Gjest Gjest_lompa_* Skrevet 5. august 2008 #1 Skrevet 5. august 2008 Jeg og samboeren har vært sammen i 7 år og har 2 barn. Ett sammen. vi har aldri vær flinke til å prate med hverandre. Hitill har det gått greit. Men jeg har mistet helt lysten... På HAN... Alt han fåretar seg seksuelt gjør meg kvalm. Antyder han at han vil ha sex, tenker jeg Æsj... Dette har da endt opp med at jeg har vært utro. Med en av mine beste venner. Og at denne vennen er en fenomenal elsker, gjør ikke saken bedre for å si det slik. Og det værste var at, ikke i et sekund stakk sammvittigheten meg. Det gjør det ikke ennå heller. Jeg og han hadde helt sikkert startet et seriøst forhold hvis jeg ikke hadde hatt barn med min samboer. Det er egentlig uaktuelt å bryte pga familene våre. Det er ikke bare samboeren jeg må bryte med, men hele slekta. Hva gjør jeg?
Gjest Gjest Skrevet 5. august 2008 #2 Skrevet 5. august 2008 Var dette en engangsforeteelse behøver du jo ikke å bryte med din manns familie, dersom du er så glad i dem...du er kanskje forresten gift med slekten til din mann, og ikke med din mann? Dersom dette er et forhold der du og den andre mannen møter hverandre flere ganger over tid og har det veldig hyggelig sammen bør du jo absolutt vurdere hvem du føler sterkest for og dermed handle etter det: bli hos din mann og stopp å se den andre mannen - eller velg den andre mannen og slutt å være sammen med din mann (og hele hans familie som du er så glad i...pussig nok).
lompa80 Skrevet 5. august 2008 #3 Skrevet 5. august 2008 (endret) Jeg er glad nok i familen hans til å skjønne at om jeg bryter, så blir de også veldig lei seg pga de har fått ett besteforelderforhold til min sønn som ikke er min samboers barn. Endret 6. august 2008 av lompa80
Gjest Mann42somholderseggodt:) Skrevet 5. august 2008 #4 Skrevet 5. august 2008 Jeg og samboeren har vært sammen i 7 år og har 2 barn. Ett sammen. vi har aldri vær flinke til å prate med hverandre. Hitill har det gått greit. Men jeg har mistet helt lysten... På HAN... Alt han fåretar seg seksuelt gjør meg kvalm. Antyder han at han vil ha sex, tenker jeg Æsj... Dette har da endt opp med at jeg har vært utro. Med en av mine beste venner. Og at denne vennen er en fenomenal elsker, gjør ikke saken bedre for å si det slik. Og det værste var at, ikke i et sekund stakk sammvittigheten meg. Det gjør det ikke ennå heller. Jeg og han hadde helt sikkert startet et seriøst forhold hvis jeg ikke hadde hatt barn med min samboer. Det er egentlig uaktuelt å bryte pga familene våre. Det er ikke bare samboeren jeg må bryte med, men hele slekta. Hva gjør jeg? At du ikke har dårlig samvittighet for utroskap med barn involvert, sier alt om deg. Håper for hans og barnas skyld at du er ærlig og sier hva du har gjort.
lompa80 Skrevet 5. august 2008 #5 Skrevet 5. august 2008 Ja, det er akkurat det. Det sier alt om meg... I know. Men hvor mye sannhet ligger det i : Det man ikke vet, har man ikke vondt av? Er det ingen her som har vært i ligninde situasjon selv som kan svare. Jeg har selv vært en som HATER utro folk...
Gjest Gjest Skrevet 5. august 2008 #6 Skrevet 5. august 2008 Jeg er glad nok i familen hans til å skjønne at om jeg bryter, så blir de også veldig lei seg pga de har fått ett besteforelderforhold til min sønn som ikke er min samboers barn. Så edelt av deg å tenke på at familien til din mann blir lei seg ved et brudd. På den måten vet vi jo alle at du ikke tenker på deg selv, men lar det eksterne ytre/de andre bestemme hvordan du fatter dine valg. Deg om det!
camilla* Skrevet 5. august 2008 #7 Skrevet 5. august 2008 Ellers så kan jeg nevne at jeg messt sannsynig kommer til å fortsette forholdet på si, så lenge det er mulig... Jeg vet det er usannsynlig frekt,slemt, idiotisk og alt det der, men om jeg var 100% sikkert at min samboer ikke finner ut av det, så hadde jeg ville hatt begge... enten bryter du med elskeren eller så legger du kortene på bordet for mannen din og bryter det forholdet og kan fortsette med elskeren. Uansett bør mannen din få vite hva du har gjort, så HAN kan ta et valg også. Familien hans kan du ha kontakt med selv om du bryter ut.
lompa80 Skrevet 5. august 2008 #8 Skrevet 5. august 2008 Så edelt av deg å tenke på at familien til din mann blir lei seg ved et brudd. På den måten vet vi jo alle at du ikke tenker på deg selv, men lar det eksterne ytre/de andre bestemme hvordan du fatter dine valg. Deg om det! Jeg synes at jeg var egoistisk nok da jeg lå med en annen. Så det er kansje på tide å tenke på andre.. Bedre sent en aldri?
