Mister venner som fluer

[Gjest anonym 21]

Idag samlet jentegjengen seg og jeg har aldri følt meg så alene noen gang.

Jeg er ei jente med utseende over gjennomsnittet (ikke at det har noe med saken å gjøre) Jeg har utstråling og føler seg jeg er veldig hyggelig jente som smiler mye.

Saken er at jeg mister venner som fluer. Og jeg vet ikke hvorfor.

Har hatt kjæreste i ett år men det ble slutt for noen få mnd siden.

Jentene satt å planla kino og spurte ikke om jeg ville være med engang!!

Ei gjorde etter en stund, og da 'kom de andre på' å spørre meg også.

Jeg aner ikke hva som er feil med meg. Om det er meg eller dem. Eller tilfeldighetene som gjør at jeg mister venner, pga studering og jobb.

Føler ikke at jeg prøver for hardt eller er ovenpå. Føler meg rett å slett veldig normal!

Men jeg kommer ikke inn i jentegjengen og for å være ærlig vil jeg finne meg nye venninner.

Blir ikke inkludert i planene dems, de satt å snakket at de hadde gjort det og det, og ingen har spurt om jeg ville blitt med.. :gråte:

Hadde de spurt hadde jeg også sagt ja!

[Lissi]

Idag samlet jentegjengen seg og jeg har aldri følt meg så alene noen gang.

Jeg er ei jente med utseende over gjennomsnittet (ikke at det har noe med saken å gjøre) Jeg har utstråling og føler seg jeg er veldig hyggelig jente som smiler mye.

Saken er at jeg mister venner som fluer. Og jeg vet ikke hvorfor.

Har hatt kjæreste i ett år men det ble slutt for noen få mnd siden.

Jentene satt å planla kino og spurte ikke om jeg ville være med engang!!

Ei gjorde etter en stund, og da 'kom de andre på' å spørre meg også.

Jeg aner ikke hva som er feil med meg. Om det er meg eller dem. Eller tilfeldighetene som gjør at jeg mister venner, pga studering og jobb.

Føler ikke at jeg prøver for hardt eller er ovenpå. Føler meg rett å slett veldig normal!

Men jeg kommer ikke inn i jentegjengen og for å være ærlig vil jeg finne meg nye venninner.

Blir ikke inkludert i planene dems, de satt å snakket at de hadde gjort det og det, og ingen har spurt om jeg ville blitt med.. :gråte:

Hadde de spurt hadde jeg også sagt ja!

Dette er trist å høre, men det kan jo hende at de ser på deg som en trussel, at du ikke skal være med fordi guttene vil like deg. I såfall syns jeg de er utrolig teite og burde skjønne at alle trenger venner. Hva med å spørre dem? Hvorfor du blir ekskludert? Eller spørre om du kan være med dem, å se hva de sier. Da spør du hvorfor. Er ille at man skal bli straffet for å være pen, men slik er det ofte i Norge. Misunnelsen er stor!

[Gjest akershus]

Har det akkurat likedann!

Føler virkelig å finne meg noen nye, gode venner, og gleder meg villt til å starte opp i ny jobb og bli kjent med nye fjes!!

Det jeg ville si bare, jeg vet utrolig godt hvordan det er å ikke bli invitert lenger, så du har min fulle forståelse

Fant plutselig ut en dag at de tre andre hadde vært en uke i syden sammen i sommer..! Jeg ble stående som en idiot når hun fortalte det..!

Så nå er vi to på leting, kan være vennen din jeg :D

[Thorn]

Har følt det på samme måte, det er så utrolig sårt å havne utenfor!

Er dette venninner du har hatt lenge? Jeg liker å tro at de ikke gjør det med vilje, så jeg har to tenkelige scenarioer:

1. Dere er en gjeng som har holdt sammen som erteris, og dersom mer enn to lager planer omfatter det som regel automatisk hele gjengen. Alle har bare gått utifra at du også har tenkt å bli med.

2. Du har hatt type som gjerne har blitt prioritert over jentegjengen. I tillegg til dette har du hatt det travelt med studier og jobb, og har sagt nei til sammenkomster ganske ofte. De holder fremdeles på å venne seg til at du er singel, og gikk utifra at du ikke ville være med.

Om dette var en engangshendelse, er det kanskje litt forhastet å bytte ut hele venninnegjengen. Men om det har hendt flere ganger, ville jeg nok tenkt litt mer over om dette var venner jeg virkelig ville beholde... Og uansett om dette er noe som skjer ofte eller sjelden, kan det kanskje lønne seg å snakke med de det gjelder. Få den du har best kontakt med på egenhånd og bring det på bane på en fin måte, så hun ikke kommer i forsvarsposisjon.

