Julefeiring..

[Gjest småtrist]

Ok, jeg skal prøveå gjøre dette så kort som mulig, for jeg tror sjansen for at det blir langt er stor.

Jeg er en jente i 20-årene som helt siden jeg var 16 har unngått julen så godt jeg kan. det året døde nemlig moren min en måned før jul og julefeiringen ble helt jævlig, siden jeg har en voldelig far som appåtil var deppa det året -ergo: mer vold.

Når neste jul kom feiret jeg den med min daværende kjæreste. Dette var bare helt forferdelig, siden jeg ikke kjente familien hans og siden jeg savnet julefeiring med mamma og mine to brødre (og pappa).

året etter nektet jeg å feire jul, og ble sittende hjemme i leiligheten til meg og kjæresten imens han var hos sin familie å feiret.

året etter var jeg hos en venninne, og koset meg igrunn mye, men jeg var ukomfortabel med situasjonen og følte at jeg trengte meg på hos noen andre.

det værste var når jeg fikk gaver. jeg følte ikke at jeg fortjente det, og fikk det veldig dårlig med meg selv.

året etter prøvde jeg å feire tradisjonell jul med pappa igjenn, men han var bare voldelig, så jeg dro hjem med blåmerker over hele meg og en selvtillit som var ikke-eksisterende.

året etter DET igjenn, så dro jeg, mine brødre, besteforeldre og pappa til utlandet i julen. vi feiret med andre ord ikke jul på vanlig måte, og siden vi var i et annet land så tenkte jeg at pappa kanskje hadde nok å se på, så han ville kanskje ikke banke meg.

men nei, han banket meg to ganger under den turen.

og jeg bestemte meg for at jeg ALDRI noengang skulle feire jul igjen. jeg har kun negative assosiasjoner igjen til jul nå og jeg klarer ikke engang å smile når jeg tenker på jul med mamma, fordi jeg savner det bare og blir bare trist...

nå har det seg sånn at folk rundt meg begynner å snakke om julen allerede nå, og jeg får det bare vondt da. fordi jeg vil virkelig ikke at tiden skal gå fremover.

jeg vil ikke sitte alene på julaften, men jeg vil heller ikke ha bank..

og jeg bliiiir så misunnelig på alle som kan feire jul med familien sin!

min nåværende kjæreste og jeg snakket litt om dette i går og han sa at "du skal ihvertfall ikke være alene på julaften, du kan være hos oss".

noe som gjør at jeg bare får enda mer vondt, fordi jeg er så redd for å trenge meg på. er redd for at de skal si "ja, hun kan sikkert være her, siden hun ikke har familie selv". sånn stakkars-henne-greier.

Jeg ANER ikke hvordan jeg skal forholde meg til at julen nærmer seg nå.

"nærmer seg????" -tenekr dere sikkert.. men ja, julen er "rett rundt hjørnet". ihvertfall når man gruer seg til den tiden skal komme.

Er det mange som er alene på julaften egentlig?

Hva gjør dere da?

Dere som er hos familien til kjæresten deres i julen, hvor godt kjente dere familien før første gangen dere feiret jul hos dem?

trenger litt råd igrunn jeg... :/

[Gjest ts]

Ingen?

[Gjest Gjest]

Hm, har les hele jeg, og det høres jo ut som en ganske vanskelig situasjon. Jeg tror nok faren din ikke er bra for deg når det er jul, og heller ikke noen andre deler av året. Men det virker det som at du har tatt innover deg.

Fryktelig synd med moren din, du kunne nok trengt henne rundt deg enda....

Ellers så er det et par tråder her på forumet om folk som er alene i julen og om hva de finner på for å ha det koselig. Kanskje du kan se om du finner litt råd der? Om du finner trådene da..

Og når det gjelder kjæresten din og familien hans vil jeg tro de syns det er kjempekoselig å få feire julen sammen med deg, så jeg syns ikke du skal føle at du trenger deg på...

Hva med brødrene dine? Har de familie de feirer med? Eller kunne dere feiret ammen uten deres far?

[Teriyaki]

Hei!

