Forelsket i gift mann

[Gjest Gjest_Becky_*]

Hei, jeg trenger noen kloke innspill fra dere der ute...

Jeg har møtt en helt herlig mann der jeg hadde praksisen min i sommer. Vi har jobbet tett sammen i hele sommer, og etter noen uker innså jeg plutselig at jeg var mer enn bare betatt, men også forelsket i denne mannen. Han er 8 år eldre enn meg, og har barn. Ettersom ukene gikk syntes jeg vi begynte å flørte endel, men jeg var ikke sikker på om han flørtet med meg, eller om dette bare var ønsketenkning fra min side. Dessuten var han jo gift, så jeg tok det med et smil og lot det være med det. Så kom sommerfesten og vi hang sammen som erteris, slik vi alltid gjør. Men nå tok han hånden min og holdt den hele siste delen av kvelden. Det var en blandet følelse, for samtidig som det sugde i magen og dundret i brystet kunne jeg kjenne gifteringen på fingeren hans.

Etter dette har det bare utartet seg mer og mer. Vi har møttes og vi har falt for hverandre, og han er kjempe ivrig etter å komme seg ut av sitt 10 års lange ekteskap sier han, og begynne med meg... Jeg har slitt med vanvittig dårlig samvittighet for hans familie. Og sagt til han at hvis han velger å gå fra kona må det være fordi han ikke elsker henne mer, ikke fordi han er forelsket i meg. Jeg tror ikke jeg klarer å ha bruddet av en familie kun hvilende på mine skuldre. Samtidig er dette den første mannen i mitt liv jeg har kunnet se for meg en fremtid med, og det er skummelt å si det men jeg tror jeg elsker noen for første gang i mitt liv. Jeg vet ikke hvordan jeg skla takle dette. Og det svirrer så mange tanker i hodet på meg.. Han sier han kun trenger litt tid for å avslutte ferien med familien og komme seg ut av forholdet på en ryddig måte. Vi planlegger alt ferier vi skal dra på og huset vi drømmer om å bygge sammen.

Jeg har sagt at jeg også ønsker barn en gang hvis det blir oss to, og det syntes han er helt greit.

Jag kan ikke snakke med noen om dette fordi vi ønsker at de skal gå ifra hverandre fordi de har levd sammen av gammel vane, og er enige om dette. Og at barna er inneforstått med dette. Ikke at han har funnet en annen.

Er det dumt å innlede et forhold på denne måten? Hva skal jeg gjøre? Tenk om han virkelig er mannen i mitt liv.

Kan jeg stole på at han ikke vil gjøre dette mot meg igjen?

Jeg er ikke klar for å møte noen barn før om leeeeenge, og vil bare ha tid til å være kjæresten hans en stund først. Men burde jeg vente med det og si at vi må ta oss god tid før vi blir kjærester etter at han flytter ut.

Kommer barna til å hate meg?

Det er så mye mye tanker som surrer rundt i hodet, og jeg klarer ikke å tenke på noe annet. Hjelp meg!

Hilsen hodestups forelsket :rødme:

[Gjest Betty89]

Hei hei, når jeg leser dette inlegget ditt blir jeg litt sur innvendig, men det er pga jeg hater utroskap.

Men hva skal en gjøre når en blir hodestup forelska? Og ikke trives i ekteskapet?

Jeg synes "kjæresten" din bør ta en alvorsprat med kona si og velge hvem han vill dele livet sitt med. Det du kan gjøre imens er å vente, og ikke blande deg inn..Dette er mellom de to!

Velger han henne, bør du holde avstand.. Velger han deg, er han fritt vilt!

[Gjest Gjest_Becky_*]

Velger han henne er han ikke halve den mannen jeg trodde han var. Og jeg kommer nok til å slite vanvittig med tiltro til menn igjen!! Hvis det hjelper på "sinnet" ditt, så har vi ikke hatt sex. Men alt det andre er vel like så ille.. Tusen takk for respons iallefall!

[Gjest Gjest]

Jeg har møtt en helt herlig mann der jeg hadde praksisen min i sommer. Vi har jobbet tett sammen i hele sommer, og etter noen uker innså jeg plutselig at jeg var mer enn bare betatt, men også forelsket i denne mannen. Han er 8 år eldre enn meg, og har barn.

