Barn som gråter

[Gjest Slitengjest]

Å, jeg er lei meg. Hadde en slitsom tid før barnet mitt sovnet. Det startet da jeg skulle ta kveldsstellet på mitt 16 mnd gammelt barn. Hun hylgråt hele tiden vi stelte... Stup-trøtt!! Ville ikke ha melk, bare gråt.. Prøvde å legge henne, hun hylgråt i noen min. Tok henne med inn i stuen, hun var blitt så varm. Hun sovner nesten mens hun sitter på gulvet, prøvde å legge henne igjen, hun fortsatte å gråte. Å sånn er hun aldri når hun skal sove... Så litt ikjent situasjon for meg. Jeg tok henne opp igjen etter e stund, satte meg på vår seng, hvor hun sovnet i armene mine. Prøvde å legge henne, hun våknet og begynte å hylgråte igjen. Nå hadde hun grått i 50 min!!!!!!!!! Kliss våt av svette en bankende hodepine, så blir jeg faktisk sint på henne, og nesten skriker til henne at nå er det nok.. Hun lå å gråt med øynene igjen..var jo så trøtt stakkar. Til slutt sovnet hun,den nydelige jenta mi. Så nå sitter jeg med dårlig samvittighet for at jeg ble sint på henne. Flere som har vært igjennom det, altså blitt sint på barnet sitt fordi det har gråti lenge..? Eller er jeg en dårlig mor som faktisk ble sint...?

[Donpedro]

Du er nok ikke den eneste, selv om jeg ikke har gjort det selv.

Mitt tips til slike situasjoner er å lavt nynne på en rolig sang, om igjen og om igjen. Ikke for barnet sin skyld, men for å holde sin egen mentale temeratur så lav som mulig.

[Gjest Nishiki]

Jeg gjør som Donpedro. Nynner, det hjelper på mitt utolmodige humør.

Ikke straff deg selv for hardt, vi gjør alle feil.

[Gjest Gjest]

Å, jeg er lei meg. Hadde en slitsom tid før barnet mitt sovnet. Det startet da jeg skulle ta kveldsstellet på mitt 16 mnd gammelt barn. Hun hylgråt hele tiden vi stelte... Stup-trøtt!! Ville ikke ha melk, bare gråt.. Prøvde å legge henne, hun hylgråt i noen min. Tok henne med inn i stuen, hun var blitt så varm. Hun sovner nesten mens hun sitter på gulvet, prøvde å legge henne igjen, hun fortsatte å gråte. Å sånn er hun aldri når hun skal sove... Så litt ikjent situasjon for meg. Jeg tok henne opp igjen etter e stund, satte meg på vår seng, hvor hun sovnet i armene mine. Prøvde å legge henne, hun våknet og begynte å hylgråte igjen. Nå hadde hun grått i 50 min!!!!!!!!! Kliss våt av svette en bankende hodepine, så blir jeg faktisk sint på henne, og nesten skriker til henne at nå er det nok.. Hun lå å gråt med øynene igjen..var jo så trøtt stakkar. Til slutt sovnet hun,den nydelige jenta mi. Så nå sitter jeg med dårlig samvittighet for at jeg ble sint på henne. Flere som har vært igjennom det, altså blitt sint på barnet sitt fordi det har gråti lenge..? Eller er jeg en dårlig mor som faktisk ble sint...?

Jeg har ikke barn selv, så noen hands-on erfaring har jeg ikke å kunne dele med deg. Men i følge moren min var jeg en skikkelig skrikerunge, og jeg kan godt forstå at det er frustrerende når barnet skriker og man ikke får stoppet det.

Er nok lett å føle seg som dårlig forelder når man har kjeftet unødig, men jeg tror ALLE foreldre gjør en bommert i alle fall en gang i løpet av 18 år, og jeg mener at en god forelder er ikke en som perfekt til enhver tid, men lærer av sine feil. En dårlig forelder (etter min mening altså) registrerer at dette fungerer, så da fortsetter de med det. Det er viktig å kunne tilgi seg selv, og det gjør i alle fall datteren din, hun husker det sikkert ikke i morgen en gang.

Nå er det jo nesten ulidelig varmt noen steder i landet, vet ikke om det gjelder hos deg, men sånt kan jo sikkert utløse litt skriking.

[augustjenta]

Takk for trøstende ord... Denne varmen får kanskje alle til å kunne skrike litt :-). Håper hun ikke husker det i morgen, at mamma var litt sint. Jeg mente det jo ikke. Å jeg elsker henne over alt på jord. Men er fortsatt litt lei meg!

[Vingedama]

Kjører på med Denitox og masse trøst. Da blir det som regel stille