[Gjest Gjest]

Jeg er og over gjennomsnittet pen.. og jeg føler at det er ingenting galt med meg, men likevel vil ikke jenter være sammen med meg:(

Vi hadde en tilsetning med skolen der vi skulle ut å spise klokken 9 om kvelden, og jeg kom dit klokken ni. Da jeg kom visste det seg at de andre hadde møttes klokken 8 for å småprate før middagen, uten at noen hadde gitt beskjed til meg. Da visste jeg at det ikke var mer å hente fra dem lengre. Jeg er ganske sikkert det har med at de er ikke så pen som meg. Men saken er at de kanskje ville ha gjort det hvis de hadde giddet å bry seg om hvordan de så ut.

[Duplex]

Jeg syns jenter ofte er for raske til å attribuere hendelser opp i mot utseende, det være seg "han vil ikke ha meg, det er sikkert fordi jeg er for tykk",

og "hun liker meg ikke, det er sikkert fordi jeg er for pen"

Siden jeg ikke aner noe mer om din gjengs dynamikk enn det du forteller her,

lurer jeg på om du selv noen gang gjør en innsats for å være med, eller om det du snakker om her nå faktisk er et resultat av at du allerede, i tanken, har meldt deg ut av gjengen. De andre kan ha følt dette da du hadde kjæreste.

Kanskje du kunne spørre om å få være med, i stedet for å sitte å vente på at andre skal ta initiativ for deg?

Skal du være med i gjengen så heng på!

[Ce'Nedra]

Jeg tenker at de kanskje "glemte deg" fordi du nylig var i et forhold og da ikke var så mye med dem.

Ellers mistet jeg også mange venner etter videregående, da folk begynte å studere på forskjellige kanter av landet og livet vårt forandret seg. Noen har jeg fortsatt kontakt med, og noen nye venner har kommet til. Tror dette er helt normalt.

[Teriyaki]

Jeg tror rett og slett det kan være fordi du ikke er så flink til å ta initiativ. Du må være litt pågående, hvis de sitter og prater om kino, så bare heng deg med og si "den filmen høres bra ut, vi kan jo dra og se den i helgen?"

I bunn og grunn er det opp til deg å bli inkludert.

Jeg snakker av erfaring her. Tilværelsen ble mye bedre så fort jeg ikke la ansvaret over på andre, men heller tok saken i egne hender.

[Gjest Gjest]

Skal jeg gjette ligger det sannhet i både utseende og mangel på initiativ. Vil du beholde gjengen din, gjør noen forsøk på å ta kontakt med ideer og se hvor det bærer.

[Gjest Gjest_eva_*]

Enig i at man må ta litt initiativ selv også. - Kanskje det bare er en rein forglemmelse eller tankeløshet. Eller har du lagt merke til at det er et mønster som gjentar seg?

Hvis det kun har skjedd en gang, så ville jeg også vært litt mer frampå, og sagt "ja, den filmen har jeg lyst til å se også -når skal vi gå"?

Alternativet er å skaffe seg nye venner. Noen ganger må man kutte ut venner, dessverre.

Glem utseende. Sunne vennskap kan oppstå på tvers av både utseende, utdannelse og inntekt.

[Gjest TS]

Hun ene er bestevenninna mi og det er vel mest 'hennes' venninner, siden de 4 har gått i samme klasse i 2 år, men vi alle gikk på samme skole.

Det var jeg som tok opp byturen til helgen og det var jeg som sa vi kunne drikke hos meg. Jeg har foreslått byturer flere ganger, men ingen blir med meg.

Det er jeg som 'henger på', når de andre vil ut.

Og ingen spør meg, kun besteveninnen min.

Saken er vel det at jeg er med på sammenkomstene, vorsene, men jeg blir ikke bedt av de andre 3 jentene, og jeg føler meg absolutt en av gjengen.

Utrolig ekkelt og flaut når de prater om ting de har gjort jeg ikke visste om, eller blitt spurt om å være med på.

De 3 jentene satt å så på bilder og fniste i sofaen og der var det ikke plass til meg.

Jeg kunne hivd meg oppå dem å sagt, "FÅ SE!!" Men det passet bare ikke inn når hun som satt ved siden av meg gikk bort til de andre for å vise..

Jeg kunne aldri gjort noe sånt. Hadde jeg sett ei sitti utenfor hadde jeg med en gang gjort noe med det! Uten tvil.

