Dumping av dyr

[Gjest *Mim*]

Sommeren er høysesong for dumping av dyr. Hunder, katter, fisker, you name it forlates i skogen eller dumpes andre steder. Det må jo være mange som gjør det, men jeg har aldri hørt noen innrømme det. Noen som tør her?

Jeg lurer på hvorfor det gjøres, om man ikke har empati eller hva.

[Blåbæret]

Blir så irritert over de som gjør slikt!! Man skal IKKE ha dyr om man ikke har noen plass å gjøre av dem når man skal reise bort. Man må tenke litt lenger før man kjøper seg et dyr.

[Gina T]

blir sjokkert jeg.

for noen uker siden var det en liten puddel dumpet i dette området. Den var sterkt underernært

[mysan]

Utrolig hva folk får seg til...

Jeg kunne aldri ha kastet ut pusene eller vovven for å reise på ferie. Kan man ikke ta dem med, så får man finne noen som kan ta vare på dem.

[Lady La-Laa]

Utrolig hva folk får seg til...

Jeg kunne aldri ha kastet ut pusene eller vovven for å reise på ferie. Kan man ikke ta dem med, så får man finne noen som kan ta vare på dem.

Det er ikke bare når folk skal på ferie at de dumper dyrene sine. Mange dyr blir dumpet og forlatt når "eierene" skal HJEM fra ferie. Folk skaffer seg kattunger og kaniner til å ha på hytta og campingplassen selv om de er fullstendig klar over at ikke har mulighet til å ta med seg dyret hjem i blokkleiligheten sin når høsten kommer. Men det gjør jo ikke så mye, i løpet av sommeren så er jo ikke katten/kaninen så liten og søt lenger likevel, og egentlig så er man jo ikke interessert i å bli bundet av all den tid, stell og kos som dyret vil kreve i mange år fremover heller. Nei, da er det jo mye bedre å slippe ut dyret, stenge døra og reise hjem - og så kan man bare skaffe seg et nytt uskyldig lite dyr til neste år igjen.

Ja, sånn er tankegangen til VELDIG mange mennesker - horribelt!

Hva skjer egentlig i hodene til disse menneskene som har en *bruk og kast* mentalitet ovenfor dyr? Det er så forkastelig at jeg har ikke ord.

De synes det er morro en stund, men når dyret ikke lenger passer med deres planer og behov så er det ikke så nøye lenger... Men hvilken glede de da i utgangspunktet egentlig har av dyret er for meg uforståelig, for et menneske med evnen til å føle empati og kjærlighet vil jo bli følelsesmessig knyttet til dyret og ikke være i stand til å overlate det til sult, kulde og dernest døden.

Om noen av dere uansvarlige dyreanskaffere finnes her inne, så vær så snill: Finn noe annet å lek med, ikke lek med uskyldige dyr!

[mysan]

Merkelig mentalitet. Jeg skjønner ikke at det går an å fungere på den måten.

Ja, Pus har blitt voksen, nå er han fire år, men han er jo Pus. Den samme søte pusen han var da vi hentet ham.. man blir jo glad i dem!?

Jeg vet det er sånn, jeg har hørt det i alle år, men det er totalt uforståelig.

[Gjest Gjest]

Det må jo være mange som gjør det, men jeg har aldri hørt noen innrømme det. Noen som tør her?

Jeg lurer på hvorfor det gjøres, om man ikke har empati eller hva.

Jeg tror ikke du får noen til å innrømme det, for mennesker er utrolig flinke til å rettferdiggjøre sine handlinger og overbevise seg selv om at man har gjort det rette.

Typiske unnskyldninger er:

-vi fant katten hjemløs gående ute. Tok den inn, men nå passer det ikke mer, så slipper den ut der den hører hjemme. Da mener de at de hr gitt katten et godt liv for en periode, og det er bedre enn ikke noe godt liv i det hele tatt. Eventuelt at de tok til seg kattungen fordi naboen truet med å avlive den, og da var det tross alt bedre at man tok den til seg for ett år mener de.

-katten forsvant mens vi var på ferie. Men sannheten er jo at de ikke skaffet kattepass og var borte lenge fra katten. Jeg mener kattepass bør forberedes i god tid, også ved at kattepasser kommer innom noen ganger først for å bli kjent med katten.

-vi ga bort katten til fod/dyrebeskyttelsen ved å sette den utenfor døra deres. Men uten å ha gjort noen avtale. Sannheten er at omplasseringssenteret ikke har plass, og må sette til side å ta inn en annen katt.

-vi synes det er sunt for barnet å vokse opp med dyr. Men vi synes nå det er sunt for barnet å oppleve reising osv. Dvs alt man foretar seg legges opp etter hva man mener er barnets behov, og hvis barnets behov ikke går overens med kattens er det katten som må vike.

-vi ga barnet vårt katt, men hun har ikke tatt godt nok vare på den. Barn skal aldri få dyr, men det er faktisk noen som gjør det slik, og da tar ikke de voksne noe ansvar hvis det skjer noe.

-og så er det selvsagt de som kommer i en vanskelig livssituasjon. Noen av dem venter lengst mulig med å løse problemet og situasjonen blir til slutt så vanskelig at katten blir gående hjemme alene mens vedkommende er på sykehus osv. Jeg mener man allerede før man skaffer seg katt skal tenke gjennom en kriseløsning hvis det skjer noe med en selv som katteeier, dvs gjøre avtale med noen om at de kan ta vare på katten osv.

Så det mest skremmende her er altså at disse katteeierne ikke vil innrømme sitt dårlige kattehold, men de vil klare å rettferdiggjøre det de har gjort. Så tror ikke du får noen her til å innrømme vanskjøtsel av dyr nei...

