Kan jeg noensinne

[Gjest Uinnlogget]

Er helt fortvilet, forholdet går bare i stup bratt bakke nedover. Kan det være håp at jeg kan elske ham igjen? Forholdet vårt har riktignok skrantet over tid, jeg har vært skuffet over ham at han ikke har stilt opp med foreldremøter, henting av datteren min fra før bl.a. Det siste året såret han meg skikkelig da han hadde eksen med familien her på middag uten å spørre om det var greit for meg først. Vi kjøpte oss ei hytte og jeg trodde vi skulle eie den sammen frem til han ba meg bli med i banken for å underskrive på lånepapirer. Der blir jeg konfrontert med å skrive under som kausjonist på huset vårt, kun for at han skulle få bedre rente! Gikk derfra i frustrasjon og sinne!

Jeg har vært lei av å være lei meg og begeret rant over da han dro på en utenlandstur på 10 dager som begge var bedt med på og vi var enige om å ikke bli med pga mangel på barnepike. Og det 2 dager før avreise.

Da sa jeg at nå måtte han velge, og det mente jeg. Men han dro og bare flåste av meg.

Etter det har følelsene mine nesten sluknet helt. Jeg orker ikke at han tar på meg eller kysser. Sex har vi kun hatt når jeg har vært full. Vet det er kjipt, men jeg har ikke lyst, vemmes bare når han tar på meg.

Så klart gutten har noen gode sider også ettersom jeg har vært sammen med han i 13 år. Har lyst til å gå, men vi har barn sammen og jeg lurer på om noen har vært i liknende situasjon og blitt glad i mannen igjen. Jeg kan ikke bare skru de på igjen. Har ikke noen tro på at terapi kan hjelpe her. Følelsene mine er borte. Glad i ham er jeg, men elsker ham ikke.

Har vært hos en synsk terapeut, hun "så" et brudd.... Hjelp

[Paladin]

Det ser ikke ut til at samboeren din respekterer deg. Gjentatte ganger gjør han ting uten å tenke på hva du ønsker og hva du føler. Han tar deg for gitt og gjør det som passer ham uten å bry seg om dine behov. En slik mann hadde ikke jeg giddet å brukt mere tid på.

Det er direkte uhørt å dra deg ned til banken for å signere papirer som kausjonist uten engang å ha diskuteret det med deg. Han regnet vel med å ta deg på sengen i banken slik at du ville bli så forfjamset at du skrev under for å unngå en scene. Heldigvis gikk du ikke i fella og skrev under.

Å invitere eksen med familie uten at du vet om det er også helt på trynet. Det er tydelig at han ikke bryr seg om at han ydmyker deg. Han regnet vel med at du ville si nei om han spurte så da var det bedre å invitere dem uten din viten for man kan jo ikke kaste ut inviterte gjester når de akkurat har kommet.

Det er også drøyt av ham å dra på utenlandstur alene og la deg ta deg av barnepass når dere har begge bestemt at dere ble hjemme fordi dere ikke fant barnepike. HAN hadde lyst på den turen, men glemmer at du også kunne hatt lyst til å dra. Han skal ikke ofre noe så han drar allikevel og så kan du ordne opp hjemme. Det er reinspikka egoisme.

Jeg tror han ser på seg selv som sjefen i forholdet og at du er en som føyer ham i ett og alt.

Jeg er ikke tilhenger av å anbefale folk å sparke ut partneren sin, men i dette tilfelle tror jeg ikke det ville være så dumt. Grunnen er at dette er gjentatte handlinger som tydeligvis viser at han ikke respekterer deg. Dette kommer ikke til å bli bedre etter en skikkelig samtale.

Jeg tror barna har det bedre av å leve med foreldrene som lever ii to separate hjem enn å måtte se foreldrene leve sammen i et iskaldt forhold. Å holde sammen for barnas skyld tror jeg kan skade dem mer enn man aner. De er flinke til å se at foreldrene ikke har det bra sammen og kan ofte tro at de selv har skylden for dette. Det er vondt å bryte opp etter mange år, men noen ganger er det ingen annen løsning.

Jeg tror at når følelsene slukner slik som her etter mange år så skal det veldig MYE til for å finne tilbake til dem igjen. Da funker det ihvertfall ikke med at kjæresten din ikke respekterer deg og dine følelser. Jeg vet ikke om samboeren din er klar over at du ikke er fornøyd med forholdet og har fortalt ham at du synes han av og til oppfører seg sjofelt og ikke respekterer deg. Kanskje du aller først burde fortelle ham akkurat hva du føler og at om det ikke skjer noe drastisk så er det best å gå hver sine veier. Om han ikke før har forstått alvoret så vil ha forstå det da og da er det en viss mulighet for at han vil prøve å skjerpe seg. Jeg tror imidlertid at det har gått såpass langt at sannsynligheten for å vekke til live kjærligheten igjen ikke er så stor.

