Hvor viktig er utdannelse for deg?

[Gjest KATTAstrofe]

Utdannelse er kjempeviktig. Men det er viktig å velge riktig, velge noe DU har lyst til, og ikke gjøre noe fordi alle andre gjorde det. Jeg har alltid hatt ganske høye ambisjoner, men har innimellom vært kjempelei alt sammen. Derfor tok det over to år fra jeg fullførte vgs, til jeg begynte å studere. Har fremdeles perioder jeg vil kaste bøkene i veggen, men tanken på en fin jobb, pene klær og en trygg økonomi får meg til å stå på videre

Og dette med økonomi, pene klær var faktisk ganske viktig da jeg valgte utdannelse. Virker sikkert veldig overfladisk, men jeg setter pris på slike ting. I tillegg er jeg garantert jobb + at det dreier seg om ei næring hele familien min er involvert i, og jeg har hele livet mitt vært deltaker i næringa på ett eller annet vis. Jeg vet med andre ord hva jeg går til.

[Gjest care]

MØE viktig....

[Gjest Madley]

Jeg har gått musikk, dans og drama på vgs og førskolelærerutdanningen. I tillegg har jeg tatt grunnfag drama som etterutdanning.

Jeg har tatt utdanning for å jobbe med noe jeg liker, barn og drama/teater.

I barnehagen er det aldri mer rutine enn man lager selv og ingen dager er like. Barn er utrolig kreative og morsomme å være sammen med. De er aksepterende og inkluderende. ( ok, ikke alle er like men dere skjønner sikkert poenget.)

Jeg kan hele tiden jobbe med temaer som er interessante og jeg føler at jeg kan bidra til å gjøre barns oppvekst god og trygg.

Jeg har STORT studielån som skal betjenes, så sånn sett var ikke førskolelærer det lureste å gjøre, men jeg elsker jobben og det er viktigere enn å ha skapet fullt av klær jeg ikke trenger og masse på konto som arvingene skal slåss om:)

[Nala]

Utdannelse er viktig for meg fordi jeg ønsker å være i en jobb jeg trives med, som jeg finner utfordrende og hvor jeg kan tjene bra. Jepp, innrømmer det gjerne. Lønnsslippen teller.

Jeg føler at med høyere utdanning kan men stille høyere krav enn om man ikke hadde denne utdanninga. Man har investert tid og penger i egen læring, noe stadig flere arbeidsgivere vet å verdsette. Var aldri noe alternativ for meg å ikke gå videre etter vgs.

Men vi er alle forskjellige. Og takk og pris for det.

[*M*]

For meg er det å kunne få en bra utdannelse utrolig viktig. Jeg tror jeg liker å studere, liker å få ny kunnskap. Akkurat nå vil jeg veldig mye forskjellig og klarer ikke bestemme meg enda.

For meg er ikke lønn det viktigste, jeg må trives sammen med kolleger og like den jobben jeg har.

Det er også viktig at du ikke gjør det samme hele tiden og at det er muligheter for å utvikle deg i jobben (bygge på med andre fag osv.)

Jeg kunne aldri valgt å ta yrkesrettet utdanning, å bestemme seg når man er 16 for hva man skal bli.. Men all ros til de som allerede da vet hva de skal gjøre... *klapp, klapp, klapp*

[brum]

Utdannelse betyr mye for meg. Jeg er veldig nyskjerrig på ting - hvorfor er det som det er?.. Nå er jeg snart på siste året på min tre årige utdannelse og det ser ut til at det også blir master ... :D

[Gjest Solskinn]

Utdanning var selvfølgelig for meg da jeg var ferdig med videregående. Først og fremst fordi jeg liker å lære, noe som har gjort at jeg har studert alt for lenge. Vel og merke var den siste halvparten betalt. Siden jeg ville tjent mye bedre på å gå rett i vanlig jobb, sjanser jeg på å påstå at penger ikke er den viktigste faktoren for meg, men personlig utvikling, kunnskap og utfordringer. Men en avslappet økonomi hjelper helt klart.

