Rett til å bli sur og sint når partner ikke vil ha sex?

[Gjest Gjest]

Jeg vil gjerne sparke igang en diskusjon om hvorvidt det er vanlig, rett, urettferdig, moralsk osv. å bli sint på sin partner når han eller hun ikke vil ha sex.

Her i huset (samboere på 2 året) blir det mye høylydt kranglig om hvor ofte vi skal ha sex. Vi har veldig forskjellig sexlyst. Han vil hver dag og flere ganger etter hverandre. Jeg har den siste tiden merket at jeg ikke har så lyst lengre.

Mistenker at det er på gunn av P-Stav. Skal nok til legen og finne en alternativ prevansjon hvis dette ikke bedrer seg.

Spørsmålet mitt er kanskje ikke helt "riktig" å stille. Men; har han rett til å bli forbannet på meg og kjefte for dette? Jeg skjønner jo at han blir frustrert, men klarer ikke å forstå hvordan han kan bli så sint på meg...

Jeg har lest mye rundt på nettet og i bøker for å finne en måte vi kan komme ut av denne onde sirkelen på. Mitt beste forslag er så langt at vi må konsentrere oss om å ha GOD sex når vi har det (kompromisset vi prøver å holde oss på er annen hver dag), at han ikke må "mase", og at vi må slutte å krangle om sex fordi det virker mot sin hensikt - det løser ingenting.

Konklusjonen min blir da:

sex=krangling, ikke så godt for noen av oss, men særlig ikke meg, fordi jeg ikke hadde skikkelig lyst --> mindre sexlyst hos meg, mindre sex, mer krangling osv.

sex=godt, godt, godt! fordi begge hadde skikkelig lyst --> mer sexlyst på meg og mer sex på oss

Problemet er at han ikke klarer å "holde seg" og det hele ender i en massiv krangel etter to døgn uten sex. Har foreslått at vi skal gå til en tredjeperson med problemene våre, men det vil han foreløpig ikke.

Noen som har noen innspill?

[Gjest Gjest]

Det er alltid vanskelig med to parter og forskjellig sexbehov. Har vært i situasjonen selv, og det oppstår mange tanker og følelser. Sex er ikke alltid bare sex, men ofte også en bekreftelse på at man har en forkjærlighet for partneren.

Jeg forstår at han blir frustrert, men 2 dager uten sex er å ta litt på vei. Dere bør komme fram til et kompromiss foreløpig. Dessuten bør du også undersøke andre prevansjonsmetoder, gjerne med litt mindre og andre kombinasjoner av hormoner enn p-stav. Sålenge det ikke er partneren din i seg selv (som ikke tenner deg lenger, rutinert sex osv.), er dere i hvertfall et steg på vei.

Hvor ofte har dere sex? Forventer partneren din at dere skal ha sex flere ganger til dagen, hver dag, et par dager i uka.....? Det er forskjellig hva som er lite og mye sex for enhver, men et par dager i uka vil jeg si er gjennomsnittlig i hvertfall.

Når det er sagt, synes jeg ikke det er hensiktsmessig av ham å bli sur og kjeftete. Det fører ingenting med seg, i såfall bare vondt verre.

[Gjest Gjest]

Hva gjør han for å ta ansvar for felles sexliv?

Spesielt med tanke på at det siden det er en stor mulighet for at det er hormonprevensjon som er årsaken hos deg, er han villig til kondombruk eller andre metoder?

[Gjest Gjest (TS)]

For min del er det ikke hvor ofte vi har sex som er det viktige egentlig. Jeg vil at vi skal ha sex når vi føler for det. Og da blir sexlivet et resultat av hvordan vi har det som et par, hvis du skjønner? Men hvis jeg skal si et antall tenker jeg at hver tredje dag er ok for meg hvis vi har travle uker begge to.

Det jeg synes er så trist med denne måten vi forholder oss til sex er at når han "alltid" har lyst og er klar på minuttet, så får jeg aldri tid til å få skikkelig lyst på ham lengre...

