Hvordan klare seg uten venner?

[Gjest liss]

Hei.

Jeg og samboeren min har vært sammen i 5 år. Vi har et barn sammen. Gode jobber, hus og bil. Vi har det meste, bortsett fra felles venner.

Jeg har mange venninner, han har noen " kamerater " som kun ringer når de trenger hjelp til noe. Å det er helt sant, hører aldri fra dem ellers...

Vi blir aldri bedt med på noe i sammen, så ja, vi sitter alltid hjemme.

Vi snakker mye om dette, og klarer ikke å forstå hva som er galt med oss. Vi er jo alltid hyggelige,hjelpsomme, blide osv..

Det å ikke ha noe form for sosial omgang med andre er også ødeleggende for forholdet. Vi er mye lei oss fordi vi blir så ensomme.

Kjærligheten oss i mellom er der, men den blir litt borte når man er trist og lei seg for dette.

Samboeren min føler at han ikke er i stand til å prate med andre voksene mennesker, på jobben feks. Han ber folk hjem, men det dukker aldri opp noen. Han har kun meg å prate med, og føler vel at han blir litt små rar av det..

Blir jeg bedt med på noe av mine venninner, så sier jeg som oftest nei. Det er mange grunner til det. Tenker på samboeren min, at han skal sitte alene hjemme bestandig, og jeg skulle heller ønske at det var han som ble bedt med på noe.

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg eller vi skal løse dette problemet. Det å aldri ha noe å se frem til, glede seg til... alle andre forteller om hva de har gjort og skal gjør... men vi... vi var hjemme...

Er det noen som har noen råd til meg?

Hva kan vi gjøre for å klare oss uten venner?

[Gjest Gjest]

Kan du ikke invitere dine venninner hjem til deg, og be dem ta med kjærestene sine? Så kan samboeren din bli kjent med typene til venninnene dine, og dere kan gå ut sammen?

[Gjest Gjest]

Hvorfor kan ikke samboern din bli med når du skal gjøre noe med venninner? Ikke hver gang, selvsagt, de fleste setter pris på å møtes på tomannshånd også, men av og til, og f eks på fester, middager, noen kinoturer og sånt? Dere kan jo også invitere dine venner hjem. Jeg synes det er greit å kunne treffe folk sammen med samboern min, selv om vi i stor grad beholder hver våre venner.

[Gjest liss]

De venninnene jeg har som kommer på besøk er single. De med type regner ikke oss som gode venner, selv om vi har vært venninner siden vi gikk i bleia. Gjør ikke annet enn å invitere, men blir aldri bedt med på noe tilbake, og ikke kommer de heller. Så nå i disse dager så har jeg bestemt meg for å kutte de ut.. Er så lei av å bare gi og aldri få noe tilbake!

[Gjest liss]

Hvorfor kan ikke samboern din bli med når du skal gjøre noe med venninner? Ikke hver gang, selvsagt, de fleste setter pris på å møtes på tomannshånd også, men av og til, og f eks på fester, middager, noen kinoturer og sånt? Dere kan jo også invitere dine venner hjem. Jeg synes det er greit å kunne treffe folk sammen med samboern min, selv om vi i stor grad beholder hver våre venner.

Jeg tar han med de gangene jeg blir med. Men som han sier, bare dra og kos deg. Jeg trenger egene venner.. Å det skjønner jeg..

[Vera Vinge]

Har ikke han også ansvar selv for å ha egne venner? Jeg tenker, når du takker nei til invitasjon fra dine venninner fordi du ikke vil at han skal sitte alene, tar du mye av ansvaret for at han har færre venner enn deg. Jeg sier ikke at man skal ut og fly hele tiden, men det må da være greit at du kan treffe venninner alene en gang i blant? Kanskje han selv må endre strategi for hvordan han kommer i kontakt med folk. Er det noe han kunne tenke seg å begynne med - en hobby f.eks. hvor man kan treffe noen?

Disse kameratene hans som i følge deg bare ringer når de vil ha hjelp. Ringer ham dem noen gang? Selv om det ikke er bra at de bare tar kontakt når de vil ha hjelp, kan det jo likevel være at mannen kan ha det hyggelig sammen med dem utenom disse tilfellene, men at han må begynne med å ta kontakt selv. Om han har trukket seg unna, kan det fort bli sånn at de ikke tar kontakt kun for det sosiale, fordi de har gitt opp den delen?

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg merker på min omgangskrets, at det er flere og flere som etablerer seg. Tidligere var det mest sånn at jeg traff mine venner og mannen traff sine. Ettersom flere av dem har fått kjærester og samboere med tiden, er det nå mer naturlig å treffes alle sammen. Kanskje noe sånt vil skje med dine venninner etter hvert? Det er en fattig trøst nå da, men jeg kom bare til å tenke på det.

[Gjest Gjest]

Et forslag er å finne en hobby, kanskje en interesse dere deler ? Melde seg inn i en klubb, delta på kurs e.l. for noe dere synes er spennende? Da kan dere møte og knytte kontakter med andre Og dere blir ikke sittende hjemme.

[Gjest Betty89]

Vi har det som dere to.. bare at vi ikke har noen kontakt med vennene våres! Så vi holder somregel hverandre med selskap...

[Gjest missLady]

Jeg hadde valgt å starte med en hobby, hva om han starter med noe som interesserer han, da er det lett å finne venner! Om han liker jakt, finnes det jaktgrupper, der man møter andre med like interesser. Da er det kanskje lettere å finne venner?!

Og synes ikke du skal si nei til dine venner fordi han ikke han noen nå! Hva om han finner venner en dag, men da har allerede du klart å skyve dine bort..

[onyx]

Blir jeg bedt med på noe av mine venninner, så sier jeg som oftest nei. Det er mange grunner til det. Tenker på samboeren min, at han skal sitte alene hjemme bestandig, og jeg skulle heller ønske at det var han som ble bedt med på noe.

Jeg tar han med de gangene jeg blir med. Men som han sier, bare dra og kos deg. Jeg trenger egene venner.. Å det skjønner jeg..

Dette er vel en av de beste "oppskriftene" på "hvordan bli kvitt venninnene". Det er utrolig dumt av deg å si nei og bare gå om du kan ta med samboeren din! Ihvertfall en av dere må da klare å gå ut og få litt sosial kontakt, det hjelper ikke om dere begge sitter hjemme og stirrer i veggen!

Og dere kan da gjøre ting sammen? Gå på kino, kafé, lørdagstur til byen, turer, trening etc?

[No Shorty]

Det er ikke like lett å starte med en hobby når man er student heller... Nå er det bare et år igjen av studiene og da flytter vi, og derfor ser ikke forloveden min noen vits i å gå ut å skaffe seg mange venner, for han kommer jo bare til å ha dem i et år... Jeg er forsåvidt enig, men jeg skulle gjene likt å se han ha noen kompiser som han kunne finni på noe med... Samboeren er glad i både modelljernbane, modellbilbygging og fjernstyrt bensinbil, og vi har funnet klubber for minst to av de tingene, men "det er jo bare et år igjen"...

Venner kommer jo å går hele tiden, så hvorfor ikke bare ha noen for et år, og så miste kontaktem med dem, hvis de ikke var "meant to be"...?