"Du vil nok ha en helt spesiell en"...

[Gjest Begynner å lure]

Jeg er i 30-årene og får ofte høre at jeg nok helt sikkert vil ende opp med en som er "helt spesiell", og ikke som alle de andre A4, og at jeg nok søker det helt enestående og at jeg er kresen osv. I tillegg kommer kommentarer som "du som er så fantastisk, morsom, hyggelig, flott, osv., hvorfor i all verden har ingen kapret deg ennå"?!

Jeg jobber, treffer en del folk, er på utelivet, er med på noen fritidsaktiviteter (fjellgåing, båttturer, selskaper, middag med venner, m.m) men enten så er mennene gift (altså opptatt) eller de faller ikke i smak.

Jeg har hørt om andre single kvinner og menn, som har "alt": de er kjekke, hyggelige, har god økonomi, egne hus/leiligheter, de reiser, er allsidige mennesker, har varierte interesser, er åpne, tolerante, nysgjerrige og interessante (og morsomme)! Alt dette har altså noen av disse, og likevel har de ingen barn og ingen partner. Og noen av de har blitt både 44 og 54.

Tenk om jeg blir en av de?

Tenk om jeg ikke finner noen for meg?

Jeg vil ikke ta til takke med noe gjennomsnittlig som jeg egentlig ikke vil ha.

Er det slik at de kresne aldri får noen?

[Gjest men]

I tillegg kommer kommentarer som "du som er så fantastisk, morsom, hyggelig, flott, osv., hvorfor i all verden har ingen kapret deg ennå"?!

Tenk om jeg ikke finner noen for meg?

Jeg vil ikke ta til takke med noe gjennomsnittlig som jeg egentlig ikke vil ha.

Er det slik at de kresne aldri får noen?

Det kunne også vært: Du som er så fantastisk, morsom, hyggelig, flott, osv, hvorfor har ikke du sett noe verdifullt i noen mann enda?

De fleste som finner kjærligheten, finner den jo i en gjennomsnittlig person, som de klarer å skape en spesiell tilknytning til eller bli magisk forelsket i.

[Gjest Pupsilure]

Hva er du kresen på da? Hvilke kvaliteter må han ha for at han er bra nok? Kan jo hende at du har helt urimelige krav, og det er lite sannsynlig å finne en slik. Eller at kravene dine er helt ok, og da finner du sikkert en som har alt sammen....

Kan du ikke fortelle litt mer

[Gjest Begynner å lure]

Det kunne også vært: Du som er så fantastisk, morsom, hyggelig, flott, osv, hvorfor har ikke du sett noe verdifullt i noen mann enda?

De fleste som finner kjærligheten, finner den jo i en gjennomsnittlig person, som de klarer å skape en spesiell tilknytning til eller bli magisk forelsket i.

Absolutt, det kunne det ha vært.

Jeg har jo likt en veldig fin person da...han var gift, så da var det bare å backe unna! Men han kan vel kalles helt vanlig lhan, men for meg: veldig unik og spesielt fin. Jeg tror kanskje de som sier slikt til meg mener at jeg ikke er typen som går på bar "X" fordi jeg ikke tar hva som helst som så mange gjør.

Det er ikke jeg selv som sier dette da, det er andre som gjør det. Selv hevder jeg jo ikke å være bedre enn andre (!) Det handler bare om at jeg lurer på: Wow, var dette alt da? This is it?

Folk vil jo da si "nei da, du er jo bare noenogtretti og du vil møte noen, du somk er så flott. Du må bare være tålmodig og ikke tenke over det, så skjer det. Og alt det der. Og jeg gjør jo masse og lever alene og nyter livet.

Men jeg må likevewl få lov til å lure på hvordan min framtid vil bli, i og med at jeg ikke er Mrs. Hvermannsen som ikke lurer på så mye her i verden og i tillegg ser bra ut (dersom jeg skal stole på omgivelsene).

Greit, det er ikke mye å få gjort noe med! Men jeg er noe kritisk og noe kresen, samtidig som jeg blir veldig åpen og positiv når jeg ser og opplever noe bra. Og det skjer av og til men ikke ofte.

