Kollegar behandler ny mann annerldes enn ny kvinne

[Gjest Andrea (32)]

Hei,

Tenkte jeg kunne få noen innspill fra folk her på følgende som gjelder kollegarelasjoner på arbeidsplass. Selv begynte jeg som ny i en større bedrift for et år siden, og følte meg velkommen og folk var vennlige og hyggelige.

Men: de behandler en ny mann i tilsvarende stilling annerledes: f.eks. er det slik at en kvinnelig kollega frivillig kommer bort til ham fra dag 1 og spør med et smil om han behøver hjelp, hun vil gjerne vise ham ting og forklarer uten at mannen en gang har rukket å spørre. Da jeg var ny, og stilte noen spørsmål til denne kvinnelige kollegaen svarte hun alltid surt og ville ikke hjelpe meg. Derfor trodde jeg hun var slik mot alle. Men det er hun tydeligvis ikke.

Den mannlige sjefen og andre mannlige kolleger snmakker liksom mer til og med den nye når han er mann. Selv er jeg åpen, blid og utadvendt, men ejg er kvinne. Da snakker de ikke på samme måte til meg som de gjør til andre menn.¨

Vel, har noen et par innspill her?

[Gjest Genierklært]

Det kan godt være at naturen er innordnet slik at omgivelsene er mer vennligsinnet overfor menn enn kvinner. Kvinner er kvinner verst også, + menn snakker jo best med andre menn.

[Gjest Gjest]

Det kan godt være at naturen er innordnet slik at omgivelsene er mer vennligsinnet overfor menn enn kvinner. Kvinner er kvinner verst også, + menn snakker jo best med andre menn.

Ellers kan det jo være helt andre ting en kjønn som gjør forskjell også.

[Gjest Gjest_***_*]

Dette er et klart eksempel på kvinnediskriminering og menns misbruk av kjønnsmakt i arbeidslivet. Dette gjennomsyrer fortsatt store deler av samfunnet, tross enkelte forsøk på likestillingstiltak. Det viser at kvinnekampen langt fra er vunnet, men at dette er en kamp som fortsatt daglig må kjempes på utallige fronter. Ikke finn deg i slik forskjellsbehandling, si klart fra om forholdene, og sørg for at lederne må krype til korset og innrømme sine brøde!! Søk evt hjelp hos kvinnesaksorganisasjonene eller likestillingsombudet.

[Gjest gutt19]

Dette er et klart eksempel på kvinnediskriminering og menns misbruk av kjønnsmakt i arbeidslivet. Dette gjennomsyrer fortsatt store deler av samfunnet, tross enkelte forsøk på likestillingstiltak. Det viser at kvinnekampen langt fra er vunnet, men at dette er en kamp som fortsatt daglig må kjempes på utallige fronter. Ikke finn deg i slik forskjellsbehandling, si klart fra om forholdene, og sørg for at lederne må krype til korset og innrømme sine brøde!! Søk evt hjelp hos kvinnesaksorganisasjonene eller likestillingsombudet.

Faen Gjest_***_*, du skriver mye piss. Hun sier jo at det kvinnelige kollegaen heller ikke snakket med henne. Hvordan kan dette da være kvinnediskriminering? Kan kvinner drive kvinnediskriminering?

[Gjest Gjest]

Vanskelig å si om det er diskriminering, folk kan ha individuelle årsaker til sin oppførsel. Kvinnen som var sur mot deg kan ha et personlig problem overfor kvinner som hun ser på som konkurrenter. Når det gjelder mennene som snakker mer med den mannlige kollegaen, så kan noen av dem være mer usikker overfor det annet kjønn. Jeg er kvinne og synes det er mye lettere å snakke med andre kvinner enn med menn. Men jeg er litt sjenert da.

[Fluffie]

Dette er et klart eksempel på kvinnediskriminering og menns misbruk av kjønnsmakt i arbeidslivet. Dette gjennomsyrer fortsatt store deler av samfunnet, tross enkelte forsøk på likestillingstiltak. Det viser at kvinnekampen langt fra er vunnet, men at dette er en kamp som fortsatt daglig må kjempes på utallige fronter. Ikke finn deg i slik forskjellsbehandling, si klart fra om forholdene, og sørg for at lederne må krype til korset og innrømme sine brøde!! Søk evt hjelp hos kvinnesaksorganisasjonene eller likestillingsombudet.

Eh? Det hun beskriver trenger slettes ikke vaere kjoennsdiskriminering. At kjoennsdiskriminering finnes er utenfor enhver tvil, og det er fremdeles mye som maa gjoeres paa den fronten, men diskriminering er ikke det universelle svaret for alle kvinner som moeter paa hindringer i arbeidslivet, selv om oppfattelser av kjoenn kan komme inn i det.

TS, er du sikker paa at dette ikke er noe som er individuelt? Har det kommet flere nye kvinner og menn inn som du kan sammenlikne med, eller er det bare deg og den ene mannen du beskriver? For om det bare er deg og en annen ny mann som er kommet inn som du kan sammenlikne med, saa er det ikke grunnlag for aa si noe om ulik behandling paa grunn av kjoenn. Ut ifra det du sier saa kan det rett og slett vaere individuelt. Det kan vaere den kvinnelige kollegaen din ikke likte deg saa godt, kanskje hun ikke likte aa bli spurt om hjelp, kanskje hun foelte seg truet av en ny kvinne der (spes. om hun mener du er penere enn henne f.eks.). Det kan vaere hun likte den nye mannen veldig godt og derfor ville bli kjent med han og vaere ekstra hyggelig. Naar det gjelder sjefen og mannlige kollegaer saa er det ganske vanlig i organisasjoner og arbeidsplasser at menn foretrekker aa sosialisere med andre menn (mange forskjellige forklaringer paa dette), det kan vaere de foeler de har mer til felles med en mann enn med deg. Det trenger ikke noedvendigvis vaere paa grunn av kjoenn, er disse mennene mer vennlige mot hverandre enn med kvinner generelt?

