tilbake i utvikling?

[Kipa]

Jeg har hele tiden har jeg hatt følelsen av at noe ikke stemmer.. og det har forsterka seg nå i sommer. Han som da han var 1, 5 år spiste mat uten å søle, har i det hele tatt sølt lite når han spiser- søler nå alltid masse når han spiser, han treffer ikke munnen ordentlig. han sliter med å bruke bestikk og han er forferdelig distre og ukonsentrert! Måltidene er ofte et mareritt...han orker ikke bruke gaffel eller skje og sier derfor han er mett, om vi hjelper han er han jo sulten og spiser. han mestrer rett og slett ikke det å få i seg maten...Brød går bra.

Han sier også at han ikke forstår, han får ikke med seg beskjeder ting jeg sier blir ikke fult opp, og det er enkle ting som å rydde littegranne av det rundt seg..

Eksempel fra ferie. Lillesøster sover. han sier hei hei Helena.. vi sier du må ikke forstyrre henne hun sover. han fortsetter, vi sier mange ganger- alle gangene med enkle ord kort og greit at han må la henne være i fred. tilslutt våkner hun jo...når vi snakker til han sier han at jammen jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke skal gjøre det...

Han har vært storebror i 1,5 år snart og det har ikke vært noe sjaulsi utenom det vanlige, som man forventer. og jeg er helt sikker på at det ikke handler om det heller.

Han klarer ikke gå på badet før legging, setter ikke i gang med noe verken å vaske seg eller kle av seg. Må ha beskjed for hver eneste ting som skal gjøres...

Når jeg sier hva skal du gjøre nå..ingen ting skjer..

- og igjen, vi er rimelig sikre på at det ikke bare er trass!

Han har kiss- kidd, men det er ikke godkjent diagnose av helsest. De har vært å sett på han i bhg og jeg har fått rapporten nå, men det har liksom forverret seg nå i sommer...

En pekebok han har, kunne han alle begreper i da han var 2 år, lå langt framme språklige og har gjort det fram til jul, nå har han stagnert og tom regredert...var veldig opptatt av verktøy jeg spurte for å teste om hva de ulike tingene på bilde var og han kunne stort sett ingen...jeg skjønner ikke at det bare kan bli borte!! :-((

Er det noen med erfaringer, råd.. ettellerannet??

[Kipa]

må bare legge til at på mange områder er han veldig klar, han er glad i å synge og lærer seg sanger utenat, han hunsker de utroligste ting.. hva norges største elv heter og sånn.. som han har lært seg. Og pussle er han også flink til. helgidgvis har han venner, han er sosial med de han er trygg på.. Mne praktisk fungerer han ikke så bra..

[Gjest Gjest]

Det kom ikke mange råd her gitt...

Jeg jobber i barnehage som assistent, og jeg ville rådet deg til å snakke med de om jobber i din barnehage.

Forklar dem problemet slik at de kan observere nøye i tiden som kommer når han er tilbake i barnehagen.

Jeg er sikker på at de har de samme ønsker for gutten din som du har. At han skal få den oppfølgingen han eventuelt måtte trenge.

Selv om dere er ferdige med en utredning i barnehagen så betyr ikke det at de anser aken som ferdig, så om du snakker med dem så finner dere en løsning....

Lykke til

[Furstina]

Jag kan inte komma med några råd utifrån egna erfarenheter men det låter ju inte bra.

Jag trodde det var onormalt att glömma färdigheter men det är tydligen inte så ovanligt märkte jag efter lite googling. Barn som fått syskon gör gärna det, de går gärna ner till syskonets nivå för att få vara lika liten som syskonet och få den där mjuka omsorgen som det lilla barnet får.

http://www.tryggabarn.nu/barn/Page12187.html

Det kan också inträffa i samband med stora händelser eller trauman i barnets liv; dagisflytt, skilsmässa, dödsfall, barn som varit i krig eller annat.

Jag googlade ganska mycket (för jag tycker det är intressant att leta fakta) och jag ser dessa två orsaker genomgående; antingen är det en naturlig reaktion på syskonrollen eller familjenförhållandna - eller så är det en krisreaktion.

Det fanns några få dokument som pratade om ovanliga nevrologiska sjukdomar men inget tydligt. Hunters sjukodom och andra "MPS-skukdomar" se http://www.mpsforeningen.fub.se/media.htm

var det jag hittade i sjukdomsväg. Väldigt väldigt ovanliga sjukdomar som oftast först upptäckts i kroppen, stelhet, kortväxthet och missbildningar. Inga "normala" infektioner och biverkningar.

Jag hoppas ni hittar rätt och kan vända utvecklingen igen.

[:-) anna]

Jeg har ikke så mange råd å komme med, annet enn at en del ting faktisk kan glemmes. Sønnen min hadde stålkontroll på alle bilmerker i treårsalderen, i dag er han sju og har glemt mye. Men han husker jammen mye annet da.

Det kan jo være at han "gjør seg" litt mer hjelpeløs fordi han gjennom å ikke få til får mer hjelp og dermed mer alenetid med foreldrene. Men det høres jo egentlig ikke slik ut heller.

Jeg tror jeg hadde snakka med helsepersonell om dette. Kanskje fått sjekka ut litt ekstra. Det er jo ikke sikkert det er noe. Kanskje henger det sammen med Kiss/kid. Men kanskje er det noe som dere bør finne ut av.

