Kunne du vært sammen med han?

[Lorraine]

Kunne du vært sammen med en som ikke:

- vil ha barn (hvis du selv ikke hadde tatt noe standpunkt)

- vil gifte seg, for han ser ikke poenget

- klarer å si "jeg elsker deg", fordi det er for store ord til at han kan si dem mer enn få ganger per år

Men utover dette, var han den mest elskverdige, nydelige, lojale, interessante, kjekke, omsorgsfulle osv mannen du kan tenke deg.

Hvorfor / hvorfor ikke?

Endret 2. august 2008 av Lorraine

[Gjest Gjest]

Kunne du vært sammen med en som ikke:

- vil ha barn (hvis du selv ikke hadde tatt noe standpunkt)

- vil gifte seg, for han ser ikke poenget

- klarer å si "jeg elsker deg", fordi det er for store ord for han

Men utover dette, var han den mest elskverdige, nydelige, lojale, interessante, kjekke, omsorgsfulle osv mannen du kan tenke deg.

Hvorfor / hvorfor ikke?

De to første punktene hadde ikke vært noe problem for meg, men det siste hadde vært problematisk i og med at det er "for store ord", dvs. at han ikke elsket meg.

[Lorraine]

De to første punktene hadde ikke vært noe problem for meg, men det siste hadde vært problematisk i og med at det er "for store ord", dvs. at han ikke elsket meg.

Hvis han hadde sagt det, som en bekreftelse, men sier det ikke igjen. (Har endret første-innlegget nå).

[Nabodama]

Ingen av delene hadde vært noe problem.

1. jeg er ferdig med barn, og hadde jeg ikke hatt barn nå, vet jeg ikke om jeg hadde begitt meg ut på det heller.

2. mannen kan føle like sterkt selv om han ikke vil gifte seg

3.Hvordan han er i hverdagen er viktigst, og om han ikke sier elsker deg mer enn noen ganger i året, er det vel fordi han mener de ordene skal brukes ved spesielle anledninger.

[Gjest Første gjest i tråden]

Hvis han hadde sagt det, som en bekreftelse, men sier det ikke igjen. (Har endret første-innlegget nå).

Jeg hadde ikke vært særlig begeistret for det, men hadde kunnet leve med det. Synes selv at meningen forsvinner litt hvis man sier det hele tiden.

[Rawien]

Nei, fordi han ikke hadde dekt mine behov i punkt 3. Kunne han ikke forstått det, hadde han ikke vært noe for meg.

Det er ikke alle som kan få barn, så det hadde jeg taklet, og giftemål ser ikke jeg helt poenget med heller (bortsett fra at det er praktisk).

[Lorraine]

Jeg ser at jeg, i forhold til dere i alle fall, er ganske storforlangende i mitt behov for bekreftelse...

[Nabodama]

Jeg ser at jeg, i forhold til dere i alle fall, er ganske storforlangende i mitt behov for bekreftelse...

Tja, hvis han viser at han elsker deg med det han gjør, så trenger han jo ikke å si det så ofte i tillegg. For meg er handlinger en mer verdifull bekreftelse enn ord.

[Vera Vinge]

Det er jo ikke bare å si at man ikke vil ha noen på grunn av de tingene du nevner hvis man først er sammen. Men hvis jeg skal svare, så ville det mest problematiske punktet vært det at han ikke ville ha barn (men nå er jeg også bestemt på at jeg vil ha barn). Om jeg i min alder hadde vært sterk nok til å bryte ut av et godt forhold på grunn av dette, er jeg usikker på. Når det gjelder det om man vil ha barn, er det jo mange som endrer mening om dette med tiden også. Men om jeg var noen år eldre, ville jeg hatt problemer med å være sammen med en som var helt sikker på at han ikke ville ha barn.

Jeg ville forøvrig klart sett det som en ulempe om han nesten aldri klarte å si at han elsket meg. Ikke at jeg er avhengig av å høre de store ordene hele tiden, men jeg tenker at det kan være et tegn på at man ikke liker å snakke om følelser generelt. Og hvis det er sånn, ville det være det store problemet for meg. Jeg vet mange menn er sånn, men når jeg nå først har huket tak i et eksemplar som er i stand til å åpne seg, ville jeg ha vanskelig for å slå meg til ro med noe annet.

Endret 2. august 2008 av Vera Vinge

[Nabodama]

Det er jo ikke bare å si at man ikke vil ha noen på grunn av de tingene du nevner hvis man først er sammen. Men hvis jeg skal svare, så ville det mest problematiske punktet vært det at han ikke ville ha barn (men nå er jeg også bestemt på at jeg vil ha barn). Om jeg i min alder hadde vært sterk nok til å bryte ut av et godt forhold på grunn av dette, er jeg usikker på. Når det gjelder det om man vil ha barn, er det jo mange som endrer mening om dette med tiden også. Men om jeg var noen år eldre, ville jeg hatt problemer med å være sammen med en som var helt sikker på at han ikke ville ha barn.

