Hvordan gå ut av et forhold?

[Gjest Anonymous]

Jeg har nå bestemt meg for å gå fra han jeg er sammen med.

Det som er problemet er hvordan skal jeg gå fra han. Hva skal jeg si? Han vil ikke forstå uansett. Vi bor sammen. Når skal jeg flytte?

Skal jeg si det og så ta med en koffert og dra for så å ta med alt senere, eller skal jeg si det og så måtte bli boende en stund før jeg får flytta..

Han er ikke som alle andre, en person jeg er redd for og som ikke vil la meg gå...

[Gjest Live]

Du sier ingenting om når du har tatt den avgjørelsen, om dere er gift og heller ikke om det er barn inni bildet.

Har hatt samme "problem", om lite forståelse fra hans side, om mitt valg.

Men, her var det barn å ta hensyn til, og at det derfor tok (noe som for meg virket) ganske lang tid!

I hvertfall, måtte ha hjelp uten i fra, for å komme til en løsning.

[Gjest Lea]

Jeg tror at jeg hadde ordnet meg med et sted å bo før jeg gjorde noe som helst.

Pakk ned det du skal ha med deg og flytt det vekk mens han er ute.

Så ville jeg hatt en venninne eller en annen person som kunne hente meg eller vente på meg mens jeg gjorde det slutt og sa at jeg skulle flytte.

Gjør så mye som mulig på forhånd, så slipper du å bli overtalt til å bli.

Om situasjonen er enda verre (vold e.l.) så tror jeg faktisk at jeg hadde flyttet en gang han ikke var hjemme og ringt eller skrevet en lapp.

[Gjest Dr Zoidberg]

Skriv et brev. Møt ham så etterhvert på et nøytralt sted hvor han ikke kan hevde seg.

[Rapitap]

Jeg synes GRUNNEN til at du velger å forlate han er med på å bestemmme graden og måten du vil påføre han ved å gjøre det slutt.

Kjenn etter....godt etter.......da tror jeg du vet hvordan du skal gjøre det slutt. Og husk: Vær 100% ærlig!

[Gjest Anonymous]

Er det ikke vold og utroskap fra hans side, synes jeg ikke du skal ordne alt og så bare forsvinne med et lite hadet, og en koffert under armen...

Si i fra og begynn å se deg om etter noe annet - på den måten får han ikke sjokk og får tid til å skjønne hva som skjer. Det er ikke lett å bli sittende tilbake som et spørsmålstegn ... det fortjener han ikke dersom det ikke er overnevnte grunner som ligger bak.

Dersom dere bor sammen, har dere vel felles ansvar for strøm, husleie osv. - det er dårlig gjort å bare forlate boet, uten å gi en frist, slik at den andre kan legge om sin økonomi, evt. ta inn leieboer. Men du trenger ikke bli boende måned etter måned, etter fire uker bør ting være på plass ... og gjerne før, dersom du gjør opp for deg økonomisk.

[Gjest Gjesta]

Jeg syns du bør tenke igjennom og planlegge hvor du skal dra, hva du skal ta med deg, og hva du skal si. Om du velger å reise når han er til stede eller ikke, så må du uansett møte han igjen - eller ha noe kontakt med han, og da er det greit å kunne forklare og ha noe å si.

Hvis situasjonen er så fastlåst som jeg får inntrykk av at den er, syns jeg ikke du skal vente lenger med å flytte - forlat ham så raskt som mulig for din egen del.

Om du er redd for hans reaksjon, så må du faktisk være streng med deg selv og ham, og si at dette er valget ditt, og at du ikke ønsker å bli hindret. Om du er redd han skal skade deg, så få ei venninne eller et familiemedlem til å være med deg når du henter sakene dine.

Jeg vet ikke om det er barn med i bildet her, men er det det, så sørg for at de ikke er tilstede når dette foregår - ikke bland dem inn i krangelen mellom deg og han.

Og du, husk at ingen skal behøve å være i et forhold de ikke føler seg trygge i...

Lykke til - skjønner at dette har vært et vanskelig valg - men etterpå kommer alt til å bli så mye bedre!