Dersom han har fått tidligere varsler og ikke tatt det ad notam så ville jeg ikke nølt med å si at forholdet er over.

Endret 4. august 2008 av Paladin

[Lissi]

Vel om et klarsynt menneske har sett et brudd, betyr det at du skal følge det?? Eller skal du ta et valg selv?

Det høres ikke særlig bra ut måten han behandler deg på.

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort i dette tilfelle.. vanskelig å si. Får ikke høre det positive om han, så slik jeg tolker det nå høres han ut som en respektløs brat!

[Gjest TS]

Paladin, det er akkurat sånn jeg føler og mener,- du må være psykolog.

Så fint skrevet, jeg mener også at han ikke har respekt for meg, og det har jeg sagt til ham.

Han vet godt at jeg sliter med følelsene mine nå, resultatet er at han er meget pågående, ihvertfall intimmessig.

det er enkelte ting jeg har krevd i forholdet, deriblant respekt, holde avtaler gi beskjed i god tid hvis han skal foreta seg noe f.eks kurs møter fjellturer m gutta (som jeg noen ganger har hørt fra andre)

Enkelte alvorlige saker som har skjedd med sønnene hans fra før har jeg som oftest hørt fra hans mor...

Og jeg følger ikke den klarsynte, jeg måtte bare dit for å høre.

skremmende men meste av det var sant.

[Gjest Gjest_Eva28_*]

Slik eg ser det er dette resulatet av "ulv ulv" fenomenet. Det verkar som om om du tidlegare har trua med drastiske tiltak om han ikkje respekterer deg, utan å ha fulgt opp ord med handlling.

Av dei hendingane du rasma opp synes eg det kausjonisttilfellet var det mest graverande. Om han ikkje kan dele ei hytte med deg er det fordi han ikkje ser for seg at de er saman i framtida...

Håpar at ikkje alle dei 13 åra har vore like kjipe, for det er jammen lenge å vere saman.

[Gjest Gjestinne]

Er helt fortvilet, forholdet går bare i stup bratt bakke nedover. Kan det være håp at jeg kan elske ham igjen? Forholdet vårt har riktignok skrantet over tid, jeg har vært skuffet over ham at han ikke har stilt opp med foreldremøter, henting av datteren min fra før bl.a. Det siste året såret han meg skikkelig da han hadde eksen med familien her på middag uten å spørre om det var greit for meg først. Vi kjøpte oss ei hytte og jeg trodde vi skulle eie den sammen frem til han ba meg bli med i banken for å underskrive på lånepapirer. Der blir jeg konfrontert med å skrive under som kausjonist på huset vårt, kun for at han skulle få bedre rente! Gikk derfra i frustrasjon og sinne!

Jeg har vært lei av å være lei meg og begeret rant over da han dro på en utenlandstur på 10 dager som begge var bedt med på og vi var enige om å ikke bli med pga mangel på barnepike. Og det 2 dager før avreise.

Da sa jeg at nå måtte han velge, og det mente jeg. Men han dro og bare flåste av meg.

Etter det har følelsene mine nesten sluknet helt. Jeg orker ikke at han tar på meg eller kysser. Sex har vi kun hatt når jeg har vært full. Vet det er kjipt, men jeg har ikke lyst, vemmes bare når han tar på meg.

Så klart gutten har noen gode sider også ettersom jeg har vært sammen med han i 13 år. Har lyst til å gå, men vi har barn sammen og jeg lurer på om noen har vært i liknende situasjon og blitt glad i mannen igjen. Jeg kan ikke bare skru de på igjen. Har ikke noen tro på at terapi kan hjelpe her. Følelsene mine er borte. Glad i ham er jeg, men elsker ham ikke.

Har vært hos en synsk terapeut, hun "så" et brudd.... Hjelp

Hva med å spørre han om dere skal gifte dere også se hva han svarer??

[Gjest TS]

Hva med å spørre han om dere skal gifte dere også se hva han svarer??

Det var teit. Hvis jeg skal spørre om det skal det vel være fra hjertet?

[Gjest Betty89]

Du bør gå ifra ham, og ikke ta han tilbake viss ikke han BØNNFALLER og legger seg flat! Han vet trolig nokk han har deg... og det må du gjøre noe med.

[Paladin]

Paladin, det er akkurat sånn jeg føler og mener,- du må være psykolog.

Så fint skrevet, jeg mener også at han ikke har respekt for meg, og det har jeg sagt til ham.

Han vet godt at jeg sliter med følelsene mine nå, resultatet er at han er meget pågående, ihvertfall intimmessig.

det er enkelte ting jeg har krevd i forholdet, deriblant respekt, holde avtaler gi beskjed i god tid hvis han skal foreta seg noe f.eks kurs møter fjellturer m gutta (som jeg noen ganger har hørt fra andre)

Enkelte alvorlige saker som har skjedd med sønnene hans fra før har jeg som oftest hørt fra hans mor...