Lykke til!!

[Kipa]

takk for gode svar.

jeg er som jeg sa rimelig sikker på at dette ikke handler om regresjon pga sjalusi. Han har til dags dato ikke sagt et vondt ord til sin lillesøster, hun tar leker hun slår og er tøffere enn han. Det han sier er men lille venn, lille venn... og så ber han oss om hjelp, vi oppmunterer til å ta tilbake og være tøffere, men virker som om han er redd for å gjøre henne vondt. Vi er mye sammen med kun han, både jeg, og han og pappa'n og han. Han får også litt alenetid en gang i blant med oss begge. I helgene er han lenger oppe og vi gjør litt ut av det at han er størst.

Pga svakhet i ben og armer har han heller ikke fått til å ta på sko og trampe hardt ned slik man må noen ganger. Jeg skjønte ikke at det var fakta.. alle gangene jeg har blitt tydelig oppgitt når han ikke kunne tråkke ned, eller ta hånda hardt inn i votten. Han har ikke den styrken som må til har vi fått vite. Mne nå klarer han å ta på sko :-) Vi øver masse på det motoriske, og har bla kjøpt inn trampoline, en sånn stor ball, går masse tur i ulendt terreng..

Så det motoriske ellers er under utvikling og blir stadig bedre! :-)

Jeg er så bekymra for det andre.

Da vi satt og snakka sammen jeg og mannen for 2 kvelder siden, sa vi begge det ingen har turt å tenke høyt at kan det være en hjerneskade... ?? :-(

[mysan]

Jeg ville bestilt time hos lege, ta med barnet, fortelle om mine bekymringer og evt be om henvisning til spesialist. Jo før jo heller.

[Gjest meaculpa]

Jeg tror barnehagen kan hjelpe deg mye. De observerer over tid event. sammen med en spesialpedagog og i samråd med PPT etterhvert. Prøv det først istedenfor lege.

[:-) anna]

Jeg er så bekymra for det andre.

Da vi satt og snakka sammen jeg og mannen for 2 kvelder siden, sa vi begge det ingen har turt å tenke høyt at kan det være en hjerneskade... ?? :-(

Stakkars deg!!! Men ikke tenk deg vettskremt. Om det skulle være noe slikt er det jo helt tydelig snakk om noe helt minimalt, ettersom han jo fungerer veldig bra og kan masse. Og det kan jo godt være noe som henger sammen med det motoriske.

Jeg tror kroppen er en helhet, om man bruker ekstra krefter på noe; om det så er den fysiske utviklingen, eller andre ting som "krever mer", så vil det bli mindre krefter igjen på andre ting. Barn som blir mobbet eller har det tøft hjemme bruker f.eks ofte så mye krefter på det, at de får faglige hull. Det kan jo hende ting ordner seg etterhvert som det fysiske blir ordnet opp i. Men når det er sagt så tror jeg veldig på at man som mor skal lytte til sin indre stemme. Om du tror det er noe galt, så er det dessverre god grunn til å tro at du har rett.

Kom dere til lege, og ha med "barnevakt" slik at dere kan få snakket med legen uten at sønnen din hører det. Fortell ham hva dere tenker, og be om å få gutten undersøkt/vurdert av riktige instanser.

Så heldig sønnen din er som har en sånn mamma som deg, som passer på ham og kjemper for ham.

[Gjest Gjest]

Kom dere til lege, og ha med "barnevakt" slik at dere kan få snakket med legen uten at sønnen din hører det. Fortell ham hva dere tenker, og be om å få gutten undersøkt/vurdert av riktige instanser.

Støtter denne. Dersom det er noe medisinsk/neurologisk problem er det best å få avklart det så tidlig som mulig. Eventuelt utelukket det.

[Gjest meaculpa]

Støtter denne. Dersom det er noe medisinsk/neurologisk problem er det best å få avklart det så tidlig som mulig. Eventuelt utelukket det.

Barnet må først observeres over tid.

[Gjest Gjest]

Ville bare kommentere at sterke, kroniske smerter kan gi lignende "oppførsel".

[Gjest Gjest]

Barnet må først observeres over tid.

Det ene utelukker da ikke det andre? En lege kan ut fra foreldrenes framstilling og undersøkelse av barnet få en pekepinn på hva som er sannsynlig eller ikke sannsynlig diagnose, å utelukke ting er faktisk like viktig som å stillle diagnose. Så vil man ut fra det sørge for videre oppfølging og observasjon.

Jeg skjønner godt at du er bekymret for barnet ditt, den indre stemmen skal man ta på alvor. Mest sannsynlig er det ikke noe i veien med gutten din, kanskje kommer dette av kiss/kidd som han allerede har påvist, kanskje er det et utslag av at han sliter litt motorisk og trenger tid å "ta igjen" alt det andre.

[Kipa]

Takk for at dere svarer!!

Han har blitt observert noen ganger i bhg, av ppt og fysio. Vi har vært på ,og skal også på samtale med ppt og fysio i beg av sept. Det er så mye som har skjedd i negativ retning nå i sommer...

Jeg skal kontake dem når ferien deres er over. vet de begge er på ferie nå..

[Gjest Nishiki]

Barnet må først observeres over tid.

Nei, man kan gjøre begge deles samtidig.

Ville bare ønske dere lykke til