ut på tur

[Gjest B]

Jeg og noen venner var på tur nylig i et naturområde ved sjøen som er et populært sted å gå for å grille, nyte utsikten, fiske eller bare kose seg i sola. Vi fant oss et bra sted der vi sto klare til å slå oss ned (hadde med tepper og slikt), og plutselig står en familie på fire to meter unna og erklærer seg imellom at akkurat her var en fin plass, der ville de sitte. Vi så litt undrende på hverandre og dem, mens familien slo seg ned to meter unna oss. Etter litt nøling spurte vi "skal dere virkelig sitte her?", og familefaren svarte at "jada, det går så bra så".

Nå skjønner jo vi også at iblant er det så trangt om plassen at det er naturlig at man må sitte litt tett. Men så folksomt var det definitivt ikke på denne plassen. Det var minst 20 meter mellom alle andre som satt rundt omkring, og mange ledige fine plasser å sitte. Det endte med at vi tok med oss tingene våre og satte oss litt lenger bort. Vi hadde ikke ventet å få hele stedet for oss selv, men følte det ble litt unaturlig å sitte så kloss inntil en familie med to viltre barn. Vi var tross alt på tur i naturen, ikke på kafé eller på ei typisk badestrand der det er så mange mennesker at man må sitte tett.

Dette er ingen stor sak og vi har ikke akkurat ligget søvnløs pga det. Men jeg lurer: Er det vi som er rare siden vi reagerer på det som skjedde, eller er det den aktuelle familien som ikke helt hadde sine sosiale antenner skrudd ordentlig fast.

Det hører med til historien at fem minutter etter at vi hadde slått oss ned på et annet sted så reiste familien seg og gikk et helt annet sted og satte seg. Ikke i nærheten av der de først hadde slått seg ned.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde nok følt at det var litt invaderende selv, men de skjønte nok ikke at de var frekke. Noen tror vel at de beste plassene er der andre er.

Når dere gikk var vel ikke plassen fullt så fristende lenger da.

[mysan]

Haha, det var sikkert de samme menneskene min datter og jeg ble utsatt for for et par uker siden.

Vi fant en bitteliten strand, hvor det var plass til ca to håndkler. Det var ingen der, så vi slo oss ned, og hadde med vår viltre valp.

Femti meter unna lå ei hytte, og der var et middelaldrende par og to barn. De hadde egen liten strand nedenfor hytta, og de så oss like godt som vi så dem. Vi hadde ikke vært der i mer enn et kvarter før de kom kjørende i motorbåten sin og skulle slå seg ned på den lille plassen, og med beskjed om at vi måtte holde hunden tett inntil for de ville ikke hilse på den....

[Gjest Gjest]

Det er nok noe med en annen her sier med at det er koseligst der andre sitter. Men jeg forstår meg ikke helt på slike mennesker som på død og liv skal sitte i fanget på en. Jeg setter meg gjerne litt unna folk jeg da. Jeg har vært mye på stranden de siste dagene og det har vært ganske fullt, så da må en bare godta at det er halvannen meter til naboen. Men igår var det ikke så mange, så jeg fant meg en plass med god radius. Hadde ligget vel en halvtime så kommer det en familie med to barn som selvfølgelig fant ut de MÅTTE sette seg to meter fra. Det var ca 15-20 m mellom meg og neste nabo, så hva med å sette seg noen få meter lenger bort? Men men det helt store problemet er det jo ikke, så jeg begravde meg i boka mi igjen og koste meg i sola..... helt til den eldste (6 år?) klatrer opp på en stein rett bak meg og begynner å synge noe infernalsk, den yngste (3 eller 4) løp fram og tilbake og snublet i beina mine, og begynte og hyle og bælje pga den slemme damen (meg). De roet seg nå etterhvert og jeg begravde meg i boka mi igjen. Men når lillegutt så stiller seg rett framfor meg og bare glor, og så begynner å pelle seg på tissen, DA pakket jeg sammen og flyttet meg lenger bort. ÆSJ! Passet selvfølgelig på å riste sanden av håndklærne vel vitende om at vinden blåste i deres retning. Der fikk de for den slemme damen hehe.

[Gjest StoreSky]

Har også møtt på sånne folk... Utrolig merkelig fenomen! Jeg opplevde at familie på 6 (!) satte seg sånn ca..... 10 CM fra meg!!

Flytta på meg gitt...