Jeg er ikke naiv,

[Gjest Gjest]

Jeg har en tendens til å være litt kritisk, nesten paranoid, jeg vurderer, gransker og undres over folks intensjoner. Nå overdriver jeg litt, men det er for å vise at jeg ikke ser på meg selv som en naiv og godtroende jente.

Jeg har blitt sjokkert og skremt over ting jeg har hørt om greske menn i det siste. Nesten-voldtekter, liksomsnille og sjarmerende menn som forandres fullstendig når de skjønner at det ikke blir noe på dem osv...

Hørte om ei jente som kjente en greker i noen år, og trodde at han var en venn. Til hun kom opp i en situasjon der han viste henne hva han var ute etter, han forventet at jenta oppførte seg like billig som "alle andre" nordiske jenter og ble forbannet da hun ikke var slik.

Hun har kjent han og han har vært hyggelig og snill i noen år, og så skjer dette? Jeg har hatt kontakt med en greker i snart 6 år, alt tyder på at han er en kjernekar! Jeg har kjent en annen i snart 2 år, ingen skumle tendenser hos han heller...

Som regel er det ikke vanskelig å se hvem som er genuint bra folk. Jeg har aldri vært oppe i noen farlige situasjoner i løpet av de 12 gangene jeg har feriert i Hellas. Jeg holder meg unna de som tydlig ikke er noen jeg vil tilbringe tid med. Og stoler på magefølelsen min, som hittil har sagt at det er greit å være med på sightseeing, kafe, restaurant osv med de greske som har spurt om jeg vil.

Jeg må bare kaste meg ut i noen ting, ellers kan jeg gå glipp av mye spennende og interessant. Men blir skeptisk når jeg hører om andres opplevelser... Kanskje jeg bare tror at jeg ikke er lettlurt? Kanskje grekerne tenker "stakkars naive jente, hun kan man etterhvert lett ta rotta på".

Vil ikke bli for mistenksom heller, men hva er lurt å tenke på og holde øye med?

Er det noen personligheter som går igjen hos eklingene man ikke bør bli kjent med?

[Gjest Gjest_Diana_*]

De aller fleste mennesker, uavhengig av hvor de kommer fra, er gode mennesker.

Husker de negative reaksjonene jeg fikk da jeg ville prøve noe nytt og flyttet til Ungarn hvor jeg bodde sammen med en som hadde et langt opphold i Norge året før.

Vi ble godt kjent mens han var i Norge, kjemien stemte godt og vi trivdes sammen. Alt var bare vennskapelig..

Vi delte alle rom i huset unntatt soverom, det fungerte utmerket! Helt til jeg begynte å bli forelska i han, og syntes det var vanskelig å bo med han da, siden forhold mellom oss var uaktuelt. :rødme:

Har fortsatt kontakt med han og vi besøker hverandre en gang i året, nå er jeg tilbake til vennestadiet igjen..

Hadde han villet meg vondt, så hadde han hatt mange sjangser til å gjøre noe. Men han gjorde ikke det. Det gjør ikke andre gode mennesker heller, som de fleste er.

Tidene er så rare nå. Haikere vil ikke sette seg inn i andres biler lenger, siden de bak rattet kan være farlige. De bak rattet vil ikke la haikere sitte på, siden haikerne kan være farlige... Forstår du?

Vær fornuftig, men husk å leve også!

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke at nesten alle er gode mennesker uansett hvor de kommer fra.

Derimot synes jeg det er fornuftig å være skeptisk til motsatte er bevist.

Det betyr ikke at jeg viser det til vedkommende men de må fortjene min respekt og tillit.

[Gjest Gjest]

Derimot synes jeg det er fornuftig å være skeptisk til motsatte er bevist.

Typisk kald og kjedelig nordmann!

Man bør jo ta forhåndsregler i Syden, som her i Norge... Folk flest er greie, men blir man først utsatt for kjipinger kan det gå veldig gærent. Men bedre å angre på hva man har gjordt, enn ikke.