Så kjipt om jeg ble en av de på 50 som ikke fikk barn og og en mann man har det bra med! Og så veldig kjipt om jeg ble en av de på 50 som traff en mann jeg var sånn passe fornøyd med og fikk barn med, men som jeg visste ikke var det helt store for meg....og at jeg egentlig hadde håpet på en helt annen type mann som det ikke er så mange av.

Vel, vel...noen er mer kompliserte enn andre og noen grubler mer enn andre.

[Gjest Gjest]

Vedkommende over meg sier det jeg tenkte da jeg leste ditt innlegg.

De aller fleste er gjennomsnittelige. Det er du som skaper det lille ekstra.

Kanskje du skremmer vekk mannfolkene ved å være altfor hyggelig og morsom osv: Kanskje du rett og slett bruker opp luften i rommet.

Og hvis du virker desperat på noen måte, skal jeg love deg mennene løper.

Det som jeg har merket på meg selv: Når jeg var singel, så var det liksom ikke så lett å finne noen, og holde på vedkommendes interesse. De forsvant ofte før jeg fikk sukk for meg. jeg hadde så inmari lyst på kjæreste.

Men nå som jeg er opptatt, og ikke intressert i noen, da kan jeg love deg at det er mange som har vist meg mer enn interesse.

Og dette sier jeg ikke fordi jeg tror jeg er noe spess. Jeg er en helt alminnelig, kjedelig person, med normalt utseende.

Men jeg utstråler nok selvsikkerhet. Og ikke desperados lang vei. Og det er tiltrekkende på det andre kjønn.

[Gjest Begynner å lure]

Hva er du kresen på da? Hvilke kvaliteter må han ha for at han er bra nok? Kan jo hende at du har helt urimelige krav, og det er lite sannsynlig å finne en slik. Eller at kravene dine er helt ok, og da finner du sikkert en som har alt sammen....

Kan du ikke fortelle litt mer

Bare en som jeg føler meg hjemme med og en som jeg føler meg glad sammen med og som jeg vil være sammen med uten å bli sliten. En som er rolig og en som har orden på seg selv og hva han vil. En som jobber i samme bransje kanskje og en som ønsker barn og er glad i familielivet. En som er høflig og kan føre samtaler. Ikke noe mer.

Mange menn er jo det, så det er ikke det at det er mangel på slike. Men jeg får kjemi med noen få "(for meg "unike") da kanskje.

Jeg begynner å bli litt lei av å observere all slags mulig type mennesker være med en partner, så stemmer det absolutt ikke at jeg ikke skal ha det. Det blir helt feil og er ikke logisk i det hele tatt.

[Gjest Begynner å lure]

De aller fleste er gjennomsnittelige. Det er du som skaper det lille ekstra.

Og hvis du virker desperat på noen måte, skal jeg love deg mennene løper.

Men jeg utstråler nok selvsikkerhet. Og ikke desperados lang vei. Og det er tiltrekkende på det andre kjønn.

Tja, ikke vet jeg. Men jeg tror ikke jeg er desperat. Jeg er oppslukt i jobb og annet..og er ganske "vanlig". Jeg vet at de fleste er gjennomsnittlige. Det er jeg jo sikkert selv også. Poenget er at vi alle vil finne den vi får kjemi med.

I hverdagen tenker jeg jo ikke mye på dette, men søndager er en fin dag for refleksjon over temaet.

[Gjest Gjest]

Jeg er oppslukt i jobb og annet..

Kanskje dette er litt av grunnen? Enten at du ikke setter deg selv i situasjoner der du kan møte nye menn, eller at du blir sett på som en med et fullpakket liv der det ikke er plass til noe særlig mer.

[Gjest Gjest]

Hva slags erfaringer har du fra forhold? Har du hatt noen langvarige forhold i løpet av livet? Jeg ventet lenge med å involvere meg på noen måte fordi jeg hadde en forestilling om at det skulle være sånn og slik (sterk forelskelse fra start og at alt føltes riktig fra første øyeblikk?) for at det skulle være verdt et forsøk. Men etter hvert har jeg innsett at jeg må løsne på noen knuter før jeg møter noen - å innstille meg litt på hva jeg vil, men også å åpne for å involvere meg litt følelsesmessig før jeg vet om vedkommende er den store kjærligheten. Så lenge man er for tilbaketrukket og "alltid" kritisk, finner man jo feil ved alle. For all del, man skal være kresen og ha øynene oppe, men det kan være greit å tenke over om dette kan være medvirkende. Ellers kjenner jeg svært oppegående, søte og supergreie folk, både kvinner og menn, som ikke har funnet sin sjelevenn eller livsledsager før de er langt oppe i 30-årene, noen også seinere, selv om de har vært ledige på markedet i mange år. Jeg tror at den dagen du møter noen spiller ikke "ventetiden" så stor rolle - det er da noen fordeler ved å være singel, og det hadde nok ikke vært bedre å være i et utilfredsstillende forhold i stedet og kanskje gå glipp av den store kjærligheten av den grunn.

