Problemer med kjæresten

[Gjest Gjestebesøker (mann)]

Hei

Jeg har litt problemer med kjæresten. Vi har vært sammen en god stund nå, men vi har aldri vært så lenge borte fra hverandre.

Jeg har ikke sett eller hørt henne på en måned nå (p.g.a. at hun har familie på besøk og at det er ferie nå). Hun liker ikke å bli tatt bilde av, noe som gjør at jeg ikke har fått sett henne i løpet av denne måneden. Men det som er enda rarere, er at hun nekter å snakke med meg over telefonen. Hun kan gjerne sende sms og snakke med meg over MSN/Facebook/Gmail, men jeg har altså ikke fått hørt stemmen hennes. Jeg savner henne veldig, og synes naturlig nok at det er vanskelig å verken se eller høre henne på så lenge. Jeg har prøvd å snakke med henne om det flere ganger, først fikk jeg bare ”ikke klag/ikke syt sånn” i svar, men så sa hun at jeg ”ikke ville forstå”. Jeg prøvde så å få henne til å forklare meg flere ganger, men da tvangsavsluttet hun bare samtalen. Jeg tror kanskje at hun har problemer med å stole på andre (har merket meg det før), selv på meg. Hvordan kan jeg få henne til å forstå at hun kan stole på meg?

Er det evt. bare meg som overreagerer fullstendig?

Takk for at du gadd å lese igjennom denne lange teksten, og tusen takk om du gidder hjelpe meg

Gutt, Rogaland.

[Lissi]

Høres ut som dere trenger å ta en seriøs prat sammen!! Øye for øye!! Ingen andre enn dere to kan løse dette.

[Gjest Gjestebesøker (mann)]

Det har slått meg også at vi burde snakke sammen ansikt til ansikt, men problemet er at så lenge familien er på besøk tar hun seg ikke tid til å møte meg slik at det bare er oss to sammen :-/ dette er også noe som plager meg helt inn i ryggmargen.

[Gjest Gjest]

Hvor gamle er dere?

[Gjest Gjestebesøker (mann)]

17 (vet at dette sikkert bare høres ut som tenåringsproblemer, men det plager meg fortsatt veldig mye...)

[Gjest Gjest]

Hei!

Kjærlighet kan være vond den når en er 17, det huske jeg da godt, selv om det er evigheter siden.

Har du tenkt på om hun kanskje har telefonangst? Det er mange mennesker som har det. Siden hun snakker med deg på msn og sms så tror jeg nok ikke det har noe med deg personlig å gjøre. Kanskje du kan google litt på telefonangst? Du kan jo også spørre henne om hun har det. Ikke bebreid henne når dere snakker om hvorfor hun ikke vil prate på tlf. og ikke mas! Men prøv heller å få ut av henne hvorfor det er vanskelig for henne, og si at du gjerne vil prøve å forstå. Kan jo være noe vondt og vanskelig hun har opplevd også vet du, både med bildetakning (eller rett og slett dårlig selvbilde- eller bare linseskrekk som jeg selv har og telefon.

Lykke til!

[Gjest Gjestebesøker (mann)]

Kan kanskje være telefonangst... men det er liksom bare den siste måneden at det har vært sånn. Hun har aldri vært noen stor-prater over telefon, men før har hun i hvert fall snakket med meg når jeg ringte.

[Gjest Gjest]

Er selv 17 år og vet hvordan kjærligheten er, gitt. Tror du bare må snakke med henne og fortelle hvordan du føler det. Gi henne sjansen til å forklare seg. Skjønner at dette plager deg, men at hun ikke vil snakke med deg over telefon er ikke verdens undergang. Tror også at sålenge hun sender sms o.l er det ikke noe problem i sikte mellom dere. Jeg er heller ikke så keen på å snakke med kjæresten min er telefon, og det er ikke noen grunn til det bortsett fra at jeg syns det er tungvint.

[liv]

Jeg har litt lyst til å svare "she is not all that in to you"...

[Gjest Lille Bie]

Himmel.. Hadde hun likt deg godt nok, så hadde hun ikke ungått deg i en måned. Så er enig med "she's just not all that in to you!"

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg HATER å prate i telefonen. Det er det verste jeg vet!

Mitt problem er at jeg har litt sosial angst (verst er det å prate med ukjente), og hører litt dårlig (som gjør at det er ille å prate med kjente).

Jeg prater med familie og nære venner på telefonen uten vesentlige problemer, men må gjøre det i stille omgivelser. I bil feks (som nå er blitt ulovlig da, jippi ) er det nesten umulig å høre hva den andre sier.

Det kan være at hun har begynt å høre dårlig og ikke vil fortelle det til noen. Det er kjempeflaut å høre dårlig som ung. Jeg er 26, og "ødela" hørselen som lærling. Jeg borte i betong uten hørselvern. Etter dette har hørselen blitt dårligere. Jeg vet ikke hva som er galt, men skal snart til undersøkelse hos spesialist Har endelig tatt mot til meg og innrømmet for meg selv at jeg har et problem, og prøver å gjøre noe med det.

Prøv å spør henne hva som er galt, og si at du vil at dere skal komme gjennom det sammen (dersom det er noe hun må jobbe med psykisk).

Vær tålmodig og forståelsesfull

(Dersom det er noe psykisk, er det verste du kan gjøre å gjøre narr ("nei, men det er da ikke noe problem" / "Det er jo bare å gjøre det" eller å le) av henne/ikke støtte henne når hun først tar mot til seg til å fortelle deg det.)

Lykke til

[Gjest Gjest]

Get some balls

[Gjest Gjest]

Vel, hun ville gjøre det slutt. Brukte et halvt år på dette her. Noen som har noen trøstende ord?

[Gjest Lille Bie]

Kom det som ett sjokk på deg virkelig?

[Gjest Gjest]

Litt... hadde jo mistenkt det, men håpet at alt skulle ordne seg