[Yummy_Mummy]

Sommeren er høysesong for dumping av dyr. Hunder, katter, fisker, you name it forlates i skogen eller dumpes andre steder.

Fisker? Fraktes de i gullfiskbollen ut i skogen? For hvis ikke skulle man jo tro de var døde før de kom ut i skogen...

[Gjest nobilian]

***

Jeg bor på gård og har en tam skogkatt. Når jeg drar på ferie må hun være utendørs/i fjøset/låven. Teller det?

[Gjest herligheten]

Merkelig mentalitet. Jeg skjønner ikke at det går an å fungere på den måten.

Ja, Pus har blitt voksen, nå er han fire år, men han er jo Pus. Den samme søte pusen han var da vi hentet ham.. man blir jo glad i dem!?

Jeg vet det er sånn, jeg har hørt det i alle år, men det er totalt uforståelig.

Det samme gjelder pusen min, jeg syns ikke den er mindre søt fordi om den har blitt voksen.

Et av mine første barneminner er fra da familien min leide leilighet på en gård, jeg flyttet derfra da jeg var fire år. Det var mange "villkatter" på gården og jeg husker at sønnen på gården kom opp med en sekk med kattunger som skulle druknes i elven. Jeg syntes tydeligvis at dette var så fælt at jeg husker det den dag i dag - jeg som en gang løp ut i snøen barføtt da pusen min falt/hoppet ut av vinduet mens vi fortsatt bodde på gården. Å pusen min. Nei, jeg får meg ikke til å forstå at det er mulig å gjøre noe sånt. Du skaffer deg ikke dyr før de er klar for å ha ansvaret fram til de dør.

[Gjest eline]

Det er ikke bare når folk skal på ferie at de dumper dyrene sine. Mange dyr blir dumpet og forlatt når "eierene" skal HJEM fra ferie. Folk skaffer seg kattunger og kaniner til å ha på hytta og campingplassen selv om de er fullstendig klar over at ikke har mulighet til å ta med seg dyret hjem i blokkleiligheten sin når høsten kommer.

Jeg skulle virkelig likt å hatt en times samtale med et menneske som kan få seg til å gjøre slikt. Bruk og kast-mentalitet av dyr må tyde på større empatisk brist. Men det er mange narsissister og folk med antisosiale trekk der ute, og disse mangler faktisk empatisk evne. Så på den måten er jeg ikke overrasket over at så mange dyr blir mishandlet og "dumpet". Men skulle gjerne likt å stilt endel spørsmål til slike dyremishandlere, og fått innsikt i hvordan de ressonnerer rundt oppførselen sin.

[Gjest *Mim*]

***

Jeg bor på gård og har en tam skogkatt. Når jeg drar på ferie må hun være utendørs/i fjøset/låven. Teller det?

Det er i alle fall det nærmeste vi har kommet.

[Gjest dumping gjest]

Katta vår telles sikkert med i statestikken:

Vi bor i et boligfelt nær skogen. Da vi dro på ferie i 1 1/2 uke måtte katta være hjemme alene. Naboene passet på at katta hadde mat i uthuset, men dyret hadde ingen å kose med. Katta hadde i teorien også soveplass i uthuset.

I følge naboen vår så de mindre og mindre til katta vår. Problemet var at en annen katt kom og la beslag både på tomta vår og på maten.

Nå er vi hjemme og katta dukket heldigvis opp dagen etter at vi kom hjem.

[Saeria]

Vi reiser ikke uten å ha ordnet pass til pus. Null pass=null reising!

Hos oss passet naboen på pus. Hun gikk inn til han et par ganger for dagen, gav han mat, vann, kos (når hun fikk lov), og gjorde rent i kassen. Hun slapp han ut når han ville, noe han mer enn gjerne ville, for det var varmt og deilig ute.

Hun kom også i forkant av ferien og hilste litt ekstra på pusen, selv om vi bor i samme huset og han har sett henne før, sånn at han fikk luktet litt ekstra på henne og bli litt mer fortrolig.

Ja, vi har en super kattepasser.

[Lise_]

Blir forbanna av å se og høre om disse forlatte dyrene. Folk som gjør slikt bude skamme seg.

[Brunhilde]

Katten vår har egen dør, slik at den kan komme og gå som den vil. Hvis vi bare er borte en liten uke pleier naboene å gå inn et par ganger om dagen for å gi mat, vann og kos. Fungerer rimelig greit, men pus er alltid litt fornærmet når vi kommer hjem igjen. Han er også en ekstremt selskapssyk katt.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Har hatt katt i ALLE år. Ved ferieturer har kattene enten fått lov til å være inne, med en som kommer og slipper de ut/inn og mater de et par ganger om dagen. Ved kortere turer har de gjerne vært ute hele tiden (har steder som er lune og varme å oppholde seg), med noen som gir mat ute daglig. Ved turer med kun én overnatting, har de gjerne fått mat før avreise, blitt sluppet ut, og så får de klare seg selv i et døgn. Uproblematisk å skaffe kattepasser, alltid en nabo som har mulighet.

Den ene katten jeg har nå fant jeg i skogen for 10 år siden, som en liten, underernært kattunge. Plutselig hørte jeg en forferdelig kattungejamring, og der sto den lille, møkkete katten og var helt fortvilet, klarte nesten ikke holde seg oppreist. I dag er hun en traumatisert, voksen katt - hun klarer seg helt fint, men hun har et merkelig atferdsmønster, som nok kommer av å ha blitt tatt tidlig fra moren og nesten sultet til døde før jeg fant henne.

Har truffet på flere dumpete katter i min tid, men dette var den eneste jeg hadde mulighet til å ta meg av selv. Resten har jeg klart å finne hjem til.

Har mange ganger lurt på hva slags svikt mennesker som gjør slikt lider under. Noe er i alle fall riv, ruskende galt...!