Jeg tror jeg elsker noen for første gang i mitt liv. Jeg vet ikke hvordan jeg skla takle dette. Han sier han kun trenger litt tid for å avslutte ferien med familien og komme seg ut av forholdet på en ryddig måte. Vi planlegger alt ferier vi skal dra på og huset vi drømmer om å bygge sammen. Jeg har sagt at jeg også ønsker barn en gang hvis det blir oss to, og det syntes han er helt greit.

Dette hørtes jo kijempehyggelig ut! Ønsker dere masse lykke til og det å få barn med en mann som elsker deg og soim du elsker tilbake er det mest fantastiske som finnes!

La mannen få avslutte forholdet med konen, og la ham forklare for barna at han og moren deres ikke vil leve i samme hus lengre, men at de kan være "venner" og treffes alle likevel. Når så er gjort, kan du flytte inn med mannen i ditt liv.

Det blir sikkert kjempefantastisk

[Regndråpe]

Hei Becky!

Nå skal jeg være ganske ærlig og direkte her. Jeg innledet ett forhold med en mann som var i ett forhold. En mann som hadde ett barn fra før. Vi var hodestups forelsket, og vi passet bare helt UTROLIG godt sammen. Vi hadde felles interesser, vi hadde det veldig moro sammen, lik humor og vi ble veldig gode venner. Samtidig som det var en enorm tiltrekning og lidenskap. Vi hadde sex en gang før han gjorde det slutt med dama si. Senere fikk jeg vite av familien hans og vennene hans at forholdet til denne dama var helt grusomt. Han trivdes ikke i det hele tatt, og kom til å gjøre det slutt snart uansett. Så det var jo helt greit. Vi er sammen den dag i dag, og har det helt fantastisk! Skal snart bygge hus og gifte oss. MEN....

Du må forberede deg på noen ting.

Det å bli stemor uten barn selv, kan være veldig tungt og vanskelig. Tro du meg, jeg har vært der. Du får kanskje kjenne på følelser som du aldri hadde trodd kunne dukke opp hos deg, og som du kanskje ikke kan dele med andre heller.

Dette må du antageligvis jobbe med.

Hvis han velger å skille seg fra sin kone, bør du tenke på hvor mye han må gå i gjennom, med skilsmisse, barnefordeling osv.

Vær gjerne støttende, for det blir nok tøft. Spesielt hvis eksen da vet at han traff deg før han gjorde det slutt.

Eksen kan naturligvis bli ekstremt bitter, og da også gjøre alt som står i sin makt for å nekte han samvær med barna. (Har vært gjennom det også )

Men det kan selvfølgelig også hende at det meste går ganske knirkefritt, og la oss for all del håpe at det gjør det.

Men bare vær obs på at det kan dukke opp mange hindre på veien, hvis dere er litt uheldige. Men nå må jo han som Betty89 sier, veldig snart ta en alvorsprat med sin kone, og velge en av dere!

Jeg mener forresten også at Betty89 sa veldig mye fornuftig i svaret sitt over

Masse lykke til med kjærligheten i allefall, så håper jeg det ordner seg for dere. Det høres jo veldig ut som han kan se for seg en fremtid sammen med deg, og at dere har det bra sammen!

Lykke til- fra Regndråpe

[Gjest Gjest]

Masse lykke til, det fortjener dere! Menn i dårlige ekteskap fortjener å bli satt fri fra burugla/dragen der hjemme...og bytte til noe bedre.

Men..husker jeg leste her på forumet om å date gifte menn for en stund siden og da var alle krasse og fordømte dette nedemom og hjem. Har disse holdningene forsvunnet?

[Gjest Betty89]

Men bare vær obs på at det kan dukke opp mange hindre på veien, hvis dere er litt uheldige. Men nå må jo han som Betty89 sier, veldig snart ta en alvorsprat med sin kone, og velge en av dere!

Jeg mener forresten også at Betty89 sa veldig mye fornuftig i svaret sitt over

Tusen takk, nå ble jeg glad

[Gjest Gjest_Becky_*]

Tusen takk! Herlig å høre at det faktisk kan funke, som det har gjort for deg! Og det er veldig hyggelig å høre, både for din og min skyld

Men som du sier tror jeg nok det ligger noen hompete veier foran meg. Vi har snakket litt om barna hans, og der tror jeg begge både barna og jeg trenger lang tid før vi kan introduseres.