[Gjest Gjest]

Kanskje du kan reflektere mer rundt hva det var de gangene du opplevde "kjemi" med noen menn? Kjemi er et så vagt begrep. Prøv å sette ord på det, konkretiser, og så vær bevisst på dette når du søker nye folk (og kanskje ikke være så opptatt av at han f.eks må jobbe i samme bransje?)

[Gjest En annen mann]

Generelt har jeg inntrykk av at det er personer som er veldig kresne som sliter med å finne seg partnere ja, og kanskje må gå hele livet uten. Dette er ikke ment som kritikk av TS valg om å være kresen, men man bør likevel være klar over realitetene bak det å være for kresen. Jeg sier ikke at man bør legge alle sine krav og preferanser til side, men når man føler seg alene fordi man alltid har noe å sette fingeren på hos potensielle partnere vil det bli stadig viktigere å ta et valg.

En kan gå gjennom "kravlista" og sjekke om det er noe man kan lempe på for lettere å finne en partner, eller man kan legge lista like høyt, og kanskje være heldig å finne noen som oppfyllere alle kravene. Men man bør også forstå at det er stor sjanse for at man da aldri vil finne noen.

[Gjest Begynner å lure]

For å svare på et par spørsmål så har jeg hatt 3-års forhold (samboer) og en del 2-5 mnd flørter og småforhold. Jeg treffer stadig menn på byen, men det er sjelden jeg blir med på ONS...ellers dater jeg av og til. Men har for det meste bodd alene og vært single.

Jeg synes egentlig ikke kravlisten min er så høy og stor, men ønsker en kjemi og en som en blir glad av å treffe og være sammen med. Noen mennesker kan finne mange slike som passer, mens andre mennesker har en smalere "krets"/gruppe de velger innenfor, eller om vi kan si "kan føle tilhørighet med".

Jeg tror faktisk ikke at løsningen er at slike som meg presser nedover seg og tvinger seg selv til å tenke at "man må ta det man ser foran seg, ellers blir man alene". Da vil det være bedre å være alene (og ha venner og andre i livet sitt). Jeg sier bare at jeg synes det er synd om det må være slik.

Folk i forhold kan være redde for å bli single, og single kan lengte etter forhold. Jeg tror singletilværelsen har mye bra ved seg. Men det er synd om man skal være så kresen og selektiv som f.eks. meg. Kanskje lobotomi er løsningen, slik at man blir mindre tenkende og kritisk? Det hadde vært flott.

[Gjest Gjest]

Det beste hadde jo helt enkelt vært å ikke ha noe hjerte......

[Gjest Begynner å lure]

Kanskje du kan reflektere mer rundt hva det var de gangene du opplevde "kjemi" med noen menn? Kjemi er et så vagt begrep. Prøv å sette ord på det, konkretiser, og så vær bevisst på dette når du søker nye folk (og kanskje ikke være så opptatt av at han f.eks må jobbe i samme bransje?)

Tja, kanskje det, du.

[Gjest Gjest]

Skjønner hva du mener TS. Det er ikke lett.

Når jeg tenker på kjemi, så er man på nett. Man trenger ikke å forklare og utbrodere så mye, og det er deilig. Og så at det er behagelig, og mer enn det, å hvile øynene på vedkommende.

Ang utseende, så trenger de ikke være billedpene, men ha noe som apellerer; et skeivt smil, øh..stoppa der.

Problemet for meg som har blitt 35, er at jeg synes menn på min alder er så...satt. Og gubbete. Det er positivt at menn er voksen og ansvarsfull, men den gubbegreia er så lite attraktiv. Vet ikke om det er jeg som er sær her? Eller om jeg rett og slett har vært så lite sammen med menn at når jeg ser de rope macho til hverandre, så vekker det et ubehag i meg.

