Hvor vanlig er separat økonomi?

[Gjest Gjest]

Ja, tittelen sier sitt...

[Supramundane]

Jeg kan ikke si noe om hvor vanlig det er, men vi har det ikke i alle fall. Det ville vært helt feil for oss.

[Gjest StockDama]

Mener du samboere eller gifte?

Er vel mer vanlig hos samboere enn gifte.

[Gjest ts]

Par, generelt. Samboere så vel som gifte.

[Gjest Gjest]

Det spiller vel ingen rolle hvor vanlig det er? Dere må bare bestemme selv hva dere vil ha, og hvordan dere vil gjennomføre det. Det er jo ikke akkurat noen heksekunst å dele på utgifter? Man betaler en regning eller utgift, og får igjen halvparten av den andre der det er aktuelt? Separat økonomi er jo en helt naturlig ting, man er jo individer med (stort sett) egen lønn selv om man bor sammen. En felles brukskonto hadde i hvert fall vært helt unaturlig for meg. Men igjen, dette må man bestemme selv, og hva andre par gjør betyr da nada?

[Gjest Gjest_caskr_*]

Leste et eller annet sted uten å kunne oppgi kilde, at stadig flere har det.

Men nei, det spiller ingen rolle hva andre har. Jeg forteller ikke andre par hvordan de skal styre økonomien sin, og forventer det samme fra dem.

[Kara W]

Før vi giftet oss hadde vi separat økonomi. Da delte vi på utgiftene, slik at vi hadde hvert vårt "ansvarsområde". Jeg betalte strøm, han betalte husleie osv. Det resulterer jo i at vi betalte forskjellig, men det passet best for oss da.

Hvis man først skal få igjen halvparten av hver regning og passe på at begge betaler like mye, synes jeg det er mye bedre med en felles konto for felles utgifter. Nå har vi hver vår lønnskonto, som vi bruker til private ting, og så overfører vi et fast beløp hver måned til felleskontoen, som går til mat, strøm, vedlikehold av huset osv. Jeg vet ikke om det betegnes som felles eller separat økonomi, men jeg synes ihvertfall at det er en veldig praktisk måte å gjøre det, så lenge begge tjener någen lunde likt.

[Vera Vinge]

Et par jeg kjenner, har en felles konto i tillegg til sine separate, hvor de setter inn et fast beløp hver måned, som går til husleie, strøm o.l.

Et annet par jeg vet om, skriver opp alle felles utgifter på en lapp på kjøleskapet. De har et oppgjør i slutten av hver måned, hvor den som har betalt mest, får en sum av den andre, sånn at det blir likt. Jeg husker jeg og mannen hadde en lignende ordning i begynnelsen da vi bodde sammen, men ettersom forholdet ble enda mer seriøst og vi også forlovet oss, ga vi blaffen i sånt bl.a. fordi det ble for tungvint. Nå er vi i en situasjon hvor han jobber og jeg studerer en liten stund til, og det blir helt umulig for meg å betale like mye, ettersom vi har kjøpt leilighet og har høyere boutgifter nå.

[Gjest Indo]

Hos oss heter det våre penger, ikke mine og dine. Vi ser på all inntekt som felles, og det spiller ingen rolle hvilken konto regninger betales fra. SLik er vi begge vant til hjemmefra, og det er derfor helt naturlig for vår del..Hadde ikke orka å skulle holde styr på hvem som betaler hva, hvem som skylder den andre penger osv.

[Gjest Metal Gear]

Mellom to mennesker, er det nesten totalt umulig at begge bærer lasten like mye. Det er alltid en som gir netto og en som får netto. Er skjevheten for stor, vil det oppstå misnøye.

Med felles økonomi i ekteskapet, deles fellesutgiftene likt, men da deler dere også utgiftene med forbruket til hverandre. Dette er et irritasjonsmoment i mange ekteskap. En ting er å gi noen en gave, en annen ting er når noen snylter på deg og tar det som en selvfølge. Hvis dere er to individer med forskjellig grad av sparsomhet, vil dere gnage på hverandre.

Å måtte si ifra om økonomiske ting er ikke alltid hyggelig, det er ikke alle som er komfortable med dette. Og da blir det ofte til at parteren tar seg til rette eller ikke.

Et stort problem i samboerskapet, er når begge ikke har kapital. Hvis den ene f.eks har et hus, og på den måten betaler for husleie, og den andre da betaler for mat, så kan det gi økonomisk balanse, men det gir ikke stillingsbalanse. Den verdien du putter inn i husleie, har du fordel av senere, når du evt. selger huset. Dessuten får du fort krangling om du spiser for mye osv. Det blir utrivelig.

