Følelser for en annen og samboer samtidig?

[Gjest TS]

Et spm til dere som har vært sammen med samme person lenge. Har dere noen gang opplevd å få følelser for en annen samtidig som du elsker den du er sammen med? Hva gjorde du, lot det gli forbi, brøt ut av forholdet, utro..?

Er ute etter litt tanker og erfaringer fra dere KG brukere som har vært sammen med samme person lenge.

[Gjest StockDama]

hvor lenge er "lenge"?

[Gjest Gjest]

Har gjort begge deler.. noen ganger funker det å bare la det gli forbi, andre ganger ikke.

[Gjest Gjest_Kari_*]

Et spm til dere som har vært sammen med samme person lenge. Har dere noen gang opplevd å få følelser for en annen samtidig som du elsker den du er sammen med? Hva gjorde du, lot det gli forbi, brøt ut av forholdet, utro..?

Er ute etter litt tanker og erfaringer fra dere KG brukere som har vært sammen med samme person lenge.

Jeg og mannen var gift i 25 år. Etter ti år var vi ikke forelsket, men vi elsket hverandre i den forstand at vi hadde felles barn. Har man barn sammen er det et bånd der gjennom barna.

Men: man kan ikke leve gjennom barna sine. Jeg synes det bør være litt spenning og forelskelse tilstede også. Litt kribling, på tross av langt ekteskap. Lange ekteskap har ofte et snev av vane og rutine over seg: det vil si at det mer er hus, hjem, gammel vane og barn som knytter en sammen (framfor glede, forelskelse, kribling, meningsfulle samtaler, felles interesser og opplevelser osv.)

Vårt ekteskap skurret litt, og mannen min ble pendler i en lang periode. Vi hadde før det reist mye også...vi hadde utviklet oss forskjellig og det eneste som knyttet oss sammen var barna - og det at vi selvsagt var glade i hverandre (man er jo det når man bor sammen og har barn). Men forholdet var ikke optimalt eller bra bare fordi vi glade i hverandre...vi hadde ulike interesser og verdier og det var ikke et konstruktivt ekteskap.

Derfor var det fint at vi skilte oss da jeg traff en annen som jeg ble forelsket i fra jobb. Du spør om man kan elske to, og det kan man. Men man må ta et valg, da man som regel er gift med en av dem. Jeg valgte den nye forelskelsen og det gjorde jeg klokt i. Noen år etter nå har jeg stiftet ny familie med ham og vi har det flott. Vi er rett og slett en bedre match. ;-)

[Gjest Gjest]

Forelskelse er ikke noe du rammes av, det er noe du dyrker frem gjennom å pleie en betatthet av en annen person.

Det er naivt å tro at du kan gå gjennom livet uten å ikke bli betatt av andre personer. Du må heller ikke tro at partneren ikke vil føle det samme.

Er det noe galt i forholdet med samboeren? Hva fikk deg til å falle for han til å begynne med? Har noe endret seg i så måte? Hva da? Er det noe du kan gjøre noe med? Hva vil han være villig til å gjøre for deg?

Det krever mer enn en for å holde et forhold levende. Som Gro Isachsen en gang sa "Kjærlighet er for viktig til å bare overlates til følelsene". Det er mange valg som du må gå igjennom, men du kan ikke ta alle alene. Det viktigste er at du kommuniserer med samboeren din på hva du øsnker fra han, men du må være klinke klar på hva du også kan tilby han, også ovenfor deg selv.

Forelskelse er en dårlig rettsnor når su skal vurdere partneren. Om du har en samboer som du er glad i og ønsker å bygge et samliv med, så er det noe du må aktivt gjøre noe med. Når du er i den prosessen, kan du også forvente at han gjør det samme.

[Gjest Gjest]

Fy flaten. Greit at man ikke kan være forelsket 24H/D i alle år, MEN:

Et minstekrav er at man trives i hverandres selskap!

Gjør man ikke det kan man pakke snippesken og dra sin vei alene eller med en ny kjøreste som man i det minste føler at man trives bedre med!

[Gjest TS]

Det er ikke noen problemer i forholdet vårt, er kjempe forelska og vi har ingen problemer, som jeg vet om. Men jeg har rett og slett bare blitt litt betatt av en annen person og klarer ikke helt å la være å tenke på h*n. Jeg ville bare sjekke om dette er noe som har hendt andre og at det er "normalt" å bli legge merke til andre enn sin kjære.

