Forlate samboer eller ikke?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Alle forhold har vel sine opp- og nedturer.

Når det fortsatt er mye bra som gjør at man har lyst til å fortsette, er det verdt det?

Blir ting bedre?

Finnes det noen som har hatt tunge perioder, kanskje til og med slått opp, men nå er lykkelige sammen fortsatt? LYKKELIGE, ikke bare som henger sammen på grunn av barna eller til tross for all elendigheten i hverdagen.

Er jeg naiv om jeg tror gresset er grønnere på den andre siden, og at ting ville blitt så mye bedre i mitt neste forhold?

Er åpen for synspunkter av alle slag. For jeg aner ikke hva jeg skal gjøre

[Gjest Gjest]

Dump ham!

[Gjest Gjest]

Kommer an på problemene man har...

[Gjest Betty89]

Alle forhold har vel sine opp- og nedturer.

Når det fortsatt er mye bra som gjør at man har lyst til å fortsette, er det verdt det?

Blir ting bedre?

Finnes det noen som har hatt tunge perioder, kanskje til og med slått opp, men nå er lykkelige sammen fortsatt? LYKKELIGE, ikke bare som henger sammen på grunn av barna eller til tross for all elendigheten i hverdagen.

Er jeg naiv om jeg tror gresset er grønnere på den andre siden, og at ting ville blitt så mye bedre i mitt neste forhold?

Er åpen for synspunkter av alle slag. For jeg aner ikke hva jeg skal gjøre

Vell, viss du gir oss litt mer detaljer om problemene deres osv... vil vi nokk lettere kunne hjelpe deg

[Gjest Gjest innom på en lørdag]

Alle forhold har vel sine opp- og nedturer. Når det fortsatt er mye bra som gjør at man har lyst til å fortsette, er det verdt det? Blir ting bedre? Er åpen for synspunkter av alle slag. For jeg aner ikke hva jeg skal gjøre

Jeg synes nok at det er noe naivt, eller ubetenksomt, å tro at alt bare blir bedre, sånn uten videre. Samtidig synes jeg heller ikke at det er riktig at man skal måtte jobbe og slite "livet av seg" for at det skal bli mulig å leve sammen. Jeg mener, hvor mange partimer og terapeuttimer skal man gjennom før det føles ok å leve med partneren?

Du oppgir lite opplysninger her (alder, hvor lenge dere har vært gift, barn, økonomiske muligheter, hvor det stikker i forholdet, osv.)

Generelt:

Jeg tror det er viktig å få tatt noen valg, og ikke la ting skure og gå og vente. Jeg tror også at det å holde sammen "for barnas skylkd" er det mest flåsete og feige å oppdrive. Det viktigste er å spørre seg selv: "kan jeg se for meg et fint og rikt liv sammen med denne personen, med barna tilstede, eller etter at barna har flyttet ut?" Hvis svaret er "nei", så vil jeg foreslå at dere to setter dere ned sammen og signerer papirer om separasjon, sender det til fylkesamann og drøfter og planlegger hvordan dere praktisk skal ordne ting (hus, bo, biler, økonomi og samvær med barna).

Det er mitt generelle innspill.

Jeg ønsker deg lykke til, uansett hva du ender opp på!

[Jade]

Gir du opp, så går nok forholdet dukken. Hvis du er glad i denne mannen, så gjør litt ekstra innsats for å få det til å fungere. Flørt! Vis at du er glad i han, ikke bare si det. Motiver han til å prøve også (uten sure miner). Ingenting blir bedre av seg selv. Forhold er ingen berg-og-dalbane. Du må faktisk ty til trøene for å få det opp oppoverbakken!