[Gjest Scarlet]

For meg er utdannelse viktig! Hva jeg får i lønn etter jeg er ferdig utdannet er ikke så farlig, jeg er mer opptatt av å finne noe jeg vil trives med..det er tross alt noe man skal drive med meste parten av sitt liv. Men får man bra betalt i det yrket man ønsker er jo selvfølgelig ikke det noen uting heller :blunke: Akkurat nå så driver jeg og skal ta fagbrev innen kontorfaget. Etterpå skal jeg søke Politihøgskolen, eller Jus-studiet. Grunnen til at jeg ikke vil jobbe innen det jeg utdanner meg som nå er at jeg rett og slett synes det er for lite utfordringer, og det er et for stort rutine-preg på alt jeg gjør. Politi og jurist/advokat er begge yrker der man møter utfordringer, man får anledning til å jobbe med mange typer mennesker, man kan heller ikke forutse sin arbeidsdag i en så stor grad som man gjør i det jeg utdanner meg som nå. Dessuten så synes jeg begge de yrkene virker utrolig spennende og interessante! Jeg vil gjøre meg ferdig med det jeg driver med, da jeg ikke liker å begynne på ting og så avslutte midt i, og dessuten så har jeg kun et år igjen. Men jeg gleder meg til å begynne på det jeg egentlig har lyst til også :D

[apple]

Utdanning er viktig for meg fordi det er livet mitt akkurat nå, og det er kjempekjekt! Eg likar å læra, og kan faktisk få eit vanvittig kick ut av eit elegant matematisk bevis . Når det gjeld framtidig jobb og lønn, så kan eg ikkje sei at det er særleg store motivasjonsfaktorar; sjølv om eg utdannar meg til ingeniør, så veit eg ikkje om eg vil jobba som det. Eg kjem nok til å ta ein ingeniørjobb eller noko liknande ein gong i framtida, og kanskje eg kjem til å lika det? Eg likar bare ikkje tanken på mykje ansvar... Nei, eg skal nok studera for alltid. Eg tenkjer at eg kjem til å ta ein mastergrad i matematikk etter at eg er ferdig med bacheloren min i ingeniørfag. Og kven veit, kanskje det vert ein Ph.D og? Tanken på fast jobb er ikkje spesielt fristande, nei, uansett yrke.

Eg er nok ganske rar, ja.

[Gjest Madden]

Utdanning er veldig viktig i mine øyne! akkurat på det feltet er jeg kresen, setter pris på utfordringer også i sosiale sammenhenger! ikke slik å forstå at jeg omgås bare akademikere, men setter pris på mangfoldet..ikke alle interesserer seg for utdanning og karriere, og det respekterer jeg!

Når det gjelder meg selv anser jeg det som svært viktig. Det har jeg vel fått inn med morsmelken tenker jeg, da det er vanlig med høyere utdanning i vår familie...

[Gjest AnnaMalena]

Er det bare jeg som synes at det mange som virker temmelig snobbete i denne diskusjonen ?

Sikter da spesielt til Ylvalin som mener at en mann som kjører Cola-lastebil ikke er noe kupp. Det kan du nok aldri vite da du ikke er villig til å gi ham en sjanse en gang. Er det virkelig slik fatt at om du faller for en mann og han ikke har rett utdannelse eller jobb så er han uinteressant ?

Det er da for guds skyld ikke utdannelsen som gjør et menneske - det finnes kvalifikasjoner som årelang skole aldri kan gi en person. Jeg for min del har tatt mer utdannelse etter at jeg ble voksen - men fikk drømmejobben uten høyere utdannelse. Vet at det er vanskeligere å få en god jobb idag uten skikkelig utdannelse, men hvilket samfunn hadde vi hatt uten elektrikere, rørleggere, sjåfører, butikkmedarbeidere .. osv.?

Ikke synk ned til et slikt lavmål at dere ikke ser lenger enn til vitnemålene til en person - da er det i såfall deres tap og sier langt mer om dere enn om personen med kun videregående utdannelse.

[Gjest Zalomine]

For meg er utdannelse viktig for MEG! Men, om min samboer kjørte cola-bil eller ikke, det ville ikek vært viktig for mine følelser. (Jeg møtte ham da vi begge var studenter forøvrig, men det hadde ikke noen betydning for mine følelser)

Ja, jeg er vaskehjelp jeg. Han er selger. Vi er siviløkonomer begge to. Følelsene for hverandre, de påvirkes ikke av våre jobber, eller våre utdannelser, men hvem vi er som personer.

[Ylvalin]

Er det bare jeg som synes at det mange som virker temmelig snobbete i denne diskusjonen ?

Sikter da spesielt til Ylvalin som mener at en mann som kjører Cola-lastebil ikke er noe kupp. Det kan du nok aldri vite da du ikke er villig til å gi ham en sjanse en gang. Er det virkelig slik fatt at om du faller for en mann og han ikke har rett utdannelse eller jobb så er han uinteressant ?

