Avslag fra kjæresten

[Gjest Gjest]

Si at du hadde vært sammen med kjæresten din i ca. 9 mnd. Dere er sammen hver dag (da hovedsakling sent om kvelden, siden begge jobber sent/er med venner/har det travelt med andre ting), men bor ikke sammen. Du sier at du gjerne har lyst at dere skal flytte sammen, men kjæresten din sier nei. H*n trives der h*n bor.

Hvordan hadde du reagert?

[waco]

skjønner at kjæresten ikke vil flytte hjemmeifra hvis du ikke kan tilby noe bedre? flytt til kjæresten du da.

[Gjest Gjest]

Deg er jeg ikke intr. i svar fra.

Andre?

[Gjest ¤bella¤]

Dere har bare vært sammen i ni mnd.

Han trives godt der han bor nå.

Hva med å enten vente, eller flytte til han?

[Gjest Gjest]

skjønner at kjæresten ikke vil flytte hjemmeifra hvis du ikke kan tilby noe bedre? flytt til kjæresten du da.

Hun sier jo at han ikke vil være samboer...da spiller det vel liten rolle om de bor hos ham eller henne?

[Gjest Bloj]

Hadde det skjedd meg selv hadde jeg blitt såra, vonbråten, innmari lei meg og vært sikker på at han ikke vil være sammen med meg mer. Hadde det skjedd en venninne, hadde jeg fortalt henne (og ment) at det var for tidlig, han måtte føle seg klar, at hun ikke måtte pushe og at dette ikke var relevant for om han elsket henne eller ikke. Logikken lenge leve;)

[Possibly]

Jeg synes ikke 9 måneder er så lenge.

[Jade]

Nei, hun sier ikke at han ikke vil være samboer. Hun sier at han trives der han bor. Ergo er det et ganske logisk forslag å foreslå at hun flytter til han (hvis han er interessert i det. Men det er han sikkert ikke, for da hadde han sikkert foreslått det selv som et alternativ.)

Når jeg ble samboer, hadde jeg vært sammen med han i mange år. Etter 9 mnd, er det ikke engang et "langt forhold". Men det er jo så forskjellig. Det er jo de som blir samboere etter ei uke.

Hvis dere er sammen hver bidige dag, er det kanskje ikke så rart at han trenger et eget krypinn som kan være hans eget? Han blir nok klar før eller senere. Nå vet han ihvertfall at du har lyst, så tar han nok iniativet når han er klar selv.

Endret 31. juli 2008 av Jade

[Rosalie]

Min samboer holdt igjen da jeg var klar for å flytte sammen. Ja, jeg ble litt furt en periode, men ser i etterkant at det var helt riktig av han. Å være kjærester uten å faktisk bo sammen er verdifull lærdom, og etter kun ni måneder kjenner man ikke nødvendigvis godt nok til faktisk å fungere som samboere. Man er fortsatt blendet av forelskelsen, og da kan hverdagen komme jævlig brått dersom man flytter sammen. Og selv om dere er sammen nesten hele tiden, har dere allikevel hvert deres sted å "flykte" til og ha alenetid.

[SoloSuper]

Om dette er tidlig eller ikke kommer helt ann på hvor gamle dere er, og hva dere har av forholdserfaring fra før. Så hva om han vil vente eller ikke flytte fra der han bor. Gi han tid eller foreslå at du kan flytte til han om han vil bli samboere men ikke flytte selv.

[Gjest Gjest]

Takk for svar.

Jeg er 22, og han er 26. Jeg har et ganske langt forhold (uten samboerskap) fra før, mens han har alltid vært singel.

For å klare opp, så mente han at det var et stort steg å flytte sammen (fra hans side), og at det er noe som bør være nøye gjennomtenkt. Er litt enig i det, men likevel veldig klar for å flytte sammen. Når det er sagt, snakker han stadig om framtiden vår sammen, som inkl. hus og barn.

[Gjest Nishiki]

Deg er jeg ikke intr. i svar fra.

Andre?

At det er mulig

[Gjest Gjest]

Waco er jo noe for seg selv. Han kommer alltid med usaklige og kvinnediskriminerende svar. Derfor forstår jeg henne. OF, I know.

[Gjest Nishiki]

Han kommer alltid med usaklige og kvinnediskriminerende svar.

