NemoLinn Skrevet 5. august 2008 #1 Skrevet 5. august 2008 Jeg er stemor til to barn, og jeg har selvfølgelig et visst forhold til deres mor. Ikke mer enn det jeg føler er nødvendig, men sitter her og lurer på hvordan andre har det som er i samme situasjon? Det er jo mange følelser og tanker rundt dette med ekser. Mannen min må jo ha kontakt med henne pga unga, men dette vil jo selvsagt avta etterhvert som de blir eldre. VIl gjerne høre fra andre som er i samme posisjon!
Helen Skrevet 5. august 2008 #2 Skrevet 5. august 2008 Jeg er også stemor. Da jeg ble sammen med mannen min så hadde han ei lita datter på nesten 2 år. Hun er nå straks 12 år så jeg har vært en del av hennes liv i 10 år nå. Jeg har et kjempefint forhold til hennes mor, jeg har faktisk mye mer kontakt med henne enn mannen min har. Det er like ofte hun ringer til meg som til min mann hvis det er feks beskjeder eller forandringer i samværsavtalen. Vi er ikke akkurat bestevenninner men vi omgås en del og besøker hverandre. Hun har også vært barnevakt for vår sønn Jeg har også ei datter på 16 år som har ei stemor som jeg har kjempefin kontakt med. Hun er veldig glad i min datter, de har et supert forhold. Jeg er så glad for at min eks har funnet seg ei så real og grei dame. Vi har også en del kontakt. Siden hun har vært min datters stemor i over 10 år så har vi lært hverandre å kjenne ganske godt. Den tiden jeg drev med homeparties så hadde jeg ofte møter både hos min manns eks og min eks sin samboer
nessi Skrevet 6. august 2008 #3 Skrevet 6. august 2008 Jeg og min stedattersmor har i dag et godt forhold. Var litt turbulent til å begynne med, men det har gått seg til etter som vi har blitt kjent. Jeg har vært nøye med å vise at jeg på ingen måte er ute etter å bli noe reservemamma, men en ressurs person for jentungen. I dag kan vi be hverandre på kaffe/middag/bursdager, og vi er bikkjepasser for hverandre. Når de er borte vanner vi blomstene der og ser etter kattene. I sommer sendte hun bilder av jentungen (mms) til meg oftere enn til faren. Godjenta "vår" (moren hennes sier vår) er nå 10 år, og jeg har vært sammen med faren i 6.5 år.
Gjest Også stemor Skrevet 6. august 2008 #4 Skrevet 6. august 2008 Vi har et helt forferdelig forhold - i den forstand man kan kalle det et forhold i det hele tatt... Vi snakker overhodet ikke sammen, hun hater meg som pesten fordi min mann forlot henne til fordel for meg. Men akkurat det blåser jeg en lang marsj i - hovedsaken for meg er at jeg har et godt forhold til mine stebarn, noe jeg har og setter stor pris på. Heldigvis klarte hun ikke å ødelegge det, til tross for iherdige forsøk.
Gjest Purple Haze Skrevet 6. august 2008 #5 Skrevet 6. august 2008 Jeg er ikke stemor, men mine barn har stemor, etter som faren er gift på nytt. Vi har aldri hatt kontakt, annet enn å veksle noen ord i situasjoner hvor det er umulig å unngå. Hun har gitt min eksmann beskjed om at hun ønsker null kontakt med meg, ikke forstår jeg hvorfor. Mulig hun ser på meg som en trussel, all den tid min eks og jeg er veldig gode venner. Men vi har vært skilt i 14 år, så jeg vil si den bekymringen er ubegrunnet. Jeg vil si det er litt rart at hun aldri har ønsket å snakke med meg om ting som angår barna. Hun har vært stemor for dem i 12 år. Men vi er alle forskjellige, og jeg har heller ikke noe spesielt ønske om å ha kontakt med henne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå