Trenger litt råd og hjelp til nye tanker...

[Gjest *Miss Bad Media Karma*]

Som tittelen sier,så trenger jeg veldig noen råd og hjelp til å rydde opp i tankene mine... Vet ikke hvor jeg skal starte en gang, men jeg skal prøve å skrive så ryddig som mulig... Jeg har vært i et forhold i nesten 5 år, som nylig ble slutt. Vi har hatt en forhold fylt av mye gode minner, men dessverre mye ikke så gode minner også. Han jeg var sammen med har vært en del utro og vi har ikke vært så gode på å kommunisere. Jeg har alltid tilgitt og håpet på at vi skulle komme gjennom det. Han har utrolig dårlig selvtillitt og har fallt veldig lett for oppmerksomhet. Fordi det er lettere for han å gjøre det, enn å se problemene sine og ta tak i dem. For en liten stund siden fikk jeg mitt første sjokk, når det gjaldt meg selv. Jeg ble betatt av en annen. Hadde aldri trodd det skulle skje meg, for jeg har aldri tvilt på at uansett hva som har skjedd, så har jeg aldri villet gå fra han. Men vi hadde hatt en lang, tung periode (blant annet fordi ei "venninne" hadde lagt seg etter det som var gutten min, i flere måneder ), og vi skled mer og mer fra hverandre. Jeg ville så gjerne at han skulle bry seg mer, gi meg oppmerksomhet... Men etter en stund, så skjønte jeg at dette ikke kunne fortsette. Så jeg gjorde det slutt,for oss begge. Men han ville gjerne at vi skulle finne ut av dette. Jeg fortalte han at jeg hadde vært litt betatt av en annen fyr, fordi jeg følte aldri jeg fikk den oppmerksomheten jeg trengte. Han ble jo litt lei seg, men hadde litt forståelse også. Vi bodde fra hverandre en periode, men den siste uka merka jeg enda større forandring i han. Så jeg sa at han fikk flytte ut permanent. Jeg håpet litt inni meg at han ville kjempe og si at han syns det var unnødvendig. Men det gjorde han ikke... Han blir nødt til å kunne klare seg selv, uten å alltid trøste seg med kvinnfolk når han møter veggen., Og jeg har NOK av problemer. Når jeg tenker rasjonelt på dette, så ser jeg at vi kunne ikke fungert i et forhold med verken hverandre eller andre på en god stund. Men så kommer dagene, som idag,som er så tunge og så fulle av savn. Jeg sliter veldig med å klare å ta tak i det jeg burde ta tak i, fordi jeg tenker så mye på han. Jeg har sliti med selvskading i 10 år, og etter å ha vært flink i 2 år, så har dette kommet tilbake. Rett og slett fordi det er så mye enklere å ty til det, enn å virkelig kjenne på følelsene mine... Greit nok at tiden heler alle sår, men akkurat når det gjelder enkelte av mine problemer,så er ikke bare tid nok. Og når jeg har dette bruddet i tillegg,så vet jeg ikke hvilken ende jeg skal begynne i... Vet ikke om dette er lett å gi noe svar på, og jeg høres antageligvis ganske patetisk ut... Men jeg tar i mot all kritikk med takk. Jeg trenger rett og slett å høre andre tanker om dette, siden mine egne står fast for øyeblikket.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det er klart det er vanskelig og litt skummelt å gi råd til noen som sliter med slike ting du gjør. Jeg slenger ut noen tanker og regner med at du tar dem for de de er - jeg har ingen erfaring med din problemstilling, men har vært deprimert selv.

Du er ikke alene og det er mange i Norge som har det vondt! Kanskje en støttegruppe eller et forum hvor personer med din problemstilling møtes? Vet at lommelegen.no har et forum du kanskje kan sjekke ut. ellers gir fagpersonene tilknyttet siden gode råd!

Bruk tid på deg selv. Fyll dagene og kveldene med ting du synes er meningsfullt. Vær din egen beste venn og fokuser på de tingene du er flink på. Du er tydeligvis en konstruktiv person som søker andres tilbakemelding på den situasjonen du er i;)

Du gjorde en riktig avgjørelse med å bryte med eksen din. Du trenger trygghet og stabilitet, ikke en som er utro mot deg. Du vil være glad for dette senere;)

Det som er vondt gjør oss sterkere. Skriv en liten logg. Hva er det som gjør vondt, hvorfor gjør det vondt og hvordan finne en løsning (hehe, ALTERNATIV løsning - ikke å skade seg selv;) ). Gå lange turer eventuelt løp, lag en liten treningsplan, begynn å male bilder, meld deg på et språkkurs, skrive dikt, si til vennene eller kollegaene dine hvordan du har det og be dem bære litt over med deg for en periode. Snakk om hvordan du har det! Det er menneskelig å ha det vondt etter et brudd - selv om fyren var en drittsekk;)

Lag en liste over de sidene ved ham du er glad for at du slipper å være i nærheten av lengre og les den høyt hver gang du føler deg trist!

Finn en ny person å flørte med og tenke på Lykke til! Bare det at du søker tilbakemelding fra andre her gjør at jeg har stor tro på at du er sterk nok til å snu de dårlige vanene dine og erstatte dem men noe mer konstruktivt:)

[Gjest *Miss Bad Media Karma*]

Takk for svar Jeg begynte å skrive dagbok i går, og har skrivi flere ganger allerede i dag. Både når jeg har følt meg bedre å værre... Har også laget liste med ting jeg trenger å jobbe med, og hvordan (har faktisk skrivi ned trening og div, for å få bort fokuset fra feil sted). Andre gutter har jeg ingen interesse av, ikke en flørt heller. Jeg har ikke vært singel på lenge,siden jeg gikk rett fra et forhold til det som var nå. Så jeg må rett og slett klare meg selv... Problemet mitt, som jeg føler nå, er at jeg egentlig har ganske god oversikt over meg selv, jeg både ser og innrømmer problemene mine. Men når det gjelder å faktisk jobbe med dem, vet jeg ikke helt åssen jeg skal begynne... Jeg har vært så vant til å ta vare på andre, tenke på å være bra nok i forholdet, stille opp osv osv... Men jeg har aldri vært noe flink til å tenke på meg. Føler det blir litt egoistisk av meg, å bare skulle tenke på meg, hvis du skjønner