Hm..ut fra tittel i innlegget ditt, så vil jeg ha følgende( ):

kjekk mann, like turer i naturen, like musikk(men ikke gubbemusikk, helst elektronika), like å trene kanskje, er selvstendig, flink til å kommunisere...hm, kommer ikke på flere ting. Ut fra dette så leser jeg at jeg vil ha en fyr som er litt som meg. Men jeg vet jo at hvis jeg møter en fyr hvor det er tiltrekningskraft ute å går, så kommer resten i bakgrunnen. Drifter og alt det der tar gjerne over da.

[Gjest Gjest_Mats_*]

Du har aldri spurt deg selv om hva du selv skulle kunne være for et annet menneske, bare hatt en (i egne øyne beskjeden) kravliste. Du har sett etter en som kan oppfylle ditt liv og dine drømmer, mens det er fjernt for deg at du skulle oppfylle andres.

Et dilemma stadig flere kvinner sliter med når konsekvensene er at de aldri finner en som orker å stille opp på slike premisser.

[Gjest Gjest]

Du har aldri spurt deg selv om hva du selv skulle kunne være for et annet menneske, bare hatt en (i egne øyne beskjeden) kravliste. Du har sett etter en som kan oppfylle ditt liv og dine drømmer, mens det er fjernt for deg at du skulle oppfylle andres.

Et dilemma stadig flere kvinner sliter med når konsekvensene er at de aldri finner en som orker å stille opp på slike premisser.

Tull Jeg gjorde alt for mine ekser, stilte opp for de, hjalp de med så og si ALT. Men da jeg trengte hjelp var det bagateller og de kunne ikke stille opp. Og det er de som har gjort det slutt. Mitt hjerte er knust for evig og alltid.

[Gjest Gah!!!]

Og dette sier jeg ikke fordi jeg tror jeg er noe spess. Jeg er en helt alminnelig, kjedelig person, med normalt utseende.

Men jeg utstråler nok selvsikkerhet. Og ikke desperados lang vei. Og det er tiltrekkende på det andre kjønn.

TRU MEG, ts er ikkje den einaste med "god" selvtillit her.

dykk lev i ein drømmeverden dykk

[Gjest Gjest]

jeg hadde en kravliste en gang i tiden. jeg glemte den fullstendig i det øyeblikket jeg traff mannen min. Han var og er omtrent det motsatte av det jeg trodde jeg måtte ha for å bli lykkelig. Ja, bortsett fra at han er snill, romantisk og pålitelig, da. For det er jo sånt som er selskrevent på en liste, og sånt jeg ikke kunne klart meg uten i en mann.

Men han var fattig da vi møttes. Han hadde faktisk vært sevstendig næringsdrivende og nettopp gått konkurs. Han var deprimert og brukte "lykkepillen". Han var avmagret. Han hadde den elendigste klesstilen jeg noensinne har sett, omtrent.

Han hadde 4 unger og en vrang eks.

Ja, omtrent alt jeg virkelig ikke ønsket meg i en mann.. Slik var mannen min. Og jeg falt pladask og kastet meg ut i det, og 4 år senere er vi gift og jeg er så glad for at jeg droppet listen min og stolte på magefølelsen.

Vi blir aldri rike, men har jobbet oss ut av smørja sammen. Mannen min er undannelse, jobber hardt ved siden av og er ute av depresjonen. Vi har det veldig godt sammen. Jeg kunne ikke funnet en finere mann.

[Gjest Begynner å lure]

Du har aldri spurt deg selv om hva du selv skulle kunne være for et annet menneske, bare hatt en (i egne øyne beskjeden) kravliste. Du har sett etter en som kan oppfylle ditt liv og dine drømmer, mens det er fjernt for deg at du skulle oppfylle andres.

Et dilemma stadig flere kvinner sliter med når konsekvensene er at de aldri finner en som orker å stille opp på slike premisser.

Hei, det er jeg somer TS, og kan vel egentlig ikke forstå hvor du får denne konklusjonen fra. Det er nok ikke så fjernt for meg å oppfylle andres liv og drømmer. Har jeg gitt uttrykk for det, synes du?

Ellers takk for dine innspill, det er fint at folk svarer.