Mannen min gikk på dagen

[Amidala]

Brått som et lyn kom det for meg den dagen han kom hjem å sa at han ikke orker lenger. Har vært sammens i 12 år og gift i 2. Vi er begge 33, og har to barn sammens. Kjærlighetsorgen er enorm. Men hva er det beste å gjøre nå? Jeg har mest lyst å bare holde han fast og ikke la han gå, men det virker nok ikke. Eneste grunn jeg har fått er at han ikke fikk den oppmerksomheten han ønsket fra meg og nå ikke ønsket å være i ekteskapet.

Har noen erfaring? Er den beste taktikken å vise at jeg klarer meg uten han, eller bør jeg legge meg flat og bønnfalle han om å komme tilbake?

[Gjest Gjest]

Jeg ville nok ikke bønnfallt han om å bli nei.

Jeg ville vel tatt en prat med han og fått han til å forstå at om han nå går er det ingen vei tilbake. Og om han er villig til å ofre alt det dere har jobbet sammen om i alle disse årene. Hva de årene har betydd for han osv.

Virkelig gravd i dypet for å finne ut om det er dette han vil...

Finner dere så ut at det er dette han vil så ville jeg latt han gå uten kamp.

Er han usikker ville jeg har foreslått rådgivning....

[Gjest]

Han har tydeligvis bestemt seg, men som gjest over sier. Minn han på at når han nå går er det ingen vei tilbake.

Bortsett fra det så grei det mest mulig selv. Pass på å få alt i orden, ordne med papirer o.s.v.

[Gjest Gjest]

Jeg har god erfaring med at det hjelper som terapi å bønnfalle og krype litt...får ut mye frustrasjon!! Selv om det ikke blir noe mer. Ellers tror jeg man kan få mye innestengt og en voldsom reaksjon senere.

[Gjest Eva, 48]

Eneste grunn jeg har fått er at han ikke fikk den oppmerksomheten han ønsket fra meg og nå ikke ønsket å være i ekteskapet.

Har noen erfaring? Er den beste taktikken å vise at jeg klarer meg uten han, eller bør jeg legge meg flat og bønnfalle han om å komme tilbake?

Ja, jeg har erfaringer fra eget og andres liv. Erfaringen sier meg at det dessverre ikke er så mye annet å gjøre enn å respektre hans valg og at en må regne med at dette er nøye gjennomtenkt før han sa i fra til deg. Man kan liksom ikke manipulere tilbake mannen sin, dersom han ikke er forelsket lengre og ikke ønsker å bli.

Ønsker deg lykke til, det som går som regel veldig fint videre for deg også, det er bare nå i denne fasen at ting føles ille og kanskje litt "kaotisk". Trøst deg med at de fleste som blir forlatt (menn elelr kvinner) som regel kommer seg videre alene eller de finner seg en ny etterhvert. Good luck!

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke alltid man skal spille så "hard" og uberørt. Man må tore å være litt rund, tolerant og sjenerøs, og tilgi.....er det ikke det forhold handler om?

Kanskje spesielt når det ser ut til å være det man har savnet.

[Gjest Gjest]

Hvis dere har barn må dere vel til mekling sammen noen ganger uansett?

Jeg ville ikke prøvd å manipulere han på noen måte nå, men prøvd å være ærlig og finne ut om dere kunne snakke om det med oppmerksomhet og kanskje gjøre noe med det.

Har han gitt deg signaler før som du har ignorert, eller kom det helt brått på? Hvorfor har han i så fall ikke prøvd å si ifra tidligere?

Føler med deg.

[waco]

folkens les språket. han savnet oppmerksomhet fra henne, altså gi ham mer oppmerksomhet dersom det er eneste grunn, og han vil bli.

[Gjest Gjest]

Tror kanskje det kan være dypere underliggende grunner...det kan være at han øpnsker så mye mer som han ser han ikke kan få der han er...folk forandrer seg jo ikke i personlighet og på de store trekkene, så jeg ville nok ha tatt beskjeden og spurt om det var noe jeg kunne gjøre for å redde forholdet. Om han så svarte at han hadde tatt et valg og bestemt seg, ville jeg ha backet unna.

[waco]

nå skal ikke vi spekulere i om det er noen dypere årsaker, for det er ikke lov, vi må forholde oss til fakta, og fakta er at det er noen overfladiske greier, da kan ikke vi grave dypere for å påpeke at det kanskje kan være andre årsaker, vi må forholde oss til temaet og gi de svarene som trådstarter etterspør.

[Gjest Gjest]

Når man har bønnfalt og krypt litt/innrømmet sine feil og mangler, er det også mye lettere å gå og å innse at det ikke blir noe mer. Også når man ikke møter noen respons....eller kanskje det man møter viser seg å ikke være det man forventet/ønsket og faktisk fører til at det blir lettere å ikke fortsette samlivet. Noe er vel ødelagt også hos deg....

[Gjest Gjest]

Brått som et lyn kom det for meg den dagen han kom hjem å sa at han ikke orker lenger. Har vært sammens i 12 år og gift i 2. Vi er begge 33, og har to barn sammens. Kjærlighetsorgen er enorm. Men hva er det beste å gjøre nå? Jeg har mest lyst å bare holde han fast og ikke la han gå, men det virker nok ikke. Eneste grunn jeg har fått er at han ikke fikk den oppmerksomheten han ønsket fra meg og nå ikke ønsket å være i ekteskapet.