Et stort problem med tanke på kapital, er når du går inn i et ekteskap, og dere går inn med forskjellige verdier uten særeie. Det kan bli pes når dere skilles, og sjansene er store for at dere skilles om vi er ærlige, nå.

[Gjest Metal Gear]

Jeg tror jeg ville foretrukket å gjort det slik at alle faste, felles utgifter, går ut av en konto, som begge betaler inn til i måneden, etter et forhold som en blir enig om på forhånd, og hvor dere blir enige om en halvårig sit-down av rutinemessige grunner, slik at den ene partneren ikke må klage, eller at det blir en kime til utrivelighet. Her kan dere ta høyde for hvem som skal hjelpe hvem, om det skal være 50-50, eller om det skal være privat velferdssponsing etter kommunistisk prinsipp (mener ikke at det er bare negativt, spesielt hvis det er stor forskjell i inntjening).

Dersom den ene har kapital (hus, leilighet), så tjener den andre på spart husleie i måneden, og dette kunne dere ha tatt høyde for, men skal stemingen være god, må mannen eller dama få betale en veldig billig husleie.

At det er en åpen tone om hvilke fordeler og ulemper dere har av hverandre, virker kanskje både gjerrig og uromantisk. Men det sparer dere for mye negative følelser underveis.

Så kan dere heller bruke av privatkontoen til å gi hverandre en gave eller påskjønnelse når dere føler for det. Tviler på at den sparsomme ikea-sjefen kamprad hadde digget det om kona kjøpte seg minkpels hver jævla uke for penga hans, mens han selv alltid reiste på economy-class.

[Lissi]

Vi har seperat økonomi og det fungerer perfekt for oss. Jeg kan ikke se at dette vil endre seg selv om vi hadde giftet oss.

Vi eier 50% av huset hver. Han har 1,2 i lån og betaler avdrag nå, jeg har 1,3 og betaler ikke avdrag. Vi har hvert vårt lån som blir trukket fra hver vår lønnskonto. Da vi ble sammen hadde jeg enda mer lån (1541.000) og da ville jeg ikke krølle til ting med å slå det sammen. Slik får vi også de rentefradragene vi skal ha, på hver vår selvangivelse. Så den dagen huset selges, eier jeg halvparten. Perfekt.

Vi har en utleiedel i kjelleren hvor vi pr idag får inn 9600,- Dette går på en felles konto som vi begge har kort til. Dette betaler alle våre regninger, mat, hygge og ferier. Blir det tomt der en mnd så betaler vi et likt beløp til fellesen.

Det gjør at jeg har min lønn, han har sin. Kjelleren betaler alt.

Så jeg shopper det jeg vil uten at han ha noe med det, og han kan kjøpe aksjer og kajakker for sine penger:) Noe annet hadde ikke fungert hos oss.

Jeg ville ikke at han skulle spille bort min lønn på aksjer.

Så økonomi krangler vi ikke om:) Det er ingen skjevfordelinger, det er likt:)

Vi tjener omtrent det samme også.

[Malama]

Vanligere enn du tror om du spørr folk hvor mange som har det, for innmari mange har etter definisjonen separat økonomi (betaler en andel til felleskonto, f.eks og har altså resten som "egne penger") men kaller det for "fellesøkonomi".

Vi har fellesøkonomi, det hadde vi som samboende, og det har vi som gifte, og det passer for oss. Dvs, det finnes ingen "mine penger", bare "våre penger", og det fungerer for oss. Men, alle må finne den løsningen som passer for dem, og for svært mange fungerer separat økonomi (gjerne med prosentvis innskudd på felleskonto til regninger, å sitte med kvitteringene og vurdere hvem som spiser mest kvaiar blir for slitsomt for de fleste...) men for oss hadde det bare vært feil. Men for svært mange vil det som for oss er den beste løsningen, være en kilde til konflikt. Så man må bare finne sin egen løsning.

[Gjest Gjest]

Vi er samboere og har ikke felles økonomi. Jeg tjener tre ganger mindre enn ham så det hadde vært urettferdig mot ham om vi skulle dele pengene som han har jobbert for synes jeg. Men han betaler ganske mye mer enn meg både når det kommer til husleie, innkjøp og sosiale gleder funker veldig greit. og den dagen situasjonen snur så er det jeg som er 'the money machine'.