Synes det er ordentlig trist å lese dette her! Og jeg skjønner godt du ikke har så gode tilknytninger til julen.

Synes det er ordentlig flott av kjæresten din å si at du kan feire jul sammen med han og hans familie. Kanskje dette er noe å takke ja til? Du trenger deg helt sikkert ikke på! Jeg er sikker på at familien synes det er kjempetrivelig at sønnen deres tar med seg kjæresten sin.

Forstår at det er vanskelig, men for at du skal kunne begynne å feire en god jul igjen, så tror jeg rett og slett nye tradisjoner og nye folk er er viktig! Kanskje har familien til kjæresten din tradisjoner som du aldri har opplevd? Det vil kanskje gjøre assaisjonene til den negative julen svakere?

Når det gjelder at du kanskje ender opp med å bruke mye tid på å tenke...Hva med å prøve å ta deg en skikkelig tenke-dag når julen nærmer seg i desember, når denne dagen er over, så bestemmer du deg for at nå skal du ha et åpent sinn og ikke tenke på gamle minner?

Det er nok lettere sagt enn gjort, men bare noen tanker jeg kom med..

Håper det ordner seg!

[Gjest Gjest]

Ikke tenk at du trenger deg på - du gjør nemlig ikke det.

Jeg hadde syntes det hadde vært bare hyggelig om en i din situasjon hadde feiret julen sammen med meg og mine.

Tenk: De er glad for å kunne ha deg der. Til gjengjeld vil det være veldig fint om du viser at du er glad for å være der også. Kjøp gjerne med deg en blomst til dem.

[Gjest ts]

Hm, har les hele jeg, og det høres jo ut som en ganske vanskelig situasjon. Jeg tror nok faren din ikke er bra for deg når det er jul, og heller ikke noen andre deler av året. Men det virker det som at du har tatt innover deg.

Fryktelig synd med moren din, du kunne nok trengt henne rundt deg enda....

Ellers så er det et par tråder her på forumet om folk som er alene i julen og om hva de finner på for å ha det koselig. Kanskje du kan se om du finner litt råd der? Om du finner trådene da..

Og når det gjelder kjæresten din og familien hans vil jeg tro de syns det er kjempekoselig å få feire julen sammen med deg, så jeg syns ikke du skal føle at du trenger deg på...

Hva med brødrene dine? Har de familie de feirer med? Eller kunne dere feiret ammen uten deres far?

Storebroren min skal feire jul med kjæresten sin. de har vært sammen så lenge at de har kommet til det der annenhver-jul-hos-familien-rutinene...

og siden han skal være hos henne, så tør jeg ikke å være hos pappa, for da har jeg ingen som kan passe på meg liksom..

lillebroren min er så liten at han ikke har noe valg. Han må være hos pappa.

Men pappa tør nok ikke å skade han.

Har meldt han såppass mange ganger til barnevernet at de er litt på hugget etter han, heldigvis. For da holder han seg på matta når det kommer til vesleguten

Fant ikke noen tråder om å være alene i julen jeg.. Er jeg veldig dårlig til å søke da?

[Gjest ts]

Hei!

Synes det er ordentlig trist å lese dette her! Og jeg skjønner godt du ikke har så gode tilknytninger til julen.

Synes det er ordentlig flott av kjæresten din å si at du kan feire jul sammen med han og hans familie. Kanskje dette er noe å takke ja til? Du trenger deg helt sikkert ikke på! Jeg er sikker på at familien synes det er kjempetrivelig at sønnen deres tar med seg kjæresten sin.

Forstår at det er vanskelig, men for at du skal kunne begynne å feire en god jul igjen, så tror jeg rett og slett nye tradisjoner og nye folk er er viktig! Kanskje har familien til kjæresten din tradisjoner som du aldri har opplevd? Det vil kanskje gjøre assaisjonene til den negative julen svakere?

Når det gjelder at du kanskje ender opp med å bruke mye tid på å tenke...Hva med å prøve å ta deg en skikkelig tenke-dag når julen nærmer seg i desember, når denne dagen er over, så bestemmer du deg for at nå skal du ha et åpent sinn og ikke tenke på gamle minner?