Vi har prøvd ut litt porno og jeg prøver å "tenke sex" så mye jeg kan. Problemet er bare at når jeg vet hvordan han blir (sint, sier jeg må søke hjelp, at han har vurdert å være utro, at forholdet vårt ikke fungerer osv.) så blir sex bare en stressfaktor for meg. Særlig når jeg bruker lang tid på å "komme igang" - hvis dere skjønner...

Han bidrar med at han er opptatt av at jeg skal ha det godt når vi har sex. At jeg skal komme først f.eks. Han er også med på opplegget, eller retningslinjene, jeg har satt - til et visst punkt. Til han mener at det har gått for lang tid siden sist...

Jeg klarer ikke å la være å tenke på hans tilnærmelser som annet enn masing. Føler virkelig at jeg ikke kommer til å klare å fikse dette.

[Gjest Gjest (TS)]

Tror min kjære mann er av den oppfatning at hvis vi ikke har sex hver dag, til nøds en dag uten innimellom, så har vi problemer i forholdet vårt. Ironisk nok;)

Er det urettferdig av meg å be ham om å forandre sin tilnærming til sex slik at jeg skal få mer lyst? Tror han oppfatter dette som om at jeg anklager han for å gjøre noe feil, selv om jeg prøver å forklare at jeg trenger litt mer "rom" slik at lysten kan tennes. Jeg ber han om å prøve å la være å "mase" dvs. foreslå sex eller gjøre tilnærmelser hvis han merker at det ikke passer for meg, kanskje si nei av og til sånn at jeg ikke alltid får ha sex når jeg vil, og at vi ikke har rutine sex når en eller begge egentlig er for trøtte.

Men forslagene mine går som regel på han og hans adferd. Dette er fordi jeg ikke klarer å "fikse" meg selv, men ser veldig lett hvordan han kan gjøre det lettere for meg. Noen som synes at jeg er urimelig?

Vi er forresten ganske unge, 23 år. Tenker kanskje at hans måte å takle dette på kan ha noe med at han er ung og full av hormoner?

[Gjest Gjest]

Er han avhengig av sex for å føle at du er glad i han?

Spesielt det med å ha rutinesex, bare for å ha sex er noe jeg kjenner godt igjen fra meg selv. Ingen av oss ville egentlig, men det var liksom noe vi "skulle siden vi var sammen og alt var jo bra".

Håpløst i lengden.

Og er du sikker på at du ikke kan "fikse deg selv"? P-piller ol skader sexlivet for svært mange, og du bør ikke se bort fra at en av de mest effektive måtene å få fart på ting igjen er å slutte på det. Men det forutsetter da en mann som enten synes kondomer er ok, eller godtar annen sex enn samleie i peridoene rundt eggløsning.

[Gjest Gjest (TS)]

Dette med å endre prevansjon er noe jeg skal ta for meg. Hovedgrunnen til at jeg startet med P-Stav er at jeg ganske redd for å bli gravid før jeg føler meg klar - mentalt og praktisk. P-Staven er den "tryggeste" løsningen for meg, men hvis den tar bort sexlysten så er jeg jo like langt;)

Han påstår ganske hardnakket at det ikke handler om følelser, men jeg mistenker ham for å tro det innerst inne. Utsagn som "hvem har du egentlig sex med? Det er jo ikke med meg!" har kommet opp i sinte stunder. Føler ikke jeg klarer å snakke ham til fornuft...

Har ikke snakket med ham om kondombruk, men tror ikke det blir så godt tatt i mot. Skal høre neste gang det passer seg:)

Likevel føler jeg at den mentale siden ved sex for min del bare kan fikses hvis han endrer innstilling. Når han tydelig gir uttrykk for at sex er noe han MÅ ha er det nesten som om jeg får prestasjonsangst;) "Nå må jeg få lyst hvis ikke blir det krangling!", tenker jeg.

Er det noen som har prøvd parterapi med relaterte problemstillinger? Føl dere fri til å kritisere min tilnærming til problemene - eller hans oppførsel/innstilling. Hadde vært fint om jeg kunne få tilbakemelding fra noen som er uenig med meg eller synes jeg er urimelig etc.

Takk for svar så langt, folkens!

