Katt som ikke liker kos

[Gjest Gjest]

Var med mammaen min da hun skulle plukke ut en kattunge for ca 4 uker siden. Katten er nå nesten 4 mnd. katten var veldig tynn og vi fant fort ut at den hadde ringorm. Vi ga den kur og har vel fått ut det meste. Hun har lagt på seg og er mye mer aktiv nå enn det den var den første uka.

MEN,den er litt rar for når vi prøver å klappe/stryke den så smyger den seg unna. Hun gjør seg flat og smyger seg unna hånden vår. Akkurat som om hun synes det er veldig ubehagelig. Om hun ligger og slapper av så går hun vekk om vi prøver å kose med henne. Om hun sover,da går det greit å klappe henne.. Ellers så følger hun etter oss om vi går ut og ser ut til å trives. Legger på seg og er veldig leken. Katten er født på en gård og har oppholdt seg i fjøs med kattemoren. Er den kanskje bare ikke vant til kosing og klapping??

Noen som har noen tips?

[Gjest antigartner]

Noen katter bare er sånn, og forandrer seg ikke.

Noen i min familie har en slik pus. De er skikkelig tussete etter katter, og har veldig dyretekke, men det hjelper ikke. Katten bare smyger unna. Likevel, katten virker helt tilfreds med å ha det slik. Den ser sunn og frisk ut, og kommer og går temmelig regelmessig som så mange andre katter.

[Gjest Gjest]

Vi har to katter. En hunnkatt vi fant på gaten med to kattunger. Hun liker ikke å bli kost med, bare med lillebroren min. Men hun vil nok aldri forandre seg.

Senere det året fikk hun en kattunge til. Denne er helt tussete etter kosing og klapping. Ligger alltid og breier seg på avisen vår om morgenen. Men er selvfølgelig like glad i begge kattene! Det er bare å finne seg i det. Kan ikke tvinge en katt til å kose. Da bør du ikke ha katt.

[pittie]

hvor kosete de er har endel med hvor mye kjærlighet de fikk når de var små å gjøre.

[MiniMjau]

Det kan jo hende at katten plutselig en kveld kommer i fanget og vil kose. Kosing skjer på kattens premisser. Noen katter er bare ikke så veldig kosete. Kanskje den ikke har vært vant til noe særlig kos...

[Midus]

Den ene katten vår var veldig lite begeistret for kos da hun var mindre. Men etterhvert har hun myknet opp. Vi har lagt mye arbeid ned i å få henne til å komme til oss, friste henne med leker (hun er veldig nysgjerrig) og sånt.

Hun er fortsatt ingen "fangkatt", og vil neppe bli det heller. Når vi løfter henne blir hun lettere krakilsk og flakser som en gærning. Men med en gang vi setter henne ned, stryker hun seg inntil beina våre og vil ha kos. Så lenge alt skjer på hennes premisser og hun føler hun har kontroll, er hun fornøyd.

Men det har tatt nesten 3 år å få henne på det stadiet hun er nå, så ting tar tid

Som noen andre her sa, så kan det ha stor betydning hva slags erfaring katten har hatt med mennesker de første månedene av sitt liv. Hvis pusen ikke har hatt noe særlig erfaring (bodd på låven med mora), kan hun ha blitt sky av det.

Vær tålmodige og prøv å få henne til å komme på dens egne premisser. Lek med katten og prøv å klapp samtidig, da er den fokusert på flere ting, og opplever kanskje nærhet til dere uten at den er klar over det og venner seg ubevisst til det

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[AnetteR]

Katter har ulik personlighet. Enkelte liker ikke kos så godt. Hva de er vant til fra de er små har litt å si,men er ikke avgjørende. Største kosekatten jeg har hatt hadde en fryktelig tøff start på livet og kom til oss som omplasseringskatt.

Jeg ville vært tålmodig, og latt katten komme til dere på egne premisser. Du kan også godt stryke den over ryggen når den får mat, da forbinder den berøring med noe positivt. (dvs. om den aksepterer det. Gjør det katten usikker ville jeg latt være.)

[Gjest Gjest]

Vår katt er også omtrent som den Midus beskriver. Han vokste opp med løskattmor og hadde ikke kontakt med folk før han var 2-3 måneder, så han var nokså sky i begynnelsen. Etter hvert har han blitt gradvis mer kosete, vi synes vi ser atferdsendringer til mer tillitsfull og kjælen fortsatt etter over fire år, men han legger seg aldri i fanget vårt. Derimot kan han godt ligge inntil oss under eller over dyna, og han er både kontaktsøkende, kjælen og sosial.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg ville bare si at om en katt er kosete eller ikke behøver ikke å ha noe å si for hvor trygg den er. Min forrige katt, som ble 17 år, kan jeg ikke huske kom på fanget eller smøg seg rundt beina mine EN gang for å få kos. Derimot var han gjerne mottakelig for kos når jeg kom til han. (Kanskje han aldri rakk å komme.. ? ). Men maken til snill og god katt skal man lete lenge etter. Han hadde liksom bare andre måter å vise kjærlighet på (vanskelig å forklare det der..)

Line, som jeg har nå, kommer heller ikke så ofte for å få kos nå. Hun gjorde det mye da hun var liten, men jeg har tenkt på om det også kunne ha noe å gjøre med at de da var 2 puser, og hadde litt konkurranseinnstinkt overfor meg. Kom den ene, så kunne du være sikker på at den andre kom og la seg OPPÅ nr 1!

En gang måtte jeg ha "pusevakt" til henne i 2 dager, og hun bodde hos en venninde. Da hun kom hjem var hun helt ekstrem. Hun lå i fanget mitt non stop i 3 dager, bare avbrutt av tisse/matpauser og ville bare kose. Tydelig redd for å "miste" meg igjen.

Så, en katt kan godt være både trygg, glad i eieren sin og ha et veldig godt puseliv uten å være så kosete!

Aurora

[SummerJoy]

Er langt i fra alle katter som er kosete! Sånn er det bare.

De er selvstendige vesener og liker seg ofte for seg selv, i motsetning til hunder som er flokkdyr.