Klem, Kverula

[Gjest Anonymous]

Hvordan du skal gå?

Sette det ene benet foran det andre,,,og slik fortsetter du,,, FRA SPØK TIL ALVOR:

Bare gå du!

Eller tviler du?

Ikke tvil, bare GÅ!

[Catzy]

Da jeg gikk fra min ex, så hadde jeg grublet på det lenge. En kveld hadde jeg bestemt meg, og jeg sa det som det var. Hjemme hos oss, i sofaen. Han tok det ganske pent, helt til han hørte at jeg hadde allerede begynt å se etter et sted å bo. Dvs, jeg hadde sjekket ut leiligheter samme dagen som jeg fortalte ham det. Akkurat DET såret ham mest av alt. Og siden jeg ikke hadde lyst til å såre ham mer enn nødvendig, så skjønte jeg at det kanskje var dårlig gjort. Da var det veldig definitivt fra min side.

Etter det bodde vi sammen i 2 uker til jeg fant, overtok og flyttet inn i min nye leilighet. Det gikk sånn passelig greit, mest fordi jeg gjorde det slutt av rimelig nøytrale grunner. Dvs ingen store krangler om hvem som hadde gjort hva, mer av typen "vi ble sammen da jeg var 17, nå er jeg 23, ferdig utdannet og har fått jobb - og har innsett at jeg ikke vil dele resten av livet med deg, selv om det var fint en god stund." (Hmm, høres veldig kynisk ut, men man forandrer seg rundt 20-årene.)

Catzy

[Gjest Vega]

Er det ikke vold og utroskap fra hans side, synes jeg ikke du skal ordne alt og så bare forsvinne med et lite hadet, og en koffert under armen...  

Si i fra og begynn å se deg om etter noe annet - på den måten får han ikke sjokk og får tid til å skjønne hva som skjer. Det er ikke lett å bli sittende tilbake som et spørsmålstegn ... det fortjener han ikke dersom det ikke er overnevnte grunner som ligger bak.

Dersom dere bor sammen, har dere vel felles ansvar for strøm, husleie osv. - det er dårlig gjort å bare forlate boet, uten å gi en frist, slik at den andre kan legge om sin økonomi, evt. ta inn leieboer. Men du trenger ikke bli boende måned etter måned, etter fire uker bør ting være på plass ... og gjerne før, dersom du gjør opp for deg økonomisk.

Det var meg, ser at jeg har hatt brudd igjen.

Vel. Jeg synes fortsatt at man skal la den andre parten få vite hva som skjer før det skjer.

Det er temmelig dårlig gjort, ikke å gå, men å ikke la den andre få mulighet til å avfinne seg med det på forhånd, slik man selv har gjort i en lang periode (slikt kommer ikke over natta, man har veiet for og i mot, og til slutt er man klar til å ta skrittet). Tenk deg selv, om det var motsatt.

Du sier selv at han ikke vil forstå. Da får du forklare da. Det har han vel krav på... man kan ikke innlede et forpliktende forhold, og så melde seg ut, uten et eneste ord. (Det nytter jo ikke å komme lenge etterpå og skulle forklare, da har jo han dannet seg et bilde for lenge siden.)

Siden du lenge har visst at du skal ut av forholdet (du har kanskje tvilt?) så vet du jo hvor vanskelig det er, la da han også få litt tid til å absorbere hva som skjer /skal skje.

[Gjest Donna]

Er det fare for at han blir voldelig - så ville jeg uansett hatt alt klar på forhånd....som noen andre skrev ....funnet sted å bo ....ikke si noe før du er klar ....for da får han bare tid til å såre deg ..å bli sinna ....tenk på deg selv og din sikkerhet ... Forklare kan du gjøre i et brev , eller der og da når du går. Er forholdet dårlig er det ikke sikkert det er så overaskende at du velger å gå .... .......

[Gjest Anonymous]

Just slip out the back, Jack, make a new plan, Stan

Don't need to be coy, Roy, just listen to me

Hop on the bus, Gus, don't need to discuss much

Just drop off the key, Lee, and get yourself free

Paul Simon - Fifty Ways to Leave Your Lover