Klem fra Becky

[Gjest Gjest_jerry_*]

oioi, er oste det virkelig av positivitet. da knuser jeg vel ikke håpet ditt med min nagativitet, håper jeg. for det er ikke det jeg vil. jeg syns absolutt at hvis dere er forelsket, og får det til å funke, så fortjener dere dette begge to!

når det er sagt vil jeg dele en vond erfaring jeg gjorde meg for ett par år tilbake siden. samme greie skjedde med meg. vi jobbet sammen, falt for hverandre. snakket flere timer sammen, både på telefon og ansikt til ansikt. ble gode venner. dro ut på middager og div dater, hadde sex. snakket om fremtiden. han sa til meg at jeg var verdt alt kaos det ville skape å gå fra kona. og ja, ting så riktig lyst ut! og jeg svevde på en rosa sky:-) men, husk at vi damer er utspekulerte saker. hun der hjemme ville langt i fra gi slipp på han (ei heller han på henne kan jeg tenke meg). hun truet med å ta med ungene å flytte til andre kanten av landet (hvor hun kommer fra). til tross for at de hadde et elendig forhold, fikk hun snakket han til å prøve parterapi ên gang til, for barna osv osv.. slutten på visa, mannen ble hos kona si!

hva som egentlig foregikk der hjemme kan ikke jeg vite. tro meg, jeg var sikker på at han elsket meg den gang. men helt ærlig talt så sitter jeg igjen med en følelse av å ha blitt lurt nå i dag. og jeg har absolutt fått store problemer med å stole på menn.

vil bare forberede deg på at dette kan gå begge veier. det må du ikke glemme, det kan nemlig svi litt i ettertid. hadde jeg kunne gjort det omigjen, (ikke at jeg ville gjort det omigjen), så hadde jeg sagt klart i fra om at han fikk sette i gang med separasjon med en gang! og før det er i boks, kan han vente tolmodig. så vet han at du ikke er der uasnett. får man i pose og sekk er det vel vanskelig å motstå..

en ting til. "mannen i ditt liv" -sier du? tror du virkelig at det bare finnes en person som kan være mannen i ditt liv? lurer også litt på alder her? bare av nysgjerrighet!

[Gjest Gjest_Majo_*]

Jeg hater utroskap. Det er veldig feigt og stygt av mannen å innelde et forhold når har selv er gift. Han bedrar da både deg og kona. Det er råttent gjort av deg å innlede et forhold til en man du vet er gift. Uansett hvor rosenrødt forelsket du er. Men det er også utrolig vondt å høre fra noen av dere der ute snakke om kona som burugla, heksa og hurpa. Ikke glem at man er to i et eksteskap og mannen hadde neppe giftet seg med henne hvis hun hadde vært motbydelig. Dere kan regne med at hvis kona er ei hurpe mot ham, er det som regel han som har skapt henne slik.

Ikke tro at dere elskerinner er unike og feilfrie og at koner er bitcher. Og dere snakker om å gifte dere og bygge hus med elskeren. Hva er forskjell på ditt eketesakp og en annens? Hva med den dagen dere selv sitter som koner og er blitt bedratt? Tror det dukker opp en hurpe i oss alle da.

Becky, hvordan vet du at dette ikke er noe han stadig driver med? At du bare er en i rekken? Jeg vil nødig være gledesdreper, men man kan bli lurt! Hadde jeg vært deg og vile beholdt verdighet og stolthet, hadde jeg lukket døren for ham inntil han er skilt. Er kjærligheten så sterk som du tror, vil den tåle det. Er du redd for å sette den på prøve eller at han skal miste tålmodigheten med deg og kanskje finne en annen, ja da vet du jo hvilken mann han er...

Du har ingenting å tape på å vente til han har avsluttet sitt forhold på en real måte. Du vill ihvertfal fått en fjær i hatten av meg.

[Gjest Eva, 48]

Husk at vi damer er utspekulerte saker. Hun der hjemme ville langt i fra gi slipp på han (ei heller han på henne kan jeg tenke meg). Hun truet med å ta med ungene å flytte til andre kanten av landet (hvor hun kommer fra). Til tross for at de hadde et elendig forhold, fikk hun snakket han til å prøve parterapi ên gang til, for barna osv.. slutten på visa: mannen ble hos kona si!