Nei, det gjør han ikke. Han mener kanskje ikke det samme som deg, skriver mye for å provosere, men jevnt over skriver han og mye fornuftig.

Sånn får å skli helt ut av tema her.

[Teriyaki]

Nei, det gjør han ikke. Han mener kanskje ikke det samme som deg, skriver mye for å provosere, men jevnt over skriver han og mye fornuftig.

Sånn får å skli helt ut av tema her.

Skriver en del fornuftig ja, men har mange ganger sett at han går til personangrep.

Men det gjorde han jo ikke i denne tråden, så da skjønner jeg ikke hvorfor trådstarter skulle reagere på at det var han som svarte.

[Aurela]

Hvis dere ikke er helt klare for å flytte sammen hadde det jo kanskje vært en mulighet å gjøre en mellomting, altså at du kan ta noen klær/sminke/såper/hud- og hårprodukter osv med til han og han kan ta med det samme over til deg sånn at dere kan overnatte helt som det passer dere uten å tenke over at man må hjemmom å skifte klær/barbere seg før jobb osv.. (Men det har dere kanskje gjort allerede).

[Gjest frustrert-utlogget]

Takk for svar.

Jeg er 22, og han er 26. Jeg har et ganske langt forhold (uten samboerskap) fra før, mens han har alltid vært singel.

For å klare opp, så mente han at det var et stort steg å flytte sammen (fra hans side), og at det er noe som bør være nøye gjennomtenkt. Er litt enig i det, men likevel veldig klar for å flytte sammen. Når det er sagt, snakker han stadig om framtiden vår sammen, som inkl. hus og barn.

Skjønner godt at han synes det går fort, når han alltid har vært singel. Og du som har hatt et langt forhold, er kanskje interessert i å gå videre. Mener at du kanskje ikke er interessert i et langt forhold uten å være samboere enda en gang...?

Er du virkelig sikker på at dette er mannen i ditt liv, etter bare 9 mnd?

Jeg og samboeren var sammen i 3 år før vi flyttet sammen. Har bodd sammen i 9 mnd nå, og har hatt våre krangler/diskusjoner.

Det er et stoooort skritt å flytte sammen med noen. Det er masse tilpassing og mange ting å tenke på.

Synes du skal gi ham den tiden han trenger. Og som det ble nevnt tidligere her; ha litt skift hos hverandre, en tannbørste, sjampo o.l.

Og ta dag for dag. Ikke fremskynd noe, ta tingene som de kommer Plutselig en dag, så bor dere sammen

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner det godt at du blir usikker og såret. På den andre siden, pust inn og ut et par ganger.

Spør han hva det er som plager han og fortell han hva du tenker.

Prøv å se det litt fra hans side også.

Jeg flyttet ikke sammen før etter ett år, og selv da syntes jeg det var tidlig.

Men det er mange gode råd her, den med den snikende tilnærmingen er ikke så dum den ...

[Jade]

Hvis han snakker om deres fremtid sammen, synes jeg du skal slappe av og nyte forholdet. Er han ikke klar for å flytte sammen, så er det kjempebra at han har vett til å si det, slik at dere kan vente til begge er klare. Hvis ikke begge er klare, kan samboerskap ødelegge forholdet, og det vil han tydeligvis ikke (heldigvis!).

Spør han hva det er som plager han og fortell han hva du tenker.

Hvorfor skulle noe plage han? Dette kalles selvinnsikt og god fornuft.

[Ciara]

TS, du må bare smøre deg må tålmodighet! Skjønner at det er et slag i ansiktet, men han inkluderer deg jo i framtidsplanene, så det høres ut som han bare trenger tid. Prøv i så fall å nyte tiden som ganske ferske kjærester, og det å bo alene. Andre tider kommer!

Skriver en del fornuftig ja, men har mange ganger sett at han går til personangrep.

Men det gjorde han jo ikke i denne tråden, så da skjønner jeg ikke hvorfor trådstarter skulle reagere på at det var han som svarte.

Nettopp. Reagér gjerne på personangrep, men her synes jeg det blir personangrep når TS ikke svar fra Waco generelt, og han kun har vært saklig. Ikke bra, TS - du kunne godt bare oversett Wacos kommentar hvis du har noe i mot ham