Ikke synk ned til et slikt lavmål at dere ikke ser lenger enn til vitnemålene til en person - da er det i såfall deres tap og sier langt mer om dere enn om personen med kun videregående utdannelse.

Jeg har ikke noe problem med å stå for at en mann som kjører colalastebil ikke er noe for meg. Og jeg er neppe noe for ham. (Viktig poeng!) Jeg liker ikke menn som går i kjeledress på jobb, har skit under neglene og har de et kontor så henger ganske sikkert Playboykalenderen der. Jeg vil ikke ha en slik mann. Det tenner meg ikke. Jeg vil ha en mann med ambisjoner og drive nok til å komme dit han vil. Jeg vil ha en som leser Yalom høyt for meg i sengen om kvelden. Jeg vil ha en som skjønner at man kan være sliten i hodet etter en lang dag på jobb, ikke en som mener at sliten er å ha løftet tungt hele dagen. Jeg er stolt av min kjære. Jeg ville ikke vært stolt av en søppelkjørermann.

Hadde jeg truffet en snekker, rørlegger, lastebilsjåfør, truckfører eller en dørvakt så ville jeg aldri falt for ham. Jeg kan aldri forestille meg at vi skulle kunne ha noe felles. Min erfaring er dessuten at menn i kroppsarbeideryrker er mye mer mannsjåvinistiske enn menn i akademiske yrker.

Jeg synes ikke jeg går glipp av noe ved å ikke være sammen med en kroppsarbeider, jeg har det helt fint med min intellektuelle partner med rene hender og hvit frakk.

[Nala]

Er det bare jeg som synes at det mange som virker temmelig snobbete i denne diskusjonen?

Er det snobbete å verdsette høyere utdannelse? Spørsmålet var jo hvor viktig utdannelse er for DEG. Da må det jo være nettopp den enkeltes oppfatning om hva utdannelse betyr for DEM spørsmålsstilleren er ute etter. Selv om jeg ikke kunne tenke meg å gå gjennom livet uten min universitetsgrad betyr jo ikke det at jeg ser ned på dem som ikke har høyere utdannelse. Men for MEG var det det eneste riktige. Å bli kalt snobb av den grunn vil jeg ha meg frabedt.

Det er da for guds skyld ikke utdannelsen som gjør et menneske - det finnes kvalifikasjoner som årelang skole aldri kan gi en person.

Helt enig. Man skal ikke dømme personer ut fra hvorvidt de har høyere utdannelse eller ei. Jeg har gode venner både med og uten utdannelse, og er like glad i dem alle. Men helt ærlig, jeg har flere akademikervenner enn ikke-akademikervenner. Dette kommer naturlig fordi jeg har fått mange gode venner iløpet av studietida, jeg har hatt mer kontakt med gymnasvennene mine som har fortsatt studiene sine i samme by som meg og jeg har rett og slett mer til felles med de av vennene mine som har valgt å fortsette skolegangen utover vgs.

Ikke synk ned til et slikt lavmål at dere ikke ser lenger enn til vitnemålene til en person - da er det i såfall deres tap og sier langt mer om dere enn om personen med kun videregående utdannelse.

Synes du tar denne altfor langt. Er vel ingen som ser ned på folk med "bare" vgs. Men at man har mer til felles med dem som har tatt samme valg som en selv er vel naturlig? Eller?

Jeg traff mannen min på vgs. Vi ble sammen i 2. klasse. Ergo hadde jeg ikke snøring på om han ville bli håndverker eller akademiker den gang da. I dag er han vel en mellomting. Han har ett år på universitetet samt journalisthøgskolen, og jobber som journalist. Det er nå ti år siden vi ble sammen. I dag er vi gift og har en datter. Hadde vi vært i lag om han hadde blitt feks elektriker? Vet ikke. Men det at vi har tatt like valg opp gjennom årene har nok bidratt til at vi har mer til felles enn om vi hadde gått helt ulike veier. Er vi snobbete av den grunn? Jeg mener bestemt nei. Men du har kanskje en annen oppfatning, AnnaMalena? Ja ja, deg om det.

[Malou]

Hadde jeg truffet en snekker' date=' rørlegger, lastebilsjåfør, truckfører eller en dørvakt så ville jeg aldri falt for ham. Jeg kan aldri forestille meg at vi skulle kunne ha noe felles. [/quote']

Du har vel kanskje bare aldri truffet "den rette" snekkeren du da? En snekker er faktisk ofte en kreativ person som liker å lage noe med hendene sine på samme måte som en kunstner. Men det har du kanskje aldri tenkt på? Du tror kanskje at det er en hjernetom type som har valgt den lette veien du?