[Rosalie]

Et par jeg kjenner, har en felles konto i tillegg til sine separate, hvor de setter inn et fast beløp hver måned, som går til husleie, strøm o.l.

Et annet par jeg vet om, skriver opp alle felles utgifter på en lapp på kjøleskapet. De har et oppgjør i slutten av hver måned, hvor den som har betalt mest, får en sum av den andre, sånn at det blir likt. Jeg husker jeg og mannen hadde en lignende ordning i begynnelsen da vi bodde sammen, men ettersom forholdet ble enda mer seriøst og vi også forlovet oss, ga vi blaffen i sånt bl.a. fordi det ble for tungvint. Nå er vi i en situasjon hvor han jobber og jeg studerer en liten stund til, og det blir helt umulig for meg å betale like mye, ettersom vi har kjøpt leilighet og har høyere boutgifter nå.

Vi har det som sistnevnte par i dette innlegget. Passer oss brillefint. Skjønt jeg har nå tenkt å foreslå løsningen som Vera Vingle og mannen har, for jeg er lei av å leke finansminister og husøkonom hver måned (jeg som har ansvar for å få alle regninger betalt, ja).

Fullstendig felles økonomi blir jeg kvalm av bare ved tanken. Jeg er IKKE interessert i å få vite hva alle gadgetsene til samboer koster og han trenger slett ikke å vite hvor mye penger jeg bruker på klær og slikt...

[Gjest Gjest]

Vet ikke hvor vanlig det er med helt separat økonomi, og bor man sammen påvirkes jo nesten alltid begges økonomiske situasjon av det. Men vi har ikke fullstendig felles økonomi; vi har hver våre sparepenger (veldig forskjellig hva vi har hatt med oss inn, og hva vi har mulighet for og interesse av å spare) og kontoer - men deler på faste utgifter etter evne/hva vi blir enige om. For oss passer det veldig bra å ha "egne" penger til eget forbruk, kanskje fordi vi uansett ikke sitter igjen med så mye ekstra og det er mulig det ville blitt mer diskusjoner om prioriteringer og forbruk om også disse pengene sto til begges rådighet (jeg vil ha ny bukse mens han ønsker seg nytt skjermkort - og det er bare penger til en av tingene f eks)? I praksis er jo ikke forskjellen så stor mellom vår økonomi og fellesøkonomi, det er vel mest følelsen. Selv om vi skulle få barn og egen bolig (leier pr i dag) tror jeg vi ville beholdt det samme systemet som i dag, og jeg kunne også sett for meg å ha hver vår ulike avtale for huslån om det virket praktisk(slik Lissi33 beskriver), selv om andelen som da går til felleskassa ville blitt vesentlig større enn nå.

Ellers enig i at det ikke spiller noen rolle hvor vanlig den ene eller andre måten er, det viktigste er at begge føler seg komfortable med systemet man blir enige om, og at det er rettferdig.

[Gjest Gjest]

Kan tilføye at vi ikke sitter og regner på hver krone av fellesutgiftene, selv om vi ikke har felleskonto til dette. Vi handler litt om hverandre og overfører penger eller er bevisst på om det blir skeiv fordeling en stund. For oss fungerer dette omtrent knirkefritt, selv om det kanskje hadde vært greit med en felleskonto til faste utgifter, mat o.l.

[LukaFrost]

Jeg synes vi har verdens enkleste løsning.

Vi har en konto der husleie, strøm og internett trekkes fra. I tillegg har vei en konto som vi bruker til mat og ting vi kjøper til felles bruk.

Selvsagt har vi også hver våre konti til sparing og eget forbruk.

[Gjest Fungerer bra]

Det fungerer veldig bra med separat økonomi hos oss. For oss ville det være utenkelig med felles økonomi. Vi betaler alt hver for oss, har hver våre inntekter, hver våre kort og hver våre kontoer. Selvsagt. Fellesutgifter spleiser vi på. Noen fellesutgifter deles etter inntektsprinsippet, dvs. at den som tjener mest betaler en tilsvarende andel høyere av den felles utgiften.

Dermed er vi to individer, med to individuelle lønninger, som deler bo og fellesutgifter. Vi ønsker ikke felles konto...det er så usexy.

[Gjest *nurket*]

Hvis felles økonomi betyr at alle konti er felles, så nei da kommer jeg aldri til å felles økonomi med noen. Felles konti for regninger, huslån, mat og sparing, og separat konti til eget bruk. Setter inn penger på felles konti %vis utfra inntekt.