Jeg er så lei av å ...

[Gjest Blei singel i dag]

- kjempe og sloss for å komme "tilbake" etter dårlige perioder

- håpe på at ting som aldri vil komme skal komme

- være trist fordi jeg vet at jeg aldri vil få nok bekreftelse, eller at all bekreftelse i hele verden aldri vil være nok for meg

- alltid føle at jeg bare krever og krever, og at jeg derfor presser deg til å gi og gi uten å få noe tilbake

- ikke klare å kommunisere mine behov til deg før det har gått for langt og steminga blir elendig

- ikke være sikker på hvor jeg har deg

- føle at jeg vet at jeg ikke er bra nok / den rette for deg

- merke hvordan du liker meg mindre og mindre for hver episode vi har: at du har gått fra å tenke at du vil gjøre ting for meg/oss (gifte seg, få barn) (selv om du ikke ser på det som viktig, kanskje i utgangspunktet ikke har lyst overhodet) fordi du synes det er så viktig å gjøre meg glad, til å bli hundre prosen sikker på at du aldri vil ha barn (med meg?) og at du definitivt ikke vil gifte deg (med meg), og at vi har så kjipe perioder at du ikke engang ønsker å være sammen med meg

- føle at jeg MÅ presse deg for å komme noen vei, men samtidig så livredd for å presse nok til at jeg vekker ego-individualisten i deg, slik at du får fullstending forpliktelsespanikk og må begrense i ennå større grad hva og hvor mye vi deler

- vente på "skrittet videre" som aldri vil komme

- alltid måtte gå og være forberedt på at dette tar slutt

- føle meg som en freak i forhold til deg når det kommer til sex

- ikke forstå deg

- føle at det er bare jeg som gir og gir av meg selv, men jeg bare må gjette på hvem du er, hva du tenker og føler og ønsker og vil og drømmer om

- være redd for å tråkke over grensene dine

- være redd for å forvente noe av deg

- føle all skyld

- hate jobben din, den gjør meg så frustrert at jeg kunne revet av meg håret!

- være lei meg, av å føle meg utilstrekkelig, av å føle at du hadde hatt det bedre med noen andre, og at det bare er et spørsmål om tid før du innser det, eller møter noen som får deg til å innse det - nettopp fordi den personen ER den rette.

Man skulle tro at man i et forhold til en så vidunderlig mann som jeg har vært sammen med, skulle hatt det bedre. Men det handler vel like mye om issues jeg har med meg selv. Og at mine issues gjør kommunikasjon vanskelig. At jeg trenger ekstremt mye bekreftelse. Og alt dette har til slutt gjort forholdet vårt ulevelig. Og det synes jeg er helt jævlig.

Beklager min selvmedlidenhet. Har ikke snakka med noen i dag, og trengte å få dette ut.

[Jade]

Trist å høre hvordan du har det. Husk at det er to i et forhold. Uten å kjenne deg, kan jeg med 100% sikkerhet si at det ikke bare er din feil at forholdet ikke fungerte. Selv om du bare så dine feil, så gjorde også han sitt til at forholdet gikk over.

Jobb med selvtilliten din! Og kanskje du en dag finner en som er riktig for deg?

[Gjest Betty89]

Heysann trist å høre. Du lider trolig av depresjoner og dårlig selvtillitt... Kanskje en du trenger en prat med noen ?

Lykke til!

[Gjest ts]

Trist å høre hvordan du har det. Husk at det er to i et forhold. Uten å kjenne deg, kan jeg med 100% sikkerhet si at det ikke bare er din feil at forholdet ikke fungerte. Selv om du bare så dine feil, så gjorde også han sitt til at forholdet gikk over.

Jobb med selvtilliten din! Og kanskje du en dag finner en som er riktig for deg?

takk for

[Gjest ts]

Heysann trist å høre. Du lider trolig av depresjoner og dårlig selvtillitt... Kanskje en du trenger en prat med noen ?

Lykke til!

Jeg vet veldig godt hva som plager meg, og har prata meg tørr for titusenvis av kroner. Jeg hadde håpa at jeg skulle klare å prate meg ut av det såpass at forholdet mitt kunne reddes, i alle fall, men dengang ei.

Takk for

[Rosalie]

[Gjest Gjest]

Kunne ha skrevet dette selv. Det kan jo hende du har en grunn til usikkerhet også da. Jeg har i hvert fall selv vært - er fortsatt? - på denne karusellen. Hadde noen svake punkter etter å ha vært i et altfor dårlig forhold for lenge - anbefales altså ikke. Det ble en slags vekselvirkning ut av det i det neste forholdet - hvor jeg innimellom hadde rett i mine mistanker angående hans manglende engasjement, mens det andre ganger var jeg som overreagerte. Og summen av dette fører i helt feil retning dessverre. Håper jeg - og du - starter bedre opp neste gang.

[Gjest ts]

Kunne ha skrevet dette selv. Det kan jo hende du har en grunn til usikkerhet også da. Jeg har i hvert fall selv vært - er fortsatt? - på denne karusellen. Hadde noen svake punkter etter å ha vært i et altfor dårlig forhold for lenge - anbefales altså ikke. Det ble en slags vekselvirkning ut av det i det neste forholdet - hvor jeg innimellom hadde rett i mine mistanker angående hans manglende engasjement, mens det andre ganger var jeg som overreagerte. Og summen av dette fører i helt feil retning dessverre. Håper jeg - og du - starter bedre opp neste gang.

Jeg har ikke noen grunn utover det at jeg trenger så mye... antakeligvis fordi jeg har manglet så mye tidligere (oppvekst). Men han er vel ikke helt "skolert" i hvordan han skal gi det til meg, heller. All denne bekreftelsen jeg trenger.

Men nå er det slutt, har fått bekreftet i dag at det ikke er poeng i å gå og håpe, og jeg sitter her og tror jeg skal dø av kjærlighetssorg og håpløshet, når ikke jeg hyperventilerer og går fram og tilbake, fram og tilbake over gulvet mens jeg prøver å få grep om situasjonen.

Fy faen i helvete. Jeg tror jeg synes dette er verre enn da kompisen min døde....

(lykke til - hørtes ut som du har litt innsikt i hva som skjer, håper du klarer å ta grep om situasjonen)