Og jeg følger ikke den klarsynte, jeg måtte bare dit for å høre.

skremmende men meste av det var sant.

Jeg er nok "dessverre" (eller kanskje heldigvis vil noen si ) ingen psykolog. Isåfall måtte det være en hobbypsykolog. Men fra spøk til alvor, jeg bruker bare sunn fornuft for å analysere situasjonen.

Det er flere andre her på KG som utmerker seg med gode analyser av en situasjon samt har livserfaring nok til å gi veldig gode råd. Det er vel kanskje en av grunnene til at noen åpner sjelen sin her og forteller om det de strir med. De vet at på dette forumet får man ofte saklige og konstruktive svar som kan hjelpe. Det finnes selvsagt noen som ikke er så veldig konstruktive, men de er i mindretall i motsetning til de fleste forum hvor saklige debatter er omtrent umulig.

Jeg synes det er rart at kjæresten din er veldig pågående intimmessig når han vet du sliter med følelsene. Det er jo den motsatt at hva som trengs for å lege problemene slik at du kan finne tilbake følelsene igjen. Du vil jo bare hele tiden bli minnet på alt som er galt om han hele tiden maser om å "få seg noe". Da økr risikoen for at det går galt.

Hadde han vært smart så hadde han lagt slike drifter på hylla og heller latt deg ta initiativ til å være intim når du føler for det. Da blir det ikke noe press. Istedet skulle han gjort ting du setter pris på (hjelpe til mer, invitere på tur (om enn bare i skogen) etc.). Han må vise at han ikke er så dårlig som du er redd for og "vinne" deg tilbake på nytt slik han måtte da dere knapt kjente hverandre.

Samtidig må han innse at han har oppført seg dårlig mot deg. Min erfaring med kvinner er at hun aldri helt kommer over et problem dersom ikke mannen tar inn over seg at han har såret henne og vil aktivt arbeide for å forandre på det som ikke er bra. Det hjelper ikke med roser og fine gaver for å si unnskyld for at man har gjort noe dumt uten at man samtidig viser at man forstår hennes såre følelser og vil gjøre sitt beste for å unngå at det skjer igjen.

Det du ønsker av ham burde vært en selvfølge i et samboerskap. Man holder alltid avtaler og dersom det skulle dukke opp noe som snur opp ned på en avtale så ringer man og forteller om det og passer på å ordne et stort plaster på såret. Jeg synes også det er en selvfølge at man kontakter samboeren for å si hvor man er og når man forventes å komme hjem. Hvis man ikke vet kan man si at man er hos *** og det vil bli sent så bare gå og legg deg før jeg kommer hjem.

Jeg synes til og med at det burde være en selvfølge å fortelle på forhånd om avtaler man gjør slik at samboeren kan legge sine egne planer. F. eks. kan mannen si at noen kompiser har lyst til å møtes for å se på VIF kamp på TV over noen øl. Da vet kona det og kan kanskje ordne sin egen avtale med venninner etc.

Det handler kort og godt om å ha respekt for hverandre. Det er ikke snakk om å kontrollere den andre. Jeg går aldri i detaljer når kona mi sier hun skal dit eller dit. Det holder for meg å vite at hun har noe hun ønsker å gjøre og at hun kanskje kommer hjem senere enn vanlig. Da kan jeg ordne mitt.

Om kjæresten din ikke er komfortabel med å holde avtaler og fortelle hvor han er så burde han kanskje heller leve som singel.

Men det er ikke alltid like lett å forstå ens kvinnelige samboers såre følelser og frustrasjoner. For mannen må faktisk forstå AT han har har gjort galt. Uheldigvis har endel kvinner en tendens til å "brenne inne" med sine frustrasjoner istedet for å fortelle mannen i klartekst hva hun ikke er fornøyd med. Mange menn går etter nesa og responderer på det som de ser og hører. De mangler den samme intuisjonen og følehornene som kvinner har for å sense hva som er galt. Man må kunne tolke ansiktsuttrykk, kroppsspråk, tonefall etc. for å forstå hva en kvinne egentlig mener. Hun kan svare at alt er bra om en mann spør om noe er galt, men måten hun sier det på viser at masse ikke er bra.

Så mitt råd til kvinner som sliter med menn som ikke forstår hva de ikke er fornøyd med burde istedet fortelle mannen det i klartekst, helst på en konstruktiv måte. Det funker dårlig å si at du er fullstendig udugelig til å gjøre .... Da er det bedre å si at du er veldig flink på mange områder, men på ... området så har jeg noen tips til hvordan det kan gjøres bedre.

Endret 6. august 2008 av Paladin