lompa80 Skrevet 5. august 2008 #9 Skrevet 5. august 2008 enten bryter du med elskeren eller så legger du kortene på bordet for mannen din og bryter det forholdet og kan fortsette med elskeren. Uansett bør mannen din få vite hva du har gjort, så HAN kan ta et valg også. Familien hans kan du ha kontakt med selv om du bryter ut. Familien hans vil nok kutte me helt ut.. Med god grunn.. Jeg vet at det riktige er å legge korta på bordet, men det er så jævlig vanskelig når jeg faktisk er veldig glad i samboeren. Det er ikke bare han som blir såra, men også min sønn.
mai_snøve Skrevet 5. august 2008 #10 Skrevet 5. august 2008 du må jo sei det. ingen kan få i pose og sekk, funke aldri. test ut om du virkelig ikkje føle nåke for han med å sei det, mange som plutselig etterpå finne ut at dei elske mannen sin når dei forstår ka dei egentlig har gjort, men då er det for seint... kossen hadde du følt deg hadde han gjort det? tenk litt på det....
lompa80 Skrevet 5. august 2008 #11 Skrevet 5. august 2008 du må jo sei det. ingen kan få i pose og sekk, funke aldri. test ut om du virkelig ikkje føle nåke for han med å sei det, mange som plutselig etterpå finne ut at dei elske mannen sin når dei forstår ka dei egentlig har gjort, men då er det for seint... kossen hadde du følt deg hadde han gjort det? tenk litt på det.... Akkurat nå, har jeg jo strengt tatt ikke hatt lov til å føle noe. Han hjar jo "rett" til det nå. Men det jeg hadde tenkt er nok: Der har jeg grunn til å stikke, å legge skylden på han... Ikke hat meg for å være ærlig... Jeg skriver her for å få tips og råd
camilla* Skrevet 5. august 2008 #12 Skrevet 5. august 2008 Men det jeg hadde tenkt er nok: Der har jeg grunn til å stikke, å legge skylden på han... så du vil egentlig ut av forholdet, men du vil ikke ha skylden for buddet...
lompa80 Skrevet 5. august 2008 #13 Skrevet 5. august 2008 så du vil egentlig ut av forholdet, men du vil ikke ha skylden for buddet... Hadde det vært så enkelt, så hadde det jo kun stått i motet mitt. Men det er jo det som er saken... Vil jeg ut??
camilla* Skrevet 5. august 2008 #14 Skrevet 5. august 2008 Hadde det vært så enkelt, så hadde det jo kun stått i motet mitt. Men det er jo det som er saken... Vil jeg ut?? du vet ikke hva du vil...? du vil ha mannen og elskeren din etter hva jeg forstod. Men det er nå ikke slik livet er. Kutt ut elskeren frem til du vet hva du vil. Du klarer ikke finne ut av det så lenge du har dem begge. Når du har funnet ut av det, kan du enten bryte med mannen og være sammen med elskeren din eller bli hos mannen din og bryte totalt med elskeren.
lompa80 Skrevet 5. august 2008 #15 Skrevet 5. august 2008 (endret) du vet ikke hva du vil...? du vil ha mannen og elskeren din etter hva jeg forstod. Men det er nå ikke slik livet er. Kutt ut elskeren frem til du vet hva du vil. Du klarer ikke finne ut av det så lenge du har dem begge. Når du har funnet ut av det, kan du enten bryte med mannen og være sammen med elskeren din eller bli hos mannen din og bryte totalt med elskeren. Grøss, det er så vanskelig. Så jeg får håpe det dukker opp nye tanker snart. Enten den ene eller den andre veien Endret 6. august 2008 av lompa80
Gjest Gjest Skrevet 5. august 2008 #16 Skrevet 5. august 2008 Kanskje dere kan snakke om det og prøve å finne en løsning? Men hvis du tror at det er en sjanse for at du kommer til å være utro igjen trives du vel kanskje ikke så godt i forholdet... da er det kanskje best å komme deg ut av det, så du kan bli lykkelig... lykke til
lompa80 Skrevet 5. august 2008 #17 Skrevet 5. august 2008 Kanskje dere kan snakke om det og prøve å finne en løsning? Men hvis du tror at det er en sjanse for at du kommer til å være utro igjen trives du vel kanskje ikke så godt i forholdet... da er det kanskje best å komme deg ut av det, så du kan bli lykkelig... lykke til Det er kansje lik vankelig å innrømme dette for seg selv...Desuten har vi ikke snakket seriøst i hele vårt forhold. Han er ikke en prater som han sier... Tusen takk foresten
Gjest Gjest Skrevet 5. august 2008 #18 Skrevet 5. august 2008 Det er kansje lik vankelig å innrømme dette for seg selv...Desuten har vi ikke snakket seriøst i hele vårt forhold. Han er ikke en prater som han sier... Tusen takk foresten Nei da kan det bli vanskelig. Kommunikasjon og sex er vel noen av de viktigste tingene i et forhold.. skjønner at det ikke er lett for deg å ta en beslutning, det er ikke bare bare å bryte heller. Men uansett så må du tenke på deg selv og hva som ville gjort DEG mest lykkelig. Ikke familien hans...
Lissi Skrevet 5. august 2008 #19 Skrevet 5. august 2008 Han Cognac-Bertelsen bor sammen med to kvinner. Kunne det vært noe for deg? :klø:
camilla* Skrevet 5. august 2008 #20 Skrevet 5. august 2008 Han Cognac-Bertelsen bor sammen med to kvinner. Kunne det vært noe for deg? :klø: men da må mannen hennes være enig..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå