Prøver og jobb

[Littel Miss W]

Hei,

Jeg har vært fulltidsansatt i 1 1/2 år, om vi vurderer å begynne å prøve. Saken er at om vi antagelig kommer til å flytte til hjemstedet hans når barnet kommer... Blir så usikker om det er best å vente, flytte - og så begynne å prøve...

Jeg vet at det ikke burde spille noen rolle, men får nesten dårlig samvittighet av å tenke på barn - ovenfor jobben liksom - speiselt siden vi vurderer å flytte også...

Jeg lurer på hvor lenge dere har vært i jobbene deres? Har dere dårlig samvittighet?

[Gjest Gjest]

Jeg skal begynne i ny jobb om to uker og er blitt gravid etter at jeg fikk jobben. Har kjempedårlig samvittighet, men er samtidig kjempeglad over å endelig være gravid (etter to års prøving).

Vi hadde akkurat blitt henvist til prøverør og har som sagt prøvd lenge, så vi tenkte ikke en gang på å "pause" prøvingen nå som jeg hadde fått ny jobb.

Dette har jeg tenkt å forklare min nye sjef når jeg etter hvert blir nødt til å fortelle ham om graviditeten, så da håper jeg han forstår.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

kjære deg, du bør ihvertfall ikke ha dårlig samvittighet, siden du har jobbet så lenge.. slik er det når firmaer ansetter fruktbare kvinner. dette er noe de vet og forstår er heelt normalt.. det er vel ingen som ønsker å starte for sent, spessielt når man får sin første.. dessuten er det alle kvinners drøm, det å få barn! det er en gave, og ingen synd! hvis de ikke klarer å glede seg over denne nyheten når du blir det så hadde ihvertfall ikke jeg ønsket å jobbet på et slikt sted.. dessuten hører man om folk som prøver i lang tid, opp til et år eller fler... da blir jeg redd...

jeg for min del ønsker 3 barn

jeg er mer som hun forrige som skrev her, akkuratt begynt i ny jobb etter lang utdannelse.. jeg satt meg egentlig som mål at jeg skulle vente med å bli gravid etter utdanningen og etter jeg hadde jobbet et år.. MEN jeg føler at det begynner å bli på tide, og jeg er så verpesyk at jeg tenker ikke på annet om dagen! men jeg får så dårlig samvittighet for sjefen, FORDI jeg ikke har jobbet mer enn en måneds tid.. aldri hatt så stor inntekt før, men det er vel derfor folk studerer til tross for fattighetsgrensa når man studerer.. men det frister mer med et barn nå enn disse pengene!

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. hadde jeg vært fast ansatt hadde jeg gjort det, men jeg går på vikariat og håper jo på fast etter kontrakren har utløpt.. for er jeg gravid er det ikke sikkert de ønsker å ansette meg.

men jeg er på nippet til å drite i det, jeg tenker jo ikke på annet om dagen!

missunner deg som er fast annsatt og jobba 1 og halvt år. du får jo perm penger og kan komme tilbake etter endt perm dersom dere ikke har flytta...

[Littel Miss W]

Det er mye sant i det dere sier, så for prøve å vrenge om tankesettet mitt litt...

Føler liksom det er så mye bedre å bli gravid i den jobben jeg er i dag fremfor i ny jobb, samtidig som det er skummelt å gå ut i permisjon uten å ha en jobb å komme tilbake til...

Men, jeg skal vri tankesettet. Å dersom man har signert en kontrakt, og blir gravid i oppsigelsetiden i gammel jobb - så skjer vel det egentlig hele tiden...