Jeg er med på ting når det skjer, men riktig, jeg er vel ikke den som tar første intiativet, men sier ikke ofte nei når noen spør.

Jeg har sagt ifra til bestevnninna mi en gang før når jeg ikke ble bedt med på middag, og spurte når jeg ikke ble inkludert i gjengen lenger. Da beklagde hun seg for det.

Samtidig føler jeg en merkelig, slags lettelse fordi jeg syns de er kjedlige, rett å slett. Det er mye fnising å fjas og det er ingen som slår ut håret og tør å være "ville". Dette savner jeg.. Veldig.

har lyst til å finne meg venninner som er like gode venninner som det jeg er.

Jeg føler meg selv som ei veldig god venninne som er ærlig og stiller opp, og kunne seriøst aldri, funnet på å satt noen utenfor sånn jeg ble igår.

Hvor er samvittigheten!

Det med byturene vet jeg faktisk er for at jeg ikke har noen problem på å bli spandert på byen og treffer på noen nye gutter hver gang. Jeg prøver å ikke høres helt idiot her, men er ærlig.

Når jeg blir for full, er det muligheter for jeg blir litt for opptatt med dem. Så den skjønner jeg. Men ikke hel kvelden! og jeg har ikke satt noen utenfor pga gutter.

Syns det er dårlig for dem får meg til å tenke at det er meg det er noe galt med.. merker jeg fikk en trøkk på selvtilliten min igår...

Trenger ett par gode venninner som virkelig stiller opp for meg å får meg til å føle meg bra!! Men vanskelig å få seg venninne når man prøver også..

"Godt" å høre om jenter som er/har vært i samme situasjon. Føler meg ikke så alene da Tusen takk jenter!

[Rosalie]

Etter det siste innlegget ditt, TS, så vil jeg si deg dette:

Du er ikke en del av den gjengen der. Du er bare venninna til Z som Z pleier å ta med seg. Så du bør nok rett og slett ut på "vennejakt".

[Gjest TS]

Jeg har funnet på med ting med to av jentene alene flere ganger før, utenom at B.venninna mi har vært der, derfor jeg har følt meg som en av gjengen..

But not anymore!

Det er visst bare plass til 4 på den vogna der ja...

Jeg får finne meg noen venninner som er mer som meg tror jeg!! Som jeg fakisk gleder meg til å møte.....

[Gjest Gjest]

Idag samlet jentegjengen seg og jeg har aldri følt meg så alene noen gang.

Jeg er ei jente med utseende over gjennomsnittet (ikke at det har noe med saken å gjøre) Jeg har utstråling og føler seg jeg er veldig hyggelig jente som smiler mye.

Saken er at jeg mister venner som fluer. Og jeg vet ikke hvorfor.

Har hatt kjæreste i ett år men det ble slutt for noen få mnd siden.

Jentene satt å planla kino og spurte ikke om jeg ville være med engang!!

Ei gjorde etter en stund, og da 'kom de andre på' å spørre meg også.

Jeg aner ikke hva som er feil med meg. Om det er meg eller dem. Eller tilfeldighetene som gjør at jeg mister venner, pga studering og jobb.

Føler ikke at jeg prøver for hardt eller er ovenpå. Føler meg rett å slett veldig normal!

Men jeg kommer ikke inn i jentegjengen og for å være ærlig vil jeg finne meg nye venninner.

Blir ikke inkludert i planene dems, de satt å snakket at de hadde gjort det og det, og ingen har spurt om jeg ville blitt med.. :gråte:

Hadde de spurt hadde jeg også sagt ja!

Sånn har det alltid vært med meg også. Aldri noen av mine "venner" som gadd å huske på meg eller be meg på noe...enda jeg alltid stilte opp for de. Ikke engang mine kjærester har giddet å orientere meg om fester og slikt. Men jeg er god å ha i krisesituasjoner...Nå er jeg over 30 og opplever det samme! Men jeg kan aldri tilgi noe slikt mere.

[Strawberrygirl]

Hei!

jeg kjenner meg så igjen i det du skriver TS!

For litt under to år siden fikk jeg meg kjæreste, og hun jeg anså som min bestevenninne begynte å gjøre ting bak min rygg. Hun og de andre i vennegjengen fant på ting uten å spørre meg, og snakket om fester og kino som de skulle på RETT foran øynene mine.

Det ble tilslutt at jeg fant meg nye venner! og glad for det er jeg!

Håper du finner deg nye venninner du også! Det er så fortjent!

