mellom oss blitt mer og mer borte med årene, vi sees sporadisk, men nærheten er ikke der lenger. Så da jeg skulle velge forlover var det helt automatisk for meg å velge noen andre. Jeg angrer ikke på valget nå i ettertid!

[Gjest jente 87]

Hei :-)

Tusen takk for mange fine ord..

og kloke, ikke minst.. Løftene avga vi vel en gang rundt slutten av barndomsskolen vil jeg tro... Bryllupet skulle egentlig stå August 2009, men vi har nettopp mistet svigerfar, og vi valgte derfor å utsette bryllupet et år. så da ble d 2010..

Jeg tror nok to forlovere vil bli løsningen for meg. jeg vil jo ikke miste henne som en venn, og d kan jo hende at dette faktisk kan føre oss nærmere hverandre igjen... Og hun andre som jeg vil ha til forlover, hun er d skikkelig bein i nesa på, så hun klarer seg;-)

Tusen takk alle 6:-)

[Gjest Gjest]

Hun virker ikke akkurat som noen god venninne.

Jeg hadde aldri valgt en "venninne" som behandlet meg så dårlig som forlover.

[cammi]

Dette er ikke lett å fortelle at gamle løfter ikke betyr noe i nåtiden...for det var nok blodalvorlig der og da.

Jeg hadde litt av samme dilemmaet, for jeg har en venninne jeg har kjent hele livet, og som jeg visste var den jeg burde spørre om det ærefulle oppdraget. Men på samme tid vet jeg at hun hadde blitt kjempenervøs av å bli spurt om noe så viktig.

Den første jeg ringte til var henne, og fortalte rett ut at jeg virkelig skulle ønske at hun kunne være min forlover, men at jeg ikke følte at det var rett oppgave til henne. For jeg vil at alle skal ha det bra i vårt bryllup, og at de kan bidra med det de synes er mest stas. Så jeg forklarte at jeg hadde valgt en annen felles barndomsvenninne, rett og slett for at hun elsker organisering, oppmerksomhet, holde taler og slikt. Og at jeg heller ville at denne venninna skulle hjelpe meg med andre ting, som hun selv ville hjelpe til med. Og hun ble kjempeglad for at jeg ville ha henne med på "laget", og nå skal hun spille i kirka, komponere en brudevals og spille den for oss. Så selv om hun ikke er den som er i rampelyset, så får hun oppleve å vere en "stille" forlover.

Kjære deg som er fortvilet over at venninna di forventer å bli spurt; Kan du ikke heller spør om hun kan hjelpe til med noe annet, feks lese i kirken, holde en tale som en gammel barndomsvenninne, underholde, være hjelpeforlover under fotografering og sminking osv?? Da føler hun seg kanskje ikke så forbikjørt, og da er det opp til henne å vise at hun bryr seg om deg og venninneforholdet dere har hatt i alle disse årene. Og gjør hun ikke det, så har du en "skikkelig" forlover som faktisk er der for deg!!

Antar at du er født i 87? Så du er en av de heldige som har funnet mannen i ditt liv tidlig, gratulerer med det!! Når jeg var i starten av tyveårene trodde jeg at alle vennene jeg hadde hatt alltid kom til å være der, og at de som du har vokst opp sammen med forblir slik de alltid har vært sammen med deg.

Men det skjer så mangt, studier, flytting, mann/menn, unger, hus, jobb osv. Og en dag innser man at mange av de man engang betraktet som gode venner nå har blitt bekjente som du hilser høflig på i butikken. Men det er ikke noe galt med det, man utvikler seg, folk forandrer seg og vokser i ulike retninger. Det kan se ut som det er det som har skjedd med deg og venninna di, bare at dere ikke har oppdaget det helt ennå. Det viktige er å ta vare på de gode vennene, som alltid kommer til å stille opp. De kan det gå lenge mellom hver gang man møter, men når man først møtes så er det som om tiden har stått stille. De vil deg kun det beste og stiller opp uansett!!!

Lykke til med bryllupsplanleggingen til dagen deres i 2010. Leit å høre om svigerfar, ta vare på de gode minnene! Og håper det ordner seg med forlover!

PS Jeg har to stk, pluss venninna mi som skal spille...så har vel egentlig tre :gjeiper: Og alle tre er gode venninner som stiller opp i tykt og tynt!