[Gjest Gjest]

Det virker som om han har litt vulgært og uromantisk forhold til sex. At han truer med å være utro bør jo være et tegn på hvor forvrengt forhold han har til sex. Tror ikke det er du som er problemet her, når du sier at sex hver tredje dag kunne passet (noe jeg vil si er normalt).

[Gjest Blomsterstøv--<-@]

Hei hei.

Vil bare si at jeg har opplevd noe av det samme selv, og jeg blir så SINT! Hehe. Jeg&kjæresten har vel sex omtrent hver dag.. , men jeg må innrømme at det er han som er mest gira.

Jeg trener på kveldstid 3 ganger i uka og er som regel ganske sliten etter en lang dag på jobb+trening etterpå. Spesielt nå i sommervarmen.

Opptil flere ganger i uken kjenner jeg at jeg har mest lyst til å legge meg ned og sove med en gang. Men det vil jo ikke han:p Noen ganger blir jeg tent av at jeg ser han er kåt på meg.. så da ender det med sex uansett:p Men andre ganger sier jeg klart ifra at jeg ikke orker akkurat i dag.

Det han da reagerer med, er å bli skikkelig furt. Han svarer gjerne i en sur tone og legger seg med ryggen til, med arma i kors eller forlater rommet for en liten stund. Det tar som regel noen minutter før han skjønner at han har vært en tosk, og så kommer han gjerne krypende og legger seg inntil meg før jeg hører tung pusting.. hehe. Dette irriterer meg grenseløst.. men sammtidig er det litt søtt at han skjønner littegrann. Ville bare dele dette med deg, så du ser at det er nok flere par som har det sånn som deg.

Jeg har fortalt "gubben" mange ganger hva jeg mener om denne furtingen hans. Det synes jeg du også skal gjøre. Du er ikke urimelig i det hele tatt. Gutta må skjønne at de ikke alltid kan få det de peker på!!!

[Ciara]

Han har ikke rett til å bli sur og sint, og slik det høres ut er jeg enig med deg i at det kunne være smart å involvere en tredjepart. Men hvis han ikke vil, så blir det jo selvsagt vanskelig.

[Gjest Gjest (TS)]

Det var kjekt å høre at noen andre har lignende problemstillig:) Er det virkelig slik at noen personer ikke klarer å kontrollere lystene sine? Jeg mener, hvis jeg hadde foreslått sex og fått nei (noe som har skjedd to ganger i dette forholdet) så hadde jeg a) tatt ansvar for egen tilfredstillelse, eller b) ventet til han foreslo det neste gang og gjort mitt beste for å være god og snill kjæreste slik at han skulle få lyst på meg snart:)

Tanken på at han har et umoden innstilling til sex har slått meg flere ganger. Jeg er kanskje merkelig, men jeg mener at man kan kontrollere lystene sine - i hvert fall i noen dager. Men folk er jo forskjellige har jeg hørt.. Og når vi "må" har sex fordi han ikke klarer å "holde seg" lenger - ja, da handler det jo ikke så mye om meg lengre...

Ville bare si at dette forumet er supert for innspill fra personer utenfra;) Føler ofte at jeg blir blind på mitt eget forhold - særlig siden samboeren min er viljesterk som pokker;)

Noen ganger er jeg inne på at han kanskje ikke er like reflektert som meg. Eller kanskje han rett og slett ikke vil prøve en annen tilnærming. -Jeg har jo prøvd å gjøre som du sier, men det virker jo ikke! er standard svar når han blir frustert. Og da har han liksom ødelagt hele opplegget for å ta presset av meg. Tror faktisk ikke at han skjønner hva jeg mener, selv om jeg har prøvd å forklare det en million ganger.

Jeg regner liksom med at en slik ubalanse i et parforhold (hvis du ser bort i fra at det kan være kun p-staven som gjør det) vil ta tid å fikse. Tror han leter etter en trylleformel og blir frustrert hver gang det går "lang" tid igjen.