Jeg ville forøvrig klart sett det som en ulempe om han nesten aldri klarte å si at han elsket meg. Ikke at jeg er avhengig av å høre de store ordene hele tiden, men jeg tenker at det kan være et tegn på at man ikke liker å snakke om følelser generelt. Og hvis det er sånn, ville det være det store problemet for meg. Jeg vet mange menn er sånn, men når jeg nå først har huket tak i et eksemplar som er i stand til å åpne seg, ville jeg ha vanskelig for å slå meg til ro med noe annet.

Jeg tror heller det å si de store ordene har sammenheng med hvilken verdi man tillegger dem, heller enn at akkurat det er et tegn på om han kan snakke om følelser og er åpen på den måten.

[Vera Vinge]

Jeg tror heller det å si de store ordene har sammenheng med hvilken verdi man tillegger dem, heller enn at akkurat det er et tegn på om han kan snakke om følelser og er åpen på den måten.

Ja, kanskje. Jeg tror det kan være begge deler. Jeg vil tro at noen som ikke er glad i å snakke om følelser i mange tilfeller også kan ha vanskeligere for å si "Jeg elsker deg". Men det kan selvsagt også være at man er usikker på følelsene eller at man bare ikke liker å si disse ordene alt for ofte, f.eks. fordi man syns det blir kunstig eller klissete.

[Sjefs-snipa]

Punkt 1 (ikke vil ha barn) hadde ikke vært noe problem for meg- da jeg ikke vil ha dem og itillegg har sterilisert meg.

Punkt 2 ville jeg hatt mest problem med.. Bryllupet var den største dagen i mitt liv, og jeg ville helst ikke vært den foruten. Men, som flere her inne sier: han er jo sikkert like glad i deg selv om han ikke ser poenget med å gifte seg. Dessuten- dette punktet kan dere jo kanskje forhandle om.. Dersom det betyr MYE for deg, og hans eneste grunn mot er at han ikke ser poenget- bør han jo kanskje kunne strekke seg til å gjøre dette for deg..

Punkt 3 ville jeg heller ikke hatt noe problem med. Enkelte menn har vanskelig for å si ting rett ut. På enkelte dialekter til og med- høres "jeg elsker deg" dessuten bare rart ut. Mannen min har sagt det noen ganger- og når jeg spør svarer han selvsagt ja. Men- det ligger liksom ikke i ordforrådet hans å slenge setningen ut i tide og utide. Men- bekreftelsen på at han virkelig gjør det gir han likevel daglig både verbalt og med handlinger :love:

[Lorraine]

Barn er jo inget forhandlingsområde. Der kan man ikke inngå kompromisser. Så her føler jeg at det enten er ja eller nei - jeg må velge barn eller han. Kan ikke fortsette å være sammen med han dersom jeg kommer til at jeg vil ha barn, for så å bare håpe at han endrer seg... Men som sagt - er ikke sikker selv, engang. Selv om jeg synes det er vanskelig å se for seg å aldri skulle gå gravid, føde, føle glede over fremskritt og barnets mestringer gjennom livet, aldri få barnebarn osv. Ikke minst at barnet/barna ville være et "produkt" av en enorm kjærlighet mellom meg og min partner - bekreftelsen på hele vårt samliv.

Ekteskap... Jeg føler at det er den ultimate bekreftelsen - i alle fall nest etter å ha gått inn for å få barn sammen.

Uten barn, føler jeg virkelig at dette er et skritt vi må ta sammen. Jeg trenger bekreftelsen.

Det blir ikke det samme med samboerkontrakt.. Den inngås jo for å sikre seg selv, enkeltindividet, i forholdet ved brudd. Ekteskapet er en inngåelse som symboliserer en start, en forpliktelse, et ansvar for hverandre, en union man inngår.

Hvis man ikke skal ha barn, og ikke skal inngå ekteskap.... Hva er framdriften i forholdet da?

Jeg føler at jeg trenger dette. At jeg trenger bekreftelsen som ligger i dette. Barn kan jeg ikke kompromisse om, men jeg trenger i det minste ekteskapet. Dog ikke for enhver pris.. jeg kan ikke tvinge han til dette, og det er ikke i nærheten av det samme når han gjør det ene og alene fordi alternativet er at jeg er trist og lei meg og føler at forholdet ikke er "forpliktet" nok uten.

