Deprimert kjæreste

[Mangomadness]

Er det noen her som har eller har hatt en deprimert kjæreste, eller som kanskje har vært deprimert selv?

Kjæresten min er deprimert, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre!

Han har det veldig vanskelig for tiden, er mye lei seg og sånt. Han har også selvmordstanker til tider. Heldigvis innser han at han er syk selv og går derfor til psykolog. Problemet mitt er at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal behandle han!

Han blir fort sint, og det han sier til meg er derfor ikke alltid veldig hyggelig. Jeg skjønner at han ikke mener alt han sier, så jeg tilgir han alltid etterpå hvis jeg skjønner han ikke mente det han sa. Men samtidig er det litt vanskelig å bare ta i mot alt, for jeg blir jo veldig lei meg av det han sier.

Jeg syntes det er kjempetrist at han har det sånn, og jeg blir lei meg selv av å tenke på at han ikke har det bra! Han har heller ikke lyst til å være sånn han er nå, men det er jo ikke noe han kan bestemme seg for å slutte med.

Selv sier han at jeg forstår han veldig godt, og at jeg tar hensyn til han. Det gjør meg veldig glad!

Uff, dette ble sikkert bare rot, men måtte bare lufte tankene mine litt!

[poia]

Selv har jeg vært deprimert i perioder, og slitt med selvskading i ca 4 år. Det eneste tipset jeg har er å være akkurat som du pleier, og husk å ta vare på deg selv. Gjør ting du vil, selv om kjæresten vil du skal sitte hjemme og se på film el. (Det høres stygt ut, men jeg mener i situasjoner hvor du har sagt fra på forhånd)

Deprimerte mennesker har en tendens til å "spise folk opp".. Så pass på deg selv! Og husk å fortell kjæresten din at du er glad i han uansett.

Det er som et knekt bein, det gror tilslutt.

[Mangomadness]

Takk for råd! Har fortalt han at jeg elsker han like mye som før han ble deprimert, og at jeg fortsatt syntes det er hyggelig å være sammen med han på fritiden, selv om han ikke er like glad som før!

[Gjest mehi]

Hei hei

Eneste rådet jeg har å gi er at du må være støttende og vise at du setter pris på han. Det at han har søkt hjelp er et stort steg (selv har jeg nettopp søkt hjelp etter 6 år med depresjon, så jeg vet hvor vanskelig det er å inrømme at en har et problem) og jeg kan tenke meg at han vil bli litt glad hvis han får annerkjennelse for nettopp dette

Lykke til

[Mangomadness]

Takk for råd Kanskje jeg skal gi han en liten oppmerksomhet for det? Severe noe han liker godt til middag og kjøpe favorittgodteriet hans

[Teriyaki]

Takk for råd Kanskje jeg skal gi han en liten oppmerksomhet for det? Severe noe han liker godt til middag og kjøpe favorittgodteriet hans

Det vil han helt sikkert sette pris på!

Jeg har vært deprimert selv, men ikke noe særlig mens jeg har vært i forhold bortsett fra at jeg av og til har hatt et par dager hvor jeg har nådd bunnen, også er det ok igjen neste dag. På slike dager (som er slik jeg hadde det hele tiden i to perioder på noen måneder for over et år siden) trenger jeg nærhet og støtte hos han, og setter pris på all slags oppmerksomhet jeg får hos han, enten det bare er et lite muss, eller om han virkelig går inn for å være god mot meg. Men nå har det seg slik at kjæresten min takler det ikke, så han blir heller kald mot meg, noe som gjør ting verre. Menmen.

Virker som om du prøver å være der for kjæresten din, men du må huske på å ikke glemme deg selv.

[Lissi]

Samboeren min var deprimert det første 1,5 årene vi var sammen. Jeg hadde ingen erfaring hverken med forhold eller bo sammen med noen som var deppa. Jeg brukte all energien min på å ta hans smerte inn i meg, gjorde alt for at han skulle ha det bra, og da han tilslutt kom ut av sin, (tok 1,5 år) så ble jeg deprimert selv. Det er slitsomt, og jeg følte meg bare sliten og tom. Utbrent. Gode råd du får her. Ikke sitt å se på. Det må gå sin gang. Lite du kan gjøre for å dra han ut av elendigheten, han må ville det selv.

Nå går det bra her i huset, ingen er deppa så nå først kan vi begynne livet vårt sammen:)

Føler med deg. Det er utrolig tøft

[Mangomadness]

Tusen takk for svar!

Skal prøve å ikke glemme meg selv

[Jade]

Er det noen sjangs for at psykologen kan ta noen par-timer? Det er jo en fordel for begge to at du vet mer om hvordan du kan takle dette. Hva du føler oppi alt dette. Og at det kommer litt fokus på hvordan han skal oppføre seg ovenfor deg. Dette er det ikke så sikkert at kommer så godt frem når han snakker med psykologen alene, da det gjerne er mer fokus på hans problemer. Det er to i et forhold. Det skal fungere for begge to, uansett problemer.

Lykke til! Kjæresten din er heldig som har ei som støtter han.

[Gjest Grafica]

Jeg skulle også til å foreslå partimer. Er selv deprimert, og jobber med å samle opp mot for å gå til legen (for tredje gang i livet) for å komme meg til psykolog. Jeg vil ha med samboeren min på noen timer.

Det kan bli enklere for ham å snakke med deg om hva som foregår oppe i hodet hans, og dere kan få "hjelp" til hvordan dere skal takle hverdagen sammen. Spør ham om du kan være med en time, om han kan høre med psykologen ang det, fordi du vil være der for ham alt du kan!