[Rosalie]

Med mindre dette skjer om igjen og om igjen i bedriften, tviler jeg på at det har med noe som helst annet enn kjemi mellom mennesker å gjøre.

[Gjest Ts]

Jeg tror nok ikke jeg vil kontakte likestillingsombudet og kvinnegrupper, nei. Jeg jobber i en nokså konservativ bedrift, og er vel foprsåvidt "moderne konservativ" selv, og regner meg ikke som en feminist. Jeg tar det vel heller som en selvfølge at menn og kvinner har like muligheter og at det er opp til begge kjønn å benytte seg av de mulighetene som ligger der.

Jeg synes de aller fleste menn i bedriften er svært hyggelige med meg. Jeg merker ikke noen kjønnsmessig forskjellsbehandling i forhold til lønn eller andre goder.

Kanskje det rett og slett var tilfelle at hun ene det var snakk om ikke likte meg, men at hun likte han nye, og at det var hardt for meg å tåle at noen så åpenbart ikke liker meg. Jeg er vel bare ikke vant til det. Jeg synes selv at jeg har vært hyggelig med hun det gjelder, men hun har knapt hilst tilbake og jeg synes nok at hun ser sur og misfornøyd ut hver gang jeg er i nærheten. Hun stråler derimot opp med en ny mannlig kollega. Vel, vel...jeg får slutte å hilse på henne da, i og med at hun knapt gidder å hilse tilbake.

Jeg kan vel ikke hevde at jeg blir forskjellsbehandlet...men jeg er ny og føler at jeg ikke kan så mye. Det føles av og til ut som om et par av de mannlige kollegene på avdelingen snakker best med han nye. Med meg var de mer skeptiske og stilte ikke de samme spørsmålene som han nye får. Generelt sett og bak i tid (og i offentlig sektor) gikk jeg for å være positiv, utadvendt og rolig, men her i privat sektor er det kanskje litt andre spilleregler, så vet ikke jeg...

[Gjest Tigress]

Trur du har litt lite samanlikningsgrunnlag til å konkludere med at det har med kjønn å gjere.

Sjølv snakkar eg generelt sett mykje betre med menn enn med kvinner, men det har med interesser meir enn diskriminering å gjere.

[Gjest TS]

Trur du har litt lite samanlikningsgrunnlag til å konkludere med at det har med kjønn å gjere.

Sjølv snakkar eg generelt sett mykje betre med menn enn med kvinner, men det har med interesser meir enn diskriminering å gjere.

Som jeg skrev i innlegget over ditt, så er jeg enig med deg.

Jeg skrev altså at jeg ikke føler meg diskriminert.

[Fluffie]

Jeg tror nok ikke jeg vil kontakte likestillingsombudet og kvinnegrupper, nei. Jeg jobber i en nokså konservativ bedrift, og er vel foprsåvidt "moderne konservativ" selv, og regner meg ikke som en feminist. Jeg tar det vel heller som en selvfølge at menn og kvinner har like muligheter og at det er opp til begge kjønn å benytte seg av de mulighetene som ligger der.

Jeg synes de aller fleste menn i bedriften er svært hyggelige med meg. Jeg merker ikke noen kjønnsmessig forskjellsbehandling i forhold til lønn eller andre goder.

Kanskje det rett og slett var tilfelle at hun ene det var snakk om ikke likte meg, men at hun likte han nye, og at det var hardt for meg å tåle at noen så åpenbart ikke liker meg. Jeg er vel bare ikke vant til det. Jeg synes selv at jeg har vært hyggelig med hun det gjelder, men hun har knapt hilst tilbake og jeg synes nok at hun ser sur og misfornøyd ut hver gang jeg er i nærheten. Hun stråler derimot opp med en ny mannlig kollega. Vel, vel...jeg får slutte å hilse på henne da, i og med at hun knapt gidder å hilse tilbake.

Jeg kan vel ikke hevde at jeg blir forskjellsbehandlet...men jeg er ny og føler at jeg ikke kan så mye. Det føles av og til ut som om et par av de mannlige kollegene på avdelingen snakker best med han nye. Med meg var de mer skeptiske og stilte ikke de samme spørsmålene som han nye får. Generelt sett og bak i tid (og i offentlig sektor) gikk jeg for å være positiv, utadvendt og rolig, men her i privat sektor er det kanskje litt andre spilleregler, så vet ikke jeg...

Det er nok litt andre spilleregler. Om det er en typisk konservativ arbeidsplass der det kanskje ikke er saa veldig mange kvinner (og saerlig ikke i de mer 'viktige' stillingene) saa er det ikke uvanlig at det er hardere aa vaere en kvinne enn det er aa vaere en mann, og mange kvinner vil ogsaa akseptere at det er slik det skal vaere. Det er ikke usannsynlig at den kvinnen har et eller annet imot deg, saerlig ikke om det er mulig hun oensket din stilling og ikke fikk den, eller hun foeler hun faar mer konkurranse fra deg.

Det er ofte lettere aa vaere kvinne i det offentlige, kanskje med unntak av noen veldig mannsdominerte sektorer, siden det er viktigere for det offentlige aa framstaa som et godt eksempel enn det er for private bedrifter. Saerlig i det private maa nok kvinner yte en del ekstra for aa bli tatt like serioest som menn.