Har noen erfaring? Er den beste taktikken å vise at jeg klarer meg uten han, eller bør jeg legge meg flat og bønnfalle han om å komme tilbake?

Jeg mener ikke å være stygg med deg nå, men ut fra det du skriver er det ganske sansynlig at det er en annen dame som lurer i kulissene. Jeg tror ikke mange menn vil gå som lyn fra klar himmel fordi konen ikke gir nok oppmerksomhet. Det høres ut som vikarierende forklaring fordi han vil skåne deg.

Uansett grunn så er han ikke fornøyd med forholdet og han føler at han vil ut av det. Hvis du ønsker å fortsette syns jeg ikke du skal true ham med at han aldri kan få deg tilbake hvis han angrer og lignende. Jeg har tro på å hyle, skrike, osv men kanskje ikke foran ham.

[Supramundane]

Hvis du trygler han til å bli, da kommer du alltid til å være usikker på om han virkelig ønsker å dele livet sitt med deg.

Han må velge deg selv.

[Gjest Gjest]

Hvordan kan man være sikker på noe som helst? Han gikk jo nå, da du var sikker (?)

Tror ikke man kan eie eller bestemme over andre, men det er lov å gi av seg selv!

[Amidala]

Mange gode innsikter her.

Om han har noen andre.. Ja tanken har slått meg mer enn en gang, selv om han nekter. Han er jo voksen og har tatt den her beslutningen. Skulle vel egentlig bare ønske han var så voksen at han ønsket å jobbe med oss før han ga oss opp.

Men livet går vel videre alikevel om man vil eller ikke.

[Gjest Nishiki]

folkens les språket. han savnet oppmerksomhet fra henne, altså gi ham mer oppmerksomhet dersom det er eneste grunn, og han vil bli.

Jeg og tenker litt sånn.

Vis han vil gå fra deg fordi han fikk får lite oppmerksomhet er det vel dumt å spille kostbar. Da vil de vel bare bekrefte at han ikke betyr så mye som han skulle ønske, eller hva han enn tenker.

En mellomting mellom å holde ham fast og være kaldt er vel muligens det beste.

[Gjest *nurket*]

Jeg har hvertfall erfart at det dummeste man gjør er å mase... Og at han nekter på at det er noen andre, det har jeg også opplevd (selv om tilfelle er motsatt!).

Om grunnen faktisk er at han fikk for lite oppmerksomhet, eller han bruker det som unnskyldning - det kan vi ikke vite... Du må selv ta et valg om du ønsker å bønnfalle han om en sjanse eller ikke. Enten gir han deg det, ellers skyver du han enda lengre unna deg.

Jeg personlig tror i de fleste tilfeller at det er en annen person involvert på et eller annet vis når man velger å gå ut av et forhold. Ikke at man nødvendigvis er utro, men at man har fått snusen på at det kan være grønnere på andre siden.

Masse klemmer til deg. Vet hvordan du har det!

[Gjest Gjest_Betten_*]

Har noen erfaring? Er den beste taktikken å vise at jeg klarer meg uten han, eller bør jeg legge meg flat og bønnfalle han om å komme tilbake?

Det beste er nok å ikke legge taktikker - du er i et ekteskap og da må mannen få lov til å velge selv. Dette har sikkert foregått gjennom flere år, så når han kommet fram til valget sitt så er det slik. Det skal mye til for å bare snu igjen...tross alt skal man føle glede og kjærlighet med den man er gift med!

En skulle nesten trp han hadde øyne for en annen kvinne som lurer der i bakteppet? Du kunne jo spørre ham?

[lulle]

Den første tanken som slo meg var at det er en annen dame med i bildet. Statiskisk sett, er det få menn som går uten at det er en ny dame... men selfølgelelig ingen regel uten unntak.

Jeg ville, så langt det lot seg gjøre, forholdt meg så rolig jeg kunne. Vist at jeg var svært lei meg, men ikke laget unødvendige krangler om barna osv.. Skal det bli dere to igjen, vil det uansett ta lang tid, dere må bygge opp forholdet på ny. Jeg tror uansett at det ikke vil skje før etter denne vanskelige perioden. Du kommer derfor langt med å forkusere på samarbeid.

Om det er en annen dame i bildet, ikke mist fokus. Disse forholdene har 5-10% sjanse for å overleve... jo mer du klarer å vise deg fra din beste side jo mer vil han sammenlikne den nye med mora til sine barn. ( og det er en sterk posisjon)

[Gjest Gjest_lillemeg_*]

Det første som slo meg var at han kunne tatt opp dette på et tidligere tidspunkt før han bestemte seg for å gå. Hvorfor ikke gi deg en sjanse til å gi han mer oppmerksomhet før han bestemmer seg for å gå?

Ektefeller er verken tankelesere eller perfekte, man bør hvertfall prøve å løse problemene i fellesskap før man avslutter et ekteskap synes jeg.

Slik det ser ut for meg har han jo ikke gitt deg noen sjanse....