hva skal jeg svare Pappa? han er jo alkoholiker

[Gjest female_]

Pappa er alkoholiker. dette har han vært i 30 år++.

de siste årene hvor jeg har blitt eldre har vi kommet i noen krangel pga hans alkoholproblem.

for noen år siden mistet vi kontakten i 2 år. fikk den tilbake da han møtte sin nye samboer, som ikke er alkoholiker og holder faren min nogen lunde på rett kjøl, men han drikker fortsatt en del.

min far har aldri vært som andre fedre. han har egentlig aldri gitt meg noe.

et kontantkort i ny og ne, men det er det.

har ikke forventet noe heller, pga alkoholismen, men etter denne nye damen kom i hus har han blitt mer gavmild.

for 2 mnd siden fyker jeg og han ut i krangel igjen.

syns at han etter 30 år uten å nesten ha sett meg så mye, gitt meg noe, ikke vært støttende for meg slik en far burde (heller motsatt, han har slengt masse dritt til meg), og sist endte det med at jeg truet han med anmeldelse hvis han ikke ga seg med drittslengingen.

nå, to mnd senere tikker inn en melding.

"hei ***. skal du ikke til sverige snart? eiendommen der er jo din snart må du huske. det er veldig fint der nå. hilsen pappa."

jeg har ikke svart enda.

det fordi flere har sagt jeg ikke skal svare...enda.

og fordi jeg ikke VET hva jeg skal svare? det siste jeg skrev til han var nesten at jeg hatet han og skulle anmelde han.

og problemet mitt ligger i det at han alltid har trodd jeg har besøkt han for å få ting, men det har aldri vært tilfellet, så har problemer med å takke ja, og å svare i det hele tatt pga at min far tror jeg er "grådig". noe som handler om at han har brukt meg for å få det som han vil, ved å sverte meg (det kranglet vi om sist).

hva ville dere svart?

sitter med en klump i halsen. føler meg nesten litt redd og bekymret...

[Gjest Gjest]

vanskelig å gi råd, men jeg kan med en gang si det at du ikke vet særlig mye om alkoholisme. og det er overhodet ikke negativt ment!

du burde for din egen del lese deg litt opp på temaet, fagrelaterte sider, for å forstå hvordan dette her virker inn. da vil du forstå at dette har igenting med deg å gjøre.

det er ingenting du sier eller gjør som kan forandre din far. aldri. sånn er det bare. du må bestemme deg hvorvidt du ønsker å ha kontakt med han eller ikke, men om du skal ha det så bør du vite at dine ord aldri vil nå gjennom alkoholikeren.

som du jo har merket, alkoholen er nummer 1 i hans liv og vil alltid være inntil den dagen han sluttet å drikke.

samboeren hans kommer til å forlate han så snart hun forstår at hennes kjærlighet ikke kan forandre ham.....

en alkoholiker har to personer i seg, det er deres egentlige person, og så er det alkoholikeren. og sistnevnte vinner alltid.

tro meg, jeg har hele slekta innenfor enten AA eller NA(anonyme narkomane)......

jeg vet ikke hva mer jeg skal si enn at det ikke nytter å henge seg opp i de detaljene du gjør(som jo selvsagt er store ting for deg), for til syvende og sist kommer du ingen vei.

[Gjest Gjest]

vanskelig å gi råd, men jeg kan med en gang si det at du ikke vet særlig mye om alkoholisme. og det er overhodet ikke negativt ment!

du burde for din egen del lese deg litt opp på temaet, fagrelaterte sider, for å forstå hvordan dette her virker inn. da vil du forstå at dette har igenting med deg å gjøre.

det er ingenting du sier eller gjør som kan forandre din far. aldri. sånn er det bare. du må bestemme deg hvorvidt du ønsker å ha kontakt med han eller ikke, men om du skal ha det så bør du vite at dine ord aldri vil nå gjennom alkoholikeren.

som du jo har merket, alkoholen er nummer 1 i hans liv og vil alltid være inntil den dagen han sluttet å drikke.

samboeren hans kommer til å forlate han så snart hun forstår at hennes kjærlighet ikke kan forandre ham.....

en alkoholiker har to personer i seg, det er deres egentlige person, og så er det alkoholikeren. og sistnevnte vinner alltid.

tro meg, jeg har hele slekta innenfor enten AA eller NA(anonyme narkomane)......

jeg vet ikke hva mer jeg skal si enn at det ikke nytter å henge seg opp i de detaljene du gjør(som jo selvsagt er store ting for deg), for til syvende og sist kommer du ingen vei.

Vil bare kommentere at det er slettes ikke sikkert at samboeren kommer til å forlate han. Har selv en mor som er alkoholiker. Min stefar er forsatt med henne, etter 30 år....

[Lissi]

For meg høres det ut som dere krangler om filleting? Kanskje jeg tar feil. Jeg hadde ikke orket å tatt opp den kampen der. Det er drikking som er viktigst for han, og jeg tror at du må godta det om du skal kunne ha et rimelig ok forhold til han.

Min far er alkoholiker. Sist han ringte meg var i 2002 da jeg holdt på å dø i brann.

Jeg stikker innom noen ganger når jeg er i nord. Sist jeg så han var i mai i fjor. Han kommer til Østlandet så besøker han bare storesøstra mi. Slik har det alltid vært og slik kommer det nok til å være.