Det er helt utrolig hvor manipulerende en del kvinner er, og det er ennå mer overraskende og sjokkerende at menn er så godtroende og lar seg lure!

[Gjest Gjest_Becky_*]

Jeg er 26 år! Han 34.. Selvfølgelig kan det være at det finnes flere menn der ute som er "den rette" for meg. Men det er jo lei hvis man satser på det, og at det ikke skjedde. (Kall meg egoist?)

Om tidligere utroskap har han sagt at det ikke har skjedd. Og jeg har valgt å tro på han. Jeg ønsker ikke å leve livet med misstro til mennesker rundt meg. Men selvfølgelig ønsker jeg heller ikke å være naiv.. Tanken har vært hos meg mange ganger. Og 100 % tilltro til han det får han vise meg og jeg jobbe med.

Men jeg skal høre på det dere har å si, og si til han at jeg vil være der og vente på han, (en stund). Men at han ikke trenger å komme til meg, før han har separert seg. Jeg har selvfølgelig ingen intensjoner om å sitte på pinne for han, og det er det sikkert smart av meg å si tydelig ifra om.

Og til deg som ble "forlatt" av din kjærlighet, så er det kjempe vondt å høre. Og jeg gjør kanskje best i å være veldig obs på at dette kan skje med meg og!

[Gjest Gjest_Victoria_*]

Jeg er 26 år! Han 34..

Men at han ikke trenger å komme til meg, før han har separert seg. Jeg har selvfølgelig ingen intensjoner om å sitte på pinne for han, og det er det sikkert smart av meg å si tydelig ifra om.

Ja, det er det. Og da bør du hold edet du sier gjennom handling også, ellers mister han respekt for deg. Kommer han til deg etter å ha tatt ut seprasjon var dere meant to be. Hvis han ikke gjør det, så var det ikke meningen at det skulle bli dere to.

Men du gjør meget klokt i å holde deg helt unna, og la ham ta kontakt med deg når han eventuelt er single! På den måten får du jo se om han er en mann som holder sitt ord.

[Gjest Gjest]

En gift mann som sier at han har det dårlig i ekteskapet og sier også at han gjerne vil være sammen med deg...?

1) Bryt all kontakt med ham

2) Be ham ta kontakt om han blir singel

[Jade]

Gjest her skriver akkurat det jeg tenker.

Det han sier til deg er så typisk en som ønsker en elskerinne mens "han liksom skal gå fra familien sin". Hva om han virkelig forlater familien sin? Hva skjer når du og han går inn i en gammel vane, og han finner seg ei ny på noen-og-tyve som han ønsker å tilbringe fremtiden sin med?

Slå opp med han, han ER ikke ledig! Han er ikke din å forsyne deg med, uansett hvor tilgjengelig han gir uttrykk for at han er! Be han ikke kontakte deg igjen før det er helt slutt (inkl. skilsmisse), og gjør det klinkende klart for han, at du ikke lover noe forhold etterpå. Ikke vent på han - det kan hende han ikke har noen intensjoner om å forlate kona, eller at han ombestemmer seg! Finner du noen andre i mellomtiden, så er det kjempeflott! Han skulle jo dumpe kona sin uansett, så det er ikke ditt problem om han blir stående igjen alene. Skulle han likevel være den rette, så kan dere bli sammen når han er singel.

Den dårlige samvittigheten din ovenfor familien hans er der for en god grunn. Hør på den! Er han singel - greitt! Men nå har han forpliktet seg til en annen familie, og bør ikke gå og forsyne seg av andre jenter før han har avbrutt ekteskapet.

[Gjest Gjest_Diana_*]

Flott, det stemmer det som står i de to siste innleggene over her!

Og hva feiler det egentlig gifte menn som holder på med dobbeltspill igjen?

Hva er det de ikke har forstått? De bør lære seg at de først må rydde opp hjemme og foreta et klart valg NÅ og ikke om 5 og 10 år!

Velg gjerne konen! Eller velg elskerinnen/den andre kjæresten man har truffet!

Men ta et valg!!

Vingle-Per er ikke sjarmerende.