Det er forskjell på folk med kroppsarbeid som det er forskjell på folk i akademiske yrker. Trodde folk med høy utdannelse var oppegående nok til å vite det, men forståelse og utvikling av sosiale anlegg er kanskje ikke det man prioriterer høyest på universitetet?

Jennifer

[Illuusia]

Ønsket å bli frisør når jeg var liten/ung... ønsker fremdeles å bli frisør, og her sitter jeg med en bunke vekttall fra universitet... :o

[Ylvalin]

Ylvalin skrev:

Hadde jeg truffet en snekker, rørlegger, lastebilsjåfør, truckfører eller en dørvakt så ville jeg aldri falt for ham. Jeg kan aldri forestille meg at vi skulle kunne ha noe felles.

Du har vel kanskje bare aldri truffet "den rette" snekkeren du da? En snekker er faktisk ofte en kreativ person som liker å lage noe med hendene sine på samme måte som en kunstner. Men det har du kanskje aldri tenkt på? Du tror kanskje at det er en hjernetom type som har valgt den lette veien du?

Om snekkeren er hjernetom eller ei er ikke det avgjørende. Felles interesser er avgjørende. Jeg vet det finnes dyktige håndverkere og jeg har respekt for det de gjør. Det betyr ikke at jeg vil ha en som partner. Det er to forskjellige ting.

Det er forskjell på folk med kroppsarbeid som det er forskjell på folk i akademiske yrker. Trodde folk med høy utdannelse var oppegående nok til å vite det, men forståelse og utvikling av sosiale anlegg er kanskje ikke det man prioriterer høyest på universitetet?

Nei. Vi konsentrerer oss om å fjerne oss mest mulig fra bermen og lærer raskt å se ned på den gemene hop.

[Gjest Máire]

Wow! Jeg må bare få si at det var kraftig kost Ylvalin kommer med. Vet ikke om jeg skal le eller grine, men du har absolutt rett til dine meninger og jeg skal ikke motsi deg på det. Men jeg har også rett til å bli lettere rystet.

Flott du er fornøyd med legen din i allefall Selvfølgelig er felles interesser noe av det basiske, men det å si bombastisk at "jeg ville aldre falle for en snekker, rørlegger", eller liknende virker en smule sært. Jeg synes også at det er diskriminerende på en måte å si at du tipper alle som jobber på et verksted har en Playboykalender på veggen med noen særdeles lettkledte frøkner.

Hva jobber DU SELV med da, Ylvalin ?

Lykke til i livet i allefall

Hilsen Máire som er stolt av datamannen sin som jobber litt med metallarbeid

P.S : synes å ha lest et sted eller ti at leger er noen av de mer utro mennene som er.... :blunke:

[Ylvalin]

Máire: Jeg er rådgiver i et helseforetak. Jeg har tidligere arbeidet i klinikk.

Hvis du føler rystelse over mine preferanser når det gjelder menn, så viser det sannsynligvis bare at vi er forskjellige. Yrke er ganske snilt å diskriminere etter; Hva med de som ikke vil engang date en som er mørk i huden, har rødt hår, har stor mave eller kommer fra landsbygda? Yrke representerer tross alt noe folk har valg selv, og sier derfor mye om dem.

Forresten, jeg forsto ikke kommentaren din om utro leger. Dvs, jeg forsto ikke hensikten din med å skrive noe slikt.

[Gjest Anonymous]

Om snekkeren er hjernetom eller ei er ikke det avgjørende. Felles interesser er avgjørende. Jeg vet det finnes dyktige håndverkere og jeg har respekt for det de gjør. Det betyr ikke at jeg vil ha en som partner. Det er to forskjellige ting.

Du kan faktisk ikke alltid "lese" folks interesser ut fra yrket de har valgt. Mange mennesker har faktisk et liv utenom jobben også.

Det er forskjell på folk med kroppsarbeid som det er forskjell på folk i akademiske yrker. Trodde folk med høy utdannelse var oppegående nok til å vite det' date=' men forståelse og utvikling av sosiale anlegg er kanskje ikke det man prioriterer høyest på universitetet?[/quote']

Merker det. Noen mennesker kan visst aldri få snobbet seg høyt nok...

Jennifer