Jeg har aldri fått noe av han og forventer det ikke heller. Nå er jeg voksen og skiter i det rett og slett. Men han har hatt en tøff barndom, drikker for å slukke sorger. Slik jeg ser det har han det sikkert verre enn meg.

Den eiendommen? Er det forskudd på arv? En gave? Er du ikke glad for dette?

Virker jo som din far prøver å få kontakt med deg, og du er heldig: du har en far som tross alt bryr seg.

Vrede kommer man ikke så langt med. En dag er han borte, så ikke krangle om bagateller;)

[Gjest TS]

jeg har skrevet litt surrete i hovedinnlegget.

jeg vet godt at jeg aldri kan forandre han, og vet at det er vanskelig for utenforstående å si så mye.

jeg vet jeg aldri kan gjøre noe med alkoholismen hans, men det som er, er at hans nye dame (og han har hatt mange av dem, ja...) virkelig velger å være hos han, ser det ut til.

Det fordi hun godtar alkoholismen hans, og han får drikke øl og vin, men sjeldent brennevin.

lissi: små konflikter?

han har skrevet meldinger til meg midt på natta hvor det står: din fittekjærring. du og moren din er av samme ulla. mange slike lignende meldinger.

han har truet samboeren min helt ut av det blå.

husker jeg betrodde meg til han en gang om en venninne jeg mistet kontakten med. da svarte han noe ala: haha. ja der ser du. alle de i **** ler bare av deg.

har tatt opp ting med han der og da, men så har han skjerpet seg litt, og har rett og slett blitt på en måte mer ansvarsfull. siden hans nye dame har to barn med på kjøpet, men da er det ikke rart jeg blir arg når jeg ser min far oppdrar to andre barn og aldri var til stede for meg?

nå har han liksom skjønt at han gjorde en feil ved å si disse tingene gjentatte ganger, å gi meg en leilighet?

joda, jeg blir glad for den. men klarer ikke å svare han ved å si: okey pappa. nå etter alt du har sagt til meg, så er jeg bare til å kjøpes jeg.

nei det er jeg faktisk ikke. han kan siunnskyld, men du første som svarte meg har rett.

han er alkoholike og sier aldri unnskyld. det han ei heller læres.

[Lissi]

Nå skjønner jeg litt mer. Jeg hadde heller ikke akspetert å bli kalt slike ting. Trusler hadde jeg heller ikke tolerert. Tror faktisk jeg hadde bedt han reise en viss plass. Dessverre høres ikke dette enkelt ut.

Jeg skjønner også at du ikke ønsker å la deg kjøpe. For å være ærlig høres det ut som dette kan bli vanskelig. Hvilke rettigheter har han over deg om du tar imot den? Jeg skjønner at det er dette du bekymrer deg for. Ikke enkelt. Jeg hadde ønsket å holde ryggen fri.

Vanskelig, vanskelig.

[Gjest Nishiki]

Min far er alkoholiker. Jeg har etter snart tredve år lagt meg på den linjen at når han er hyggelig så er jeg hyggelig, når han er en dritt så driter jeg i han til han blir hyggelig igjen.

Man kan ikke endre en gammel alkoholiker, man får heller ikke tilbake tapt tid sammen. Med å være bitter og sint risikerer man bare å miste enda mer verdifull tid.

Derfor har jeg bestemt meg for å godta faren min for den han er.

Jeg lar gjort være gjort, sagt være sagt, bitre ord være bitre ord, og så bygger jeg noe hyggelige opp på alt som har vært. Det krever så klart en hel del av meg som menneske, men jeg føler ikke at jeg taper noe på dette, det gjør meg faktisk lykkeligere. Nå har jeg en pappa i de gode periodene, jeg slipper være bitter, sint og lei.

I de dårlige periodene trøster jeg meg med at det går over. Jeg legger meg ikke ut med han, jeg lar han styre til det går over.

På denne måten beholder jeg noen av den faren jeg alltid har ønsket meg.

Hva som passer for deg kan jeg ikke svare for, men dette var da mine tanker Lykke til!

[Gjest Gjest]

jeg skjønner så godt at din situasjon er vanskelig, har hatt mange selv med min alkoholiserte far, og jeg har virkelig gått på en smell, gang på gang, tilslutt skjønte jeg at jeg ikke kunne stille opp, ta i mot osv.

tviler du på dette med leiligheten råder jeg deg til å ikke ta den. for du kan nok risikere at han vil ha noe igjen for det.. bare ett råd..

Alkoholiker er velidig manipulerende,lurer deg trill rundt. Min far er av den typen som gjør alt for å få folk på sin side , da det liksom er veldig synd på ham.

Jeg synes det er veldig tøft og det har satt dype spor i mitt hjertet og det vil nok alltid forbli der, men jeg må bare prøve leve livet så godt som jeg kan.

Hadde nett en situasjon der jeg tilfeldigvis møtte ham ( noe som jeg helst ikke ville gjort), han skjelte meg rett og slett huden full fordi jeg ikke hadde tatt tlf de siste ukene han hadde ringt.

Men jeg har sett at det ikke er noe jeg kan stille opp med og at jeg må heve meg over de stygge ordene som blir slengt i ansiktet.

Men det er tøft.

ønsker ingen barn å oppleve en alkoholisert forelder.

Jeg vil ønske deg mye lykke til, også håper jeg du finner ut av hva du skal gjøre med dette.

all lykke i fremtiden.