At han ikke kan si at han elsker meg, det blir vel en bagatell i forhold, men... likevel. Det er godt å høre. Betryggende. "Han har ikke sluttet å elske meg ennå". Han har så ansvarsfølelse, at jeg er redd han ville kunne stilt opp for meg fram til han var så lei av meg at han hata trynet mitt, men jeg vet at han ikke kunne sagt "jeg elsker deg" uten å mene det.

Er jeg totalt patetisk?

[Wonders]

ja fordi menn ikke er maskiner. De må gruble, å finne ut ting inni seg før de buser ut m ting for å glede deg. De vil alltid glede deg, gjøre deg lykkelig, men tomme løfter og forhåpninger er verre enn å si at han ikke ser poenget.

Poenge kommer nok, bare ikke nå, det er en annen ting enn; når vi gifter oss-setningen. Sannhet kommer med tiden, å la en kvinne tro noe annet enn hva han skal stå inne for er narr.

Hvis han er herlig på alle måter å dere har det godt sammen, hvorfor fucke opp m å gi etter for behov du ikke har ennå? Hva er hastverket?

[Lissi]

NEI det er du ikke. Når gifte kvinner med barn svarer i denne tråden så skjønner man jo at det kanskje ikke er betyr så mye når de allerede har fått det?

Jeg forstår deg kjempegodt. Klart man ønsker å gå videre med et forhold. Man drømmer om familie, barn, gifte seg.

Den elskebiten er jo ikke så viktig, om han klarer vise deg at han elsker deg.

Vi sier mye: glad i deg.

Men at voksne kvinner ønsker å oppleve å få barn og gifte seg har er en selvfølge:) Mange drømmer om det, og det er lov, uten å være patetisk:)

[Gjest Lorraine, utlogga]

ja fordi menn ikke er maskiner. De må gruble, å finne ut ting inni seg før de buser ut m ting for å glede deg. De vil alltid glede deg, gjøre deg lykkelig, men tomme løfter og forhåpninger er verre enn å si at han ikke ser poenget.

Poenge kommer nok, bare ikke nå, det er en annen ting enn; når vi gifter oss-setningen. Sannhet kommer med tiden, å la en kvinne tro noe annet enn hva han skal stå inne for er narr.

Hvis han er herlig på alle måter å dere har det godt sammen, hvorfor fucke opp m å gi etter for behov du ikke har ennå? Hva er hastverket?

Nå virker det som du tror du snakker til ei som såvidt er ferdig med tenåra, og som nesten akkurat har blitt forelska for første gang... Men jeg er godt voksen, og vi har vært sammen i 3 år.

Og behovet har jeg nå.. jeg har ikke nødvendigvis hastverk, men jeg er nødt til å vite hva jeg har å forholde meg til. Jeg har fått det i klartekst nå, og dette er resultatet...

[Gjest Purple]

Ja, det kunne jeg, tror jeg...

1. Jeg er ikke sikker på om jeg vil ha barn selv, så det er ikke noe kriterie for min fremtidige mann at han skal ville ha unger.

2. Tja, jeg har jo lyst til å gifte meg hvis den rette dukker opp, så det ville nok vært litt hardt å godta, men håper jeg kunne klart å "leve med det".

3. Jeg bruker ikke sånne ord selv, så om mannen min viser at han er glad i meg på andre måter enn å bruke "jeg elsker deg", så er det helt greit. "Jeg elsker deg" er ikke i mitt vokabular, og føles ikke riktig for meg å si, uansett.

[Ethereal]

Jeg skulle klart de to første, men den tredje hadde blitt vanskelig.

[Gjest Gjest_modesty_*]

Skulle fint klart de to siste - ser ikke helt poenget med å gifte seg (bortsett fra at det er hyggelig med utdrikningslag, talene og festen der ulike venner og familiemedlemmer møtes) og har ikke behov for å verken si eller øre e-ordet veldig ofte.

Barnespørsmålet blir verre. Synes ikke det er en selvfølge at man skal ha barn, men dersom jeg vil det (selv vil jeg nok det, selv om et liv uten barn også kan virke tiltalende iblant) ville det avgjort saken for meg.

[Cata]

Det ville ikke vært noe problem.

1. Barn er noe jeg aldri har ønsket meg. I eksempelet står det jo "hvis man selv har et uavklart forhold til ønsket om barn" men det er noe som jeg har litt vanskelig for å se for meg.
   
2. Bryllup? Giftemål? Det har jeg heller aldri hatt noe stort ønske om. Så lenge begge parter er enige om å holde sammen og stoler på hverandre så ser jeg ikke helt poenget.
   
3. Vel, jeg synes også "jeg elsker deg" er store ord - og dessuten helt umulige å si på min dialekt, så jeg ville ikke brydd meg så fremt han i hverdagen faktisk viste at han var glad i meg.