[Gjest TS]

Ja! Men hva kan man gjøre med det? Ingenting.. Det er måte på vor mye man gidder å prøve! Nå er jeg i en fase at jeg gir faen i alt, så det går bra, for nå.

Det som er , er at jeg er ikke føler jeg er for mye av noe. Jeg er ikke grisestygg, ikke grisedeilig, ikke nerd, ikke for sjenert, ikke for slitsom, jeg er ikke en freaky person , jeg er veldig normal, og derfor skjønner jeg ikke hvorfor jeg blir utelatt på den måten!

Da ville jeg heller at folk skulle sagt det rett til meg så jeg hadde noe jeg kunne forandre på! Når vi er sammen er det jeg og ei annen som holder praten igang og skjønner heller ikke at det kan være noe artig med kun dem der heller...

[Gjest Bolledeig]

Av og til blir det dessverre sånn, og av og til er det lettere å finne seg nye venner enn å krampeaktig holde fast i dem man allerede har, bare fordi man allerede kjenner dem.

En del som får seg kjærester faller jo litt av den sosiale radaren, spesielt dem som blir veldig tett sammensveisede par. Enten fordi de sier nei til alt de inviteres til så lenge at folk ikke gidder mer, eller fordi å invitere den ene plutselig inkluderer å invitere den andre ved alle anledninger.

Men her virker det egentlig som du står utenfor selve "vennegjengen", som først og fremst er de 3, og først og fremst er tilknyttet med bestevenninnen din. Det betyr jo ikke at du trenger å slutte å være med dem hele tiden, men kanskje du kan prøve å finne på noe bare deg og hun?

[Gjest Gjest_eva_*]

- Du kan være ganske sikker på at de fleste har opplevd det samme som deg- om det kan være en liten trøst. Ikke noe gøy i det hele tatt.

Er også helt "normal", omtrent som du beskriver, bare litt eldre.

Selv har jeg opplevd å være femte hjul på vogna i lang tid, og fikk også høre om alle de kjekke festene de hadde hatt i ettertid - uten meg.

Oppdaget også at jeg var den femte som ble spurt da ei såkalt venninne foreslo sydentur sammen -bare vi to. Angrer enda at jeg sa ja.

Da hadde alle foran meg i køen sagt nei.- Dette fikk jeg vite lenge etterpå, men hadde jeg visst det da, så skulle jeg gladelig sagt nei. Det får være måte på å komme langt ned på listen! - Da vi kom hjem, fortalte hun alle at turen hadde vært kjedelig, men det er en annen historie.

Har funnet meg nye lojale venner etter dette, heldigvis. Som sagt, så må man kutte ut venner av og til. Det kan føles trist i øyeblikket, men det er verdt det.

Og jeg vil absolutt anbefale deg å finne deg nye venner, som er mer inkluderende.

[Jade]

Samtidig føler jeg en merkelig, slags lettelse fordi jeg syns de er kjedlige, rett å slett. Det er mye fnising å fjas og det er ingen som slår ut håret og tør å være "ville". Dette savner jeg.. Veldig.

Dere er rett og slett for forskjellige. Og som du selv sier, så er det jo venner av veninnen din, og kommer trolig ikke til å bli noe mer, når de er så lite inkludererende som dette. Høres også sannsynlig ut at de ikke vil ha deg med på byn når du får mye oppmerksomhet fra gutter (noe de også gjerne hadde fått, hadde de slått seg litt mer løs).

Lykke til med å finne deg nye veninner! Du fortjener noen som er litt mer crazy og greie. Ikke glem hun veninnen din da, hun er vel fortsatt grei?

[Gjest Venneløs?]

Jeg har aldri hatt mange venner. Der jeg kommer fra har jeg aldri funnet "min gjeng", og hang vel på en jentegjeng som hadde kjent hverandre lenge og som aksepterte meg og var egentlig ganske ok, men jeg var aldri en av dem. Så har jeg flyttet flere ganger, og hver gang er det vanskelig å bli kjent med nye, siden alle har masse venner fra de var små.

Bor i Oslo nå, og jeg tror det er MANGE i samme situasjon. Leste noe om at ensomhet er den siste tabu vi har. Det å ikke ha venner er liksom så innmari skamfullt, og her i Norge er vi ikke veldig flinke til å ta kontakt med nye.

Fant en løsning:

www.aktivitetsvenner.no

Veldig OK side, og er garantert fri for sjekking, og er KUN for å bli kjent med venner/venninner. Har møtt flere veldig koselige folk der som jeg har mye kontakt med nå.

Prøv den!