Jeg liker ikke meg selv i forholdet

[Baby]

Huff, jeg er så oppgitt over meg selv.

Jeg har en veldig snill kjærste som er veldig glad i meg og vil gjøre omtrent alt for meg.

Jeg derimot er ikke så greit syns jeg selv. Jeg føler at jeg hakker på han eller kritiserer han hele tiden. Akkurt som om jeg prøver å skyve han fra meg. Men samtidig så vil jeg ikke det. Tenker på det hele tiden når vi ikke er sammen, at jeg skal være greiere neste gang vi sees, men med en gang han er her så begynner jeg på igjen. Liker ikke meg selv spesielt godt da altså.

Hva kan jeg gjøre for å bedre meg selv, være snill og god mot han, som han fortjener? Det er akkuart som om jeg er redd for å slippe han for tett inn på meg, derfor prøver jeg å holde han litt på avstand.

[Gjest tinja]

Er dette en fyr du ønsket og håpet å bli sammen med eller en du bare har godtatt fordi han likte deg?

[Baby]

Er dette en fyr du ønsket og håpet å bli sammen med eller en du bare har godtatt fordi han likte deg?

Det var jeg som tok initiativet til forholdet, jeg som var interessert.

[Gjest Gjest]

Har du nokon teori om kvifor du ikkje tør sleppe han innpå deg? Har du t.d. vorte såra før?

[FangeLiv]

Ett tips er å hele tiden tenke : "Hva ville jeg følt hvis han var sånn mot meg". Altså hver gang du hakker på ham eller er kjip på noen måte, så tenk deg at det var sånn han var mot deg. Tenk hvor lei deg og kanskje sint du hadde blitt. Og lurt på om han egentlig var glad i deg. Da kan det bli litt lettere å slutte med deg, når du kan tenke deg hvordan han reagerer.

[Baby]

Har du nokon teori om kvifor du ikkje tør sleppe han innpå deg? Har du t.d. vorte såra før?

Vet egentlig ikke, men jeg har nok alltid vært sånn. Liker ikke å få noen for tett innpå meg. Beskytter meg selv på en måte, men har ikke blitt såret på den måten selv. Jeg er nok en som liker å klare meg selv, og kanskje litt redd for å la andre slippe til og dele glede og sorg med meg.

[Lissi]

Vet egentlig ikke, men jeg har nok alltid vært sånn. Liker ikke å få noen for tett innpå meg. Beskytter meg selv på en måte, men har ikke blitt såret på den måten selv. Jeg er nok en som liker å klare meg selv, og kanskje litt redd for å la andre slippe til og dele glede og sorg med meg.

Kanskje du tester han? Ser hvor mye han tåler? For da må han vel være glad i deg? Eller trenger du å sette han litt til veggs? Slik at du får de bekreftelsene du trenger fra han?

Jeg tror du er redd for å bli såret. Sliter du med å forstå at han er glad i deg?

[Baby]

Kanskje du tester han? Ser hvor mye han tåler? For da må han vel være glad i deg? Eller trenger du å sette han litt til veggs? Slik at du får de bekreftelsene du trenger fra han?

Jeg tror du er redd for å bli såret. Sliter du med å forstå at han er glad i deg?

Tror ikke jeg er redd for å bli såret, mer redd for å bli sett på som svak tror jeg. Liker å klare alt selv, og da er det vanskelig å slippe til andre. Blir irritert noen ganger når han er snill og skal hjelpe meg.

Samtidig blir jeg irritert og syns han er tafatt og initiativløs i andre situasjoner. Stakkars, han har virkelig valgt seg en vanskelig kjærste.

[Ciara]

Synes du han er for snill? Føler du at han ikke setter grenser, og føyer seg for lett? Kanskje du ønsker mer motstand fra ham? I så fall bør du si fra at du ikke ønsker å være sjefen, og at han gjerne kan stå hardere på det han ønsker - samtidig som du selvsagt fortsetter å anstrenge deg for å være greiere.

[gompen]

Sånn var jeg mot eksen. Han var dumsnill og "tålte" alt, og da følte jeg meg bare slem. Det viste seg at jeg passet rett og slett ikke sammen med en tøffel. De var liksom alltid "ja og ha" fra den kanten, så da tråkket jeg rett over han og provoserte frem en annen reaksjon.

Jeg har nå en kjæreste som gir meg motstand, og det passer meg perfekt. Oppfører jeg meg som en dust, sier han klart ifra, noe jeg setter stor pris på. For jeg vil ikke være den kjipe dama en mann uten baller får frem i meg.

[Baby]

Ciara og gompen, takk for gode innspill. Dere er nok inne på viktige poeng begge to.

Han er nok for snill, det har han fått høre tidligere også.

Kjenner meg veldig igjen i det du sier gompen. Har vært i et sånt forhold før jeg også. Håper liksom at denne gangen så skulle det gå litt bedre, men vi får se. Det er jo ikke noe gøy å gå rundt å føle seg kjip hele tiden, og glede seg mer til å være alene enn sammen med kjærsten.

Jeg trenger nok litt motstand jeg også. Men det pleier å hjelpe litt når han gir meg litt rom også. Jeg trenger alenetid, og får litt noia når han følger meg over alt. Han hadde jo et liv før han traff meg, hva har skjedd med det.

I tillegg har jeg den siste tiden funnet ut at økonomien hans ikke er helt god. Han tjener ganske bra, så jeg skjønner ikke hvordan han får det til, men det er kjedelig å ha en kjærste som skal kommentere hvor dyrt han syns alt er. Jeg liker å unne meg litt og kose meg uten å alltid tenke på hva det koster. Jeg kaster ikke rundt meg med penger, men føler at han er en liten snylter, og det irriterer meg, men det er sikkert bare jeg som er kjip på det.

Vil ikke være en sånn person som henger meg opp i alt sånn, men heller sette pris på de gode sidene ved en person.