Når kjæresten ikke har tid

[Gjest Gjest_Nora_*]

For en del måneder siden ble jeg sammen med verdens fineste gutt (min første kjæreste, jeg er 20). Vi hadde det flott, og så hverandre stort sett hver dag.

Da gikk han på skole. Men nå er han ferdig, og har begynt å jobbe - mye.

Og han merket fort at hvis han skulle jobbe så mye, kunne han ikke se meg hver dag, for da ville han aldri få tid til seg selv, eller noen andre. Han blir ekstremt sliten av å jobbe, og når han er sliten er det ikke mulig å snakke med ham. Det gjorde meg så usikker når han var sånn, men nå vet jeg i alle fall grunnen.

Jeg har sagt at han får styre når han orker å se meg, men det gjør meg kjemperedd for å mase. Jeg tør nesten ikke ringe ham lenger. Jeg bare prøver å fylle dagene mine med andre ting, mens jeg tenker kjempevonde tanker om at han kommer til å slå opp. Eller at det aldri blir bedre.

Og hvis han skal fortsette å jobbe sånne lange dager, og bli sliten og sur etterpå, når skal jeg få "kvalitetstid" da? Kommer han til å venne seg til det?

Han er så søt, morsom, god å snakke med, god i senga og masse annet. Han passer meg som hånd i hanske, og det har jeg aldri opplevd før.

Jeg vil ikke slå opp, men denne ventingen gjør meg så vondt (spesielt når jeg ikke vet om vi kommer til å få det så bra igjen)

Er det noen som har råd? Vente å se, eller gi opp?

[liv]

Snakk med han om det! Det å være sliten når en begynner i ny jobb er vanlig, mye å sette seg inn i og en vil jo gjøre et godt inntrykk. Men det trenger ikke være slitsomt å være med kjæresten heller, bare sitte i sofaen og se en film eller noe er bedre enn ingenting.

[Hoppetaujenta]

På et vis må jeg desverre si: velkommen til virkeligheten. Et forhold kan desverre få lide for akkurat dette, jeg har vært der selv. Håper dere finner ut av det, for det er ikke hyggelig å måtte be om audiens hos sin egen kjæreste.

[Gjest Gjest_Nora_*]

Men det trenger ikke være slitsomt å være med kjæresten heller, bare sitte i sofaen og se en film eller noe er bedre enn ingenting.

Jeg ønsker han så utrolig mye godt, og jeg vil jo at han skal gjøre det bra på jobb også.

Han klarer ikke å forholde seg til andre mennesker når han er så sliten. Prøver jeg å ta opp noe som er viktig, så sier han "kan vi ta det en annen gang", eller "jeg vet ikke hva jeg skal si".

Han jobber hele uka, inkl. søndag, så jeg vet ikke når jeg skal få luftet tankene mine.

[Hoppetaujenta]

Skriv et vel gjennomtenkt hyggelig brev til ham som han kan lese når han har tid?