[Gjest Gjest]

Noen ganger er jeg inne på at han kanskje ikke er like reflektert som meg. Eller kanskje han rett og slett ikke vil prøve en annen tilnærming. -Jeg har jo prøvd å gjøre som du sier, men det virker jo ikke! er standard svar når han blir frustert.

Dette viser bare at det er du som er problemet i forholdet. Han prøver alt han kan å gjøre det du sier, men likevel er du ikke fornøyd. Ditt problem er at du ikke er reflektert nok til å vite hva du vil, så du sier ting han må gjøre, men som ikke stemmer med det du har behov for.

Når du vokser opp, vil du ha større forståelse for dine egne behov. Da vil du også bli en bedre og mer interessant elskerinne. Men ikke regn med typen din gidder å vente på det. Han er deg rett og slett overlegen.

[Gjest Gjest (TS)]

Interessant innspill. Takk for det, selv om jeg kanskje tror at du kan ha misforstått litt? Her er det ingen problemer med sexen i selv, men kommunikasjonen rundt den. Godt mulig jeg har et modenhetsproblem i forhold til sex (det vil tiden vise;) ), men når han saboterer et opplegg fordi han ikke ser effekten i et langsiktig perspektiv og lufter frustrasjonen høyt og tydelig når han vet at det virker mot sin hensikt...

Kanskje du kan komme med noen litt mer konkrete innspill? Har du vært i en lignende situasjon selv?

Han prøver så godt han kan, det har jeg nevnt tidligere. Og han er ganske ok å ha med å gjøre så lenge vi har sex. Da er han omtenksom, imøtekommende og gjør det han kan. Så kommer det to dager hvor vi ikke har sex og så blir han kjempe sinna og lysten min er tilbake på null fordi jeg føler press.

Jeg spurte tidligere om innspill på om det er galt av meg å "gi ham retningslinjer". Du mener at det er umodent? Bare forklar, jeg har veldig lyst til å vite hvordan du tenker og hvordan du ville grepet an situasjonen:)

[waco]

Hvordan begrunner du egentlig å ha sex annenhver dag da og ikke etter lyst og behov?

[Gjest **]

Hei.

Jeg er jente og oppfører meg noenlunde likt kjæresten din, og nei, jeg er ikke stolt over det, og ja, jeg skulle ønske at ting var annerledes.

Slik jeg ser det så handler det kun om kommunikasjon (jeg er sammen med en stille fyr, og det er ikke alltid lett å prate om de vanskelige temaene).

Dersom jeg blir avvist av ham så kan jeg automatisk tenke at det er fordi han har sett porno tidligere i dag, eller at han kun har runket tidligere, og derfor ikke har lyst på, eller behov for å være nær, meg. Som da fører til at jeg blir sint, eller noe lignende.

Det er ikke fordi jeg har så veldig lyst på sex at jeg tar meg nær av det, men fordi jeg vet at han til tider lett kan klare seg uten meg, og kanskje til og med foretrekke det, og da kommer følelsen av utilstrekkelighet, følelsen av å ikke være begjært, attraktiv, sexy osv., og den er kjip, og det blir enda verre når jeg lufter tanken for min kjæreste igjen, for jeg sier jo da at jeg ikke har tillit til ham iom at jeg tror at han ikke vil ha meg.

En ond sirkel, og den eneste måten å komme seg ut av den på, er å praaaaaaaaaaaaaaaate prate prate prate. Være helt ærlige med hverandre og fortelle hverandres behov og ønsker og forsøke å godta disse, eller komme til en løsning som begge kan være fornøyde med.

[Milly:)]

Synes han oppfører seg umodent. Og du lar ham kanskje gjøre det? Nå vet ikke jeg hvordan du har reagert på sinnet hans, men om min kjæreste under en krangel hadde nevnt at han hadde tenkt på å være utro, bare fordi jeg ikke alltid hadde lyst på ham, så hadde det fått konsekvenser.

Dere må kommunisere bedre. Det høres ut som du prøver så godt du kan, virkelig, så du må prøve å få ham til å åpne seg og forklare hvorfor han blir så sint. Det er jo tydelig at det ligger noe bak - kanskje han er usikker på om du tenner på ham lenger, om du er like glad i ham som før osv. Jeg kjenner den følelsen gjest over beskriver, men man må nesten bare snakke ut om det og (mest sannsynlig) få avkreftet det man er redd for.