Ellers er det viktig å ha klar kjærestetid, og klar fra-hverandre-tid. En dag i uka bør være kjærestedag, og en dag bør være venne/familiedag, hvor dere treffer andre mennesker. Det er vktig for dere begge at dere ikke blir gående oppå hverandre hele tiden, og godt for begge to å treffe andre mennesker som kan distrahere fra de tunge tankene og kjærestetiden er viktig så dere ikke mister kjærligheten og samholdet i denne tunge tiden!

Lykke til

[Mangomadness]

Takk for gode råd

[Mangomadness]

Vel, for å fortelle litt om hvordan det gikk så er jeg alvorlig deprimert selv nå. Trist, men sant! Så jenter der ute med en deprimert kjæreste: Pass godt på dere selv!

[Gjest ¤bella¤]

Uff så trist!

Det er viktig å ta vare på seg selv også, og man skal ikke finne seg i hva som helst "bare" fordi partneren er deprimert. Det har ingen ting med at man ikke bryr seg om parteneren, men man må redde seg selv fra å falle i det samme hullet.

Håper du får god hjelp

[Mia_]

Jeg har vært deprimert siden i sommer og sliter med selvmordstanker. Jeg har vært sammen med mannen min i 7 år og vi har vært gjennom det her en gang før da vi nettopp var blitt sammen. Når jeg har det slik jeg har det nå, så trenger jeg mye tid alene. Men jeg vet at hvis jeg er lei meg eller sliter så kan jeg henvende meg til mannen min. Det er det viktigste for meg. Å vite at han er der dersom jeg trenger det. Han er også flink til å gi meg space og vise forståelse for hvordan ting er for meg.

Jeg vet at jeg ofte lar ting gå utover han når jeg er sint og fortvilet, men har blitt flinkere til å gå meg en tur alene når jeg føler for å skjelle ut noen. Det er jo ofte de nærmeste det går utover.

Jeg går til psykolog nå og det hjelper meg masse. Det har aldri fallt meg inn å be med meg mannen min, for dette er tid hvor jeg jobber med meg selv. Ikke oss. Men det kommer jo an på hvilket behov man har. Mannen min har aldri spurt om å få være med og han spør aldri om hva vi har snakket om. Men jeg prøver å dele det jeg klarer slik at han kanskje klarer å forstå meg bedre.

Jeg håper ting blir bedre for kjæresten din snart, og ikke minst for deg selv.

Grafica: Jeg håper du finner det motet du trenger for å kontakte lege. Det tok lang tid før jeg klarte dette selv denne gangen fordi jeg har vært borti mange leger som ikke tar depresjon seriøst. Nå er jeg uansett veldig glad for at jeg tok det skrittet, selv om det har vært tøft. Det er utrolig hvor mye det hjelper å snakke med noen som forstår og som kan hjelpe deg å sette ord på ting. Ikke minst fortelle deg at du ikke er rar, men at det du føler er helt normalt for de som er deprimerte. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Er det noen her som har eller har hatt en deprimert kjæreste, eller som kanskje har vært deprimert selv?

Kjæresten min er deprimert, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre!

Han har det veldig vanskelig for tiden, er mye lei seg og sånt. Han har også selvmordstanker til tider. Heldigvis innser han at han er syk selv og går derfor til psykolog. Problemet mitt er at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal behandle han!

Han blir fort sint, og det han sier til meg er derfor ikke alltid veldig hyggelig. Jeg skjønner at han ikke mener alt han sier, så jeg tilgir han alltid etterpå hvis jeg skjønner han ikke mente det han sa. Men samtidig er det litt vanskelig å bare ta i mot alt, for jeg blir jo veldig lei meg av det han sier.

Jeg syntes det er kjempetrist at han har det sånn, og jeg blir lei meg selv av å tenke på at han ikke har det bra! Han har heller ikke lyst til å være sånn han er nå, men det er jo ikke noe han kan bestemme seg for å slutte med.

Selv sier han at jeg forstår han veldig godt, og at jeg tar hensyn til han. Det gjør meg veldig glad!

Uff, dette ble sikkert bare rot, men måtte bare lufte tankene mine litt!

Du skal være deg selv. Behold roen og fortell at du ikke finner deg i at han sier stygge ting. Ikke dikke med......til slutt blir du engstelig og syk selv.

Ikke til å komme vekk ifra...mange av de pasientene er utrolig selvopptatt. Alt dreier seg om dem, og tror de kan si,gjøre mot de nærmeste hva det måtte være.

Så still krav, de trenger grenser,selv om de er syk

[Gjest sonati]

Du skal være deg selv. Behold roen og fortell at du ikke finner deg i at han sier stygge ting. Ikke dikke med......til slutt blir du engstelig og syk selv.

Ikke til å komme vekk ifra...mange av de pasientene er utrolig selvopptatt. Alt dreier seg om dem, og tror de kan si,gjøre mot de nærmeste hva det måtte være.

Så still krav, de trenger grenser,selv om de er syk

Dette er faktisk veldig sant. Selv om man er glad i dem, må man ikke glemme seg selv. Et forhold skal ikke være basert på én person, det er to i det.

[Gjest anonym]

j

[AnonymBruker]

Hvis du forlater ham, gjør det før han skal ha time hos psykologen. Ikke når psykologen har sommerferie.

Anonymous poster hash: 83dd1...77a

[fruBeist]

[Mangomadness]

Så rart å se denne tråden oppe igjen. Begynner jo å bli en del år siden, men vi er i dag friske begge to, men det er flere år siden vi slo opp