[Gjest Gjest]

Det er ikke noen problemer i forholdet vårt, er kjempe forelska og vi har ingen problemer, som jeg vet om. Men jeg har rett og slett bare blitt litt betatt av en annen person og klarer ikke helt å la være å tenke på h*n. Jeg ville bare sjekke om dette er noe som har hendt andre og at det er "normalt" å bli legge merke til andre enn sin kjære.

Selvsagt er det normalt...men du mnå jo selv vite om du er forelsket eller kan elske denne andre mannen/kvinnen. Eller om det bare var og er et blaff som ikke kan utvikle seg til noe mer. Er du fornøyd i ekteskapet ditt og det meste går på skinner og dere nyter hverandres selskap i hverdagen er det jo ingen grunn til at du skal gjøre noe annet enn å bli i din kjære kones/manns armkrok og seng.

[Leanne]

Jeg har det sånn... er gift med en fantastisk mann, vi har vært sammen i 6 år og har to herlige barn sammen...Jeg elsker mannen min og vi har det veldig bra sammen...

Allikevel er jeg fremdeles forelsket i min "første kjærlighet". Det er over 10 år siden jeg var sammen med han, men bare jeg ser han kjøre forbi banker hjertet mitt fort og jeg blir helt satt ut. Møtes vi ute på fest må jeg virkelig ta meg sammen for å ikke kaste meg over han...

Mannen min vet om følelsene mine og har på en måte akseptert at jeg er glad i de begge....I alle fall så lenge jeg ikke gjør noe med følelsene mine.....

[Gjest Hvor ble det av TS?]

Tja, du lar ikke akkurat høre fra deg, TS?

[Gjest Gjest]

Det er ikke noen problemer i forholdet vårt, er kjempe forelska og vi har ingen problemer, som jeg vet om. Men jeg har rett og slett bare blitt litt betatt av en annen person og klarer ikke helt å la være å tenke på h*n. Jeg ville bare sjekke om dette er noe som har hendt andre og at det er "normalt" å bli legge merke til andre enn sin kjære.

For meg er dette hekt normalt og har skjedd to til tre ganger i løpet av et syv år langt samliv, jeg er en person som lett blir betatt av andre. Jeg har stille latt dem gå over og ikke pleiet følelsene for den andre og de har gått over i løpet av et par måneder. Følelsene jeg har for mannen på sin side har aldri gått over og derfor vet jeg at han er den rette for meg. Følelsene for de andre har heller ikke vært av den typen at de har fått meg til å tvile på mannen min, det er mannen min jeg vil ha men jeg er ærlig nok til å inrømme at jeg kan bli tiltrukket av andre men at forholdet til mannen min baserer seg på noe langt sterkere enn initsiell tiltrekkning og betatthet og at det ikke kan konkurere med det jeg har sammen med ham. Jeg har nytt boblingen i magen og godtatt at den er der men ikke dyrket den og ikke tillagtd den mer verdi enn bare en liten følelse i magen og kjemi.

[forvirra25]

Det er ikke noen problemer i forholdet vårt, er kjempe forelska og vi har ingen problemer, som jeg vet om. Men jeg har rett og slett bare blitt litt betatt av en annen person og klarer ikke helt å la være å tenke på h*n. Jeg ville bare sjekke om dette er noe som har hendt andre og at det er "normalt" å bli legge merke til andre enn sin kjære.

Hei!

Jeg er selv i den situasjonen. Har vært sammen med kjæresten min i mange år, men er helt vanvittig betatt av en annen mann. Tror det er noe som kan skje de fleste, og det er ikke bestandig så greit å vite hva man skal gjøre i en sånn situasjon! Du sier at det ikke er noen problemer i forholdet ditt, det er det heller ikke i mitt. Er vel det som gjør det til en så rar situasjon å være i...

[Catch]

Forelskelse er ikke noe du rammes av, det er noe du dyrker frem gjennom å pleie en betatthet av en annen person.

Godt sagt!! Det gjorde jeg..dyrket helt feile følelser til det gikk alldeles galt.. Har måttet betale dyrt for det også.