Du bør nok finne alternativ prevansjon for å få tilbake sexlysten din, men det er ikke det som er hovedproblemet deres. Han må takle at sånt går opp og ned, og da er det ingen løsning at du etterkommer behovet hans og begynner å ha sex med han hver dag. Da vil problemet komme opp igjen før eller senere..

[gompen]

Jeg forstår ikke at man orker å ha sex når man ikke har lyst, bare fordi partneren vil. Synes det er respektløst at partneren blir sur og furter som en liten unge som ikke får viljen sin. Sex er noe begge skal ha en positiv opplevelse rundt, ikke noe man gjør av "plikt".

Jeg hadde blitt dritsur om kjæresten min maste for å få sex. Har jeg ikke lyst og han er kjempekåt, får han ta saken i sine egne hender. Bokstavelig talt

Vi har sex når vi begge føler for det, og da er sexen himmelsk! For oss hadde det gode, intime med sex blitt borte hvis vi over tid skulle hatt sex bare når den andre har lyst. Mas og press dreper sexlysten.

Synes kvalitet er bedre enn kvantitet på det området jeg. Skjønner ikke hvorfor i all verden vi skulle måtte ha sex annenhver dag. Jeg synes ikke det har noe med våre følelser for hverandre at vi har sex 1-4 ganger i måneden. Et forhold basert på hyppigheten på sex ville jeg ikke ha taklet.

Vi har det veldig bra sammen på alle andre områder også, vi trenger ikke sex hver dag for å bekrefte følelsene våre for hverandre

[Gjest Gjest]

Jeg ville reagert veldig på å få en sånn reaksjon om jeg ikke orket/ikke ville ha sex. Å true med å være utro etc er faktisk veldig drastisk, og det kommer selvsagt ikke noe godt ut av det, det ødelegger tryggheten som gjerne er nødvendig for å føle lyst. For all del, noen par sliter med at partene har veldig forskjellig sexbehov, og det er et reelt problem. Jeg skjønner også at det kan føles som en avvisning og et tegn på at den ene ikke tenner om det blir slik at bare én tar initiativ eller det går veldig lang tid mellom hver gang. Samtidig bør det finnes mer konstruktive måter å løse det på, og det kan være så mange grunner til at man ikke har behov for sex hele tida, uten at det er fordi noe er galt i forholdet. Jeg synes kjæresten til trådstarter virker nokså umoden og "bortskjemt" som tror han kan true og kreve seg til sex.

[Gjest Gjest]

Kan jo legge til at jeg også er tilhenger av å ikke alltid si nei selv om man i utgangspunktet ikke hadde noe særlig lyst. Mange ganger blir man jo tent underveis, men det forutsetter gjerne at man tar seg litt tid (og man må jo ikke alltid ha samleie heller) og at det er en bra stemning, ikke at man gjør det fordi man er redd for krangling og beskyldninger!

[Elle Melle]

Men det er jo ikke nødvendigvis unormalt å ikke ha lyst hver dag når forholdet ikke er helt nytt lenger? Så det der trenger ikke å ha noe som helst sammenheng med hvilken prevensjon man bruker.

Hva gjør dere hvis du får en tøff periode på grunn av f.eks. sykdom? Hva om du blir gravid og har et slitsomt svangerskap? Hva om dere en gang får et kolikkbarn og du må klare deg på 2-4 timer søvn i døgnet?

Kommer han da til å akseptere at det finnes peioder av livet der lysten er borte og alt som heter sex kanskje må stilles på vent en stund? Hvis alt annet enn hver dag er et problem hadde jeg bekymret meg for hvordan han hadde taklet å være uten enda lenger. Slikt kan bli en ekstrabelastning for deg i en vanskelig situasjon, hvis ikke han skjønner at sex er en bonus, ikke en rettighet.

Hva er forresten galt med å ta seg et runk? Hans sexliv er ikke ene og alene ditt ansvar.