Tid

[Gjest Gjest nå]

Har møtt en herlig mann! Vi fant tonen veldig fort og vi har "datet" en stund nå. De siste 2 ukene har han sovet her hver natt og vi har det veldig bra sammen. For meg virker det som om vi er sammen......

Tok mot til meg her om dagen og spurte om akkurat det, om vi er sammen. Men han lurte på om vi kunne vente litt. Han trengte litt tid sa han. Jeg ble litt paff og det ble ikke til at jeg spurte om hva han mente, jeg følte meg litt dum der og da, men går nå her og tenker da. Hva trenger han tid til? Vi bor jo nærmest sammen nå. Oppfører oss som kjærester.... Noen som kan hjelpe meg med noen tanker rundt dette? Jeg er sånn som føler at enten er det riktig sammen med en person eller så er det feil, det føler jeg fort.

Jeg er 30 år og føler meg som en håpløs 16 åring.... :rødme:

[Gjest Ninni]

Har du tid?

[Gjest *nurket*]

Eneste jeg vet når mannfolk sier at de trenger tid, uansett grunn, så ikke mas på dem. Bare nyt det dere har sammen. Mange som aldri engang prater om eller spør hverandre om de er sammen, de bare er det.

[Gjest Gjest]

Takk for svar...

Ninni: Jeg har tid.

[Gjest Gjest]

Om han er usikker så ville jeg ikke latt han overnatte hver natt. Vis at du er verdifull; dvs. en han ikke har fri tilgang på. Og du har sikkert godt av å kjenne etter hvordan det er uten han av og til også.

[Gjest Gjest]

Om han er usikker så ville jeg ikke latt han overnatte hver natt. Vis at du er verdifull; dvs. en han ikke har fri tilgang på. Og du har sikkert godt av å kjenne etter hvordan det er uten han av og til også.

Enig. Ikke steng krana, men si du er opptatt en gang i blant, la han få savne deg en gang innimellom. Gå ut med en venninne.

[Gjest Gjest]

Har møtt en herlig mann! Vi fant tonen veldig fort og vi har "datet" en stund nå. De siste 2 ukene har han sovet her hver natt og vi har det veldig bra sammen. For meg virker det som om vi er sammen......

Tok mot til meg her om dagen og spurte om akkurat det, om vi er sammen. Men han lurte på om vi kunne vente litt. Han trengte litt tid sa han. Jeg ble litt paff og det ble ikke til at jeg spurte om hva han mente, jeg følte meg litt dum der og da, men går nå her og tenker da. Hva trenger han tid til? Vi bor jo nærmest sammen nå. Oppfører oss som kjærester.... Noen som kan hjelpe meg med noen tanker rundt dette? Jeg er sånn som føler at enten er det riktig sammen med en person eller så er det feil, det føler jeg fort.

Det å sove sammen hver natt synes jeg også er en kjæreste-greie, og er enig med de siste som skrev her. Ikke vær så tilgjengelig, selv om du kanskje har lyst til å være det. Da blir ikke fallhøyden like stor heller, om det skulle vise seg at han ikke føler det samme som deg.

[Gjest Gjest nå]

Hmm.... Dere har så rett så rett. Og jeg vet at jeg gjør meg selv for tilgjengelig. Det er vanskelig når jeg bare vil være sammen med han, men jeg skal prøve!

Nå er han bortreist i en uke, og det er på en måte bra, så får begge kjenne på hvordan det er og være uten hverandre en stund.

[Gjest Gjest_mann28_*]

Kanskje han har noen dårlige forhold fra før, og derfor er redd for å binde seg for fort?

Jeg har det ivertfall slik når jeg treffer jenter. Har blitt dumpet på verste tenkelige måte tidligere og det skremmer meg litt fra nye forhold. Derfor trenger jeg god tid. Vi har faktisk følelser vi gutter også.

Kanskje derfor?

[vilja]

Hehe. Kjenner meg igjen, har "datet" en mann je absolutt kunne tenke meg hele pakka med.

-Men vi har truffet hverandre 1-2 ganger i mnd i gjennom åtte mnd nå. Jeg har jo som sagt spurt hva statusen vår er, og at jeg har lyst til å være kjæresten hans, og han har svart at han trenger tid. Han bruker laaaang tid på å forelske seg sa han, men har sagt at han er forelsket i meg nå i vår. (Vi kjenner ikke hverandre så godt)

Men vi er fortsatt ikke sammen som ordenlige kjærester, men oppføre oss slik. Han er definitivt en fyr jeg venter på. Kunne aldri falle meg inn å "bytte" han ut p.g.a det. Jeg venter på noe veldig godt, for jeg venter ikke forgjjeves, det vet jeg.

Folk er forskjellige