Det er nok lettere sagt enn gjort, men bare noen tanker jeg kom med..

Håper det ordner seg!

Takk for det du skriver.. Det høres så bra ut liksom...

Det var bare det å få gjort det da..

Som du sier, lettere sagt enn gjort.. sukk..

Jeg skulle ønske jeg ikke hadde begynt å grue meg allerede nåååå :S

[Jade]

Så vondt å lese om hvordan julen er for deg.

Det er vanskelig for meg å komme med råd som ikke kan relatere meg til dine opplevelser. Men jeg håper du aldri mer feirer jul med faren din. Har han ikke fått nok sjangser? Dessuten tror jeg at familien til kjæresten din ser på deg som familie, og er kjempeglad for at du vil feire sammen med dem.

[Gjest ts]

Burde kanskje nevne at når julen kommer, så har jeg vært sammen med typen i ganske nøyaktig 1 år..

Familien hans har jeg vært på middag hos 2 ganger og har knapt snakket med dem.

Er ikke det litt sært å skulle feire med dem da?

hm... feire og feire..

faen ass.. jeg hater høytider..

jeg går konstant og gruer meg til noe.

jaja.. det går seg vel til med tiden..

[vilja]

Jeg har lyst til å be kavaleren min på julefeiring. Vet han har planer om syden tur med datteren sin, for han har heller ikke så gode relasjoner med sitt opphav.

Hadde ikke falt meg inn om at han hadde trengt seg på meg og min famile. Jeg hadde iallefall likt det da vi kunne vandre ut i fallende snø, og kysse i kvelden.

[Gjest Neon]

Når noen ber deg feire julen med dem,tror jeg først og fremst det er fordi de gjerne vil dele dagene med deg,og ikke fordi de synes synd på deg.

Broren min sin kjæreste har feiret jul med oss tre år på rad,og det synes jeg er kjempeflott fordi hun jo er en del av familen vår også!!

[Antoinette]

Når noen ber deg feire julen med dem,tror jeg først og fremst det er fordi de gjerne vil dele dagene med deg,og ikke fordi de synes synd på deg.

Broren min sin kjæreste har feiret jul med oss tre år på rad,og det synes jeg er kjempeflott fordi hun jo er en del av familen vår også!!

Til hovedinnlegger, det var veldig vondt å lese innlegget ditt men jeg synes du virkelig skal prøve å ta til deg det Neon skriver. Du må ikke gå rundt å tro at alle som vil deg godt gjør det fordi de synes synd på deg.

Min kjære kommer også fra kaotiske familieforhold og når vi ble sammen like før julen for snart 7 år siden så feiret han med oss. Hjemme hos han er det alkoholen som er det viktigste. Dette snakket vi ikke med andre om før en tid etterpå men aldri hørte jeg noen i familien min si at de syntes "synd" på han. Vi/jeg syntes bare at det var koselig med ny tilvekst til familiejulen og det er jeg sikker på at din kjærestes familie også synes.

[Gjest frustrert-utlogget]

Burde kanskje nevne at når julen kommer, så har jeg vært sammen med typen i ganske nøyaktig 1 år..

Familien hans har jeg vært på middag hos 2 ganger og har knapt snakket med dem.

Er ikke det litt sært å skulle feire med dem da?

hm... feire og feire..

faen ass.. jeg hater høytider..

jeg går konstant og gruer meg til noe.

jaja.. det går seg vel til med tiden..

Hva med å bli litt bedre kjent med familien hans? Inviter dem til dere, dra på handletur med "svigermor" e.l. Prøv å bli kjent med dem nå før jul, så kanskje du kan glede deg til å feire jul sammen med dem?

Prøv å "glem" de gamle minnene (vet det ikke går an å glemme, men skyv det litt bort fra deg).

Lykke til

Håper du får en kjempeflott jul, for det fortjener du!

[Thorn]

Uff, for en forferdelig situasjon å være i!

Jeg drister meg til å komme med et annet forslag til hvordan du kan tilbringe julen, jeg. Hvis du har et eget sted å bo, og fremdeles syns det er rart å skulle tilbringe julen med kjæresten når det nærmer seg, hva om du inviterer lillebroren din til å feire julaften med deg? Ha det litt uformelt, men spis god mat, se juleprogrammene på TV, snakk sammen, eventuelt åpne gaver sammen. Du sa jo ikke hvor gammel han er, men uansett kunne det kanskje ha vært greit for han også å feire jul på en annen måte enn han er vant med?

[Gjest Gjest]

Kjære deg. Jeg er på omtrent samme alder som deg, med en kaotisk familiebakgrunn og en vond, grumsete historie. Jeg har ikke feiret familiejul på mange år, uten at jeg noensinne har savnet dem. Jeg har vært invitert til venners familie noen ganger, og det er klart jeg har følt meg både som et veldedighetsprosjekt og som femte hjul på vogna iblant. For noen år siden flyttet jeg til en annen kant av landet, og her har jeg ingen venner som har invitert til julefeiring, så jeg har vært alene på julaften i noen år. Det finnes selvsagt forskjellige "åpne julaftener" rundt om i byen, men dette har aldri fristet meg, jeg mener nemlig at det ofte er bedre å være ensom alene enn ensom blant mange andre. Jeg sier ikke noe negativt om slike feiringer, men de passer rett og slett ikke for alle, og for meg er savnet av en ordentlig familie så stort i julen at ingen sammenkomst med en masse fremmede kan bøte på. Det er vondt, men jeg har lært meg å leve med det, og gjør mitt beste for å kose meg i julen.

[Gjest Gjest]

Du har mange vonde minner i forbindelse med julen, og jeg tror det er viktig at du forsøker å finne ut hvordan julen kan bli en fin tid for deg.

Jeg har selv feiret jul på forsjellige måter, hos familien min, hos kjærestens familie, hjemme, hos venner, i utlandet, sammen med folk jeg knapt har kjent. Det som har vært viktig for meg, er at jeg at noen tradisjoner som nå har blitt mine. En adventskalender. Noen kakesorter. Litt pynt. Noe som er mitt. Hva kan være ditt? Er det noe julegodt du absolutt vil ha? Er det en julefilm på tv? Er det kanskje det å ha på seg en kjole på julaften? Eller et julehefte? En tur i kirken? En kopp gløgg?

Du trenger å skaffe deg nye juleminner. Tenk over hva du synes hadde vært fint (men tenk realistisk, noen av oss kommer aldri til å få perfekte foreldre), hva du hadde synes hadde vært koselig og forsøk å gjennomføre noe av det.

[BAMBI<3]

Jeg skjønner godt at du føler at du ikke vil trenge deg på folk og at du tror de vil syns synd på deg osv, men ingen ting av det du tror er virkelig. Grunnen til at kjæresten din og hans familie vil feire jul med deg er fordi de bryr seg om deg, og kanskje det er dette som er vanskelig for deg? Men hvis du bare lar deg selv bli bedre kjent med familien hans og åpner deg opp for kjæresten dein, så skal du se at du vil føle deg mye bedre. Det er nettopp det du trenger, noen som bryr seg om deg.

[Gjest Gjest]

Enig med de som sier at nye tradisjoner og nye minner er tingen. Det tar tid ja, men begynn nå!

Ta frem noen ting som du liker å gjøre og koble det til jul. For eks bak de kakene du liker, pynt slik du liker osv.

Gjør ting du liker; gå på ski, se en haug dvd'er, tren. Jula er jo ikke bare juleaften.

Om det å være sammen..dere kan jo spise middag hos foreldrene til kjæresten, og dra hjem og åpne pakkene. Ordne til en koselig kveld med god drikke og god mat.

Når juleforumet åpnes, så finner du mange tråder om å være alene i jula. Eller alternative løsninger.

[Gjest Gjest]

Enig med de andre her, mange gode tips! Det er nok alle forventningene til jula som ikke ble innfridd som gjør at du tenker så vondt om den. Prøv heller å bare tenke på jula som hvilken som helst friuke. Lag deg helt nye tradisjoner, og drit i han voldelige faren din. Hva med å invitere stakkars lillebroren din hjem til deg for eks?