Rettssak om barn

[Gjest Poirot]

Er det noen som har erfaring i forbindelse med at en part går til rettssak mot den andre for å få hovedomsorgen?

Snakker da om at de i en stund har hatt delt omsorg som har fungert bra, og at de er like flinke og glade i barnet. Ingen mishandling/misbruk/rusproblemer er involvert.

Nå er den ene sint og truer med rettssak....

Er det noen trøst å hente for den andre?

[VesleBråka]

Min onkel gikk gjennom en temmelig stygg skilsmissesak hvor foreldrene (var) normale, oppegående mennesker i jobb.

Moren dro, ville ha hovedomsorg for begge barna. Var nok litt motivert av å ta over hus og få stort barnebidrag, så meklingen gikk ikke. Faren ville ikke gi opp barna sine, selv om noen rådet ham til å gi opp, for det var en nytteløs kamp, moren vinner alltid. I tillegg fikk moren fri advokatbistand, mens faren måtte betale selv for alle rundene i retten.

Mange flere detaljer, men enden på visa var at moren smurte på litt for tjukkt, faren begynte å vinne tillit i rettsapparatet. Barna skulle så opp i vitneboksen som morens siste desperate handling, og faren ville spare dem, så han tilbød moren 60/40 i delt omsorg, med hovedomsorg for ett barn hver = ingen betaler bidrag, men de holder alle utgiftene for ett barn hver. Barna bor sammen en uke hos hver. Nå har det gått seg til, men det var veldig tøfft en lang stund. Lærdommen herfra er vel at faren klarte å heve seg såpass at han brukte mye tid og energi på å bygge en solid sak i retten - bevise at han var minst like egnet som moren + barna ville bo hos faren og ble hørt selv om de ikke er gamle nok til å velge selv (sinte på mor som gikk + far bodde fortsatt i hjemmet deres). Hvis han hadde latt barna gå gjennom rettsak, hadde han mest sannsynlig hatt hovedomsorg for begge idag. Men hvem vet hvor mange runder til de måtte ha tatt?

Jeg tror trøsten må bli at hvis du vil nok, så klarer du det. Du må satse hardt og legge til innsats.

[Bettie]

Det er farlig å generalisere, men min erfaring er at det skal veldig mye til å endre en "foreldredelingsordning" som fungerer.

Hovedomsorg - mener hun da at barnet skal bo fast hos mor, og være på besøk hos far annenhver helg - eller noe sånt? Det er en ordning som (igjen med bakgrunn av egne erfaringer) virker som den er på vei ut. Den nye barnebidragsordningen skulle jo nettopp føre til at ansvaret ble mer reelt fordelt.

Hvis det med hovedomsorg menes at far blir fradømt foreldreretten, så er det noe som skjer sært sjelden, og da oftest i forbindelse med omsorgssvikt.

vet ikke om dette var noen trøst?

[Gjest Vega]

Dersom det har fungert til nå, og bare den ene er ute etter bråk og å få viljen sin, så vil vel sannsynligvis denne tape rettsaken - i og med at han/hun viser liten vilje til samarbeid... tror jeg.

[Gjest Mayamor]

Fortsatt er det antakelig lettest for mor og få daglig omsorg...

En far må nærmest bevise hvor udugelig mor er (helst være alkoholiker, narkoman etc...)

Jeg skriver dette basert på min lille erfaring....

Kan ellers anbefale:

www.f2f.no

Der er det mange som har erfaring som de gledelig deler.

Mayamor

[VesleBråka]

Mayamor: far behøver ikke å bevise at mor er udugelig, men at far er like kompetent, kan bevise at han har fulgt opp barna og vært tilstede, og ikke minst at far vil ha barna. Bevisbyrden ligger nok på far der, det innrømmer jeg. Og selv om barna ikke er 12 (skal høres) eller 14 (får bestemme) så hører de ofte på dem likevel. Det er jo dem det gjelder.

[Gjest Anonymous]

Har samme erfaring som Mayamor.

[Gjest Mayamor]

VesleBråka - jeg skrev basert på min lille erfaring...

Vil gjerne få utdype det litt:

Min samboer var gift i 10 år.

Konen ville da skilles og flytte hjem igjen hvor hun (og han) kommer fra.

Han gikk til sak og trodde at dette går bra siden han hadde tenkt å bli boende i huset barna var vokst opp i. Ikke ta med barna 6 timer bort fra venner og miljø barna var vandt med...

Den gang ei.

Selv om både mor og far er oppegående mennesker - vant mor.

Min far giftet seg for annen gang.

Så jeg har en halvsøster som er 15 år nå.

Da de ble skilt - fikk moren daglig omsorg for jenten.

Etter som tiden går (min halvsøster er da 7 år) - får moren seg en samboer som ikke min halvsøster kommer overens med. Hun vantrives på skolen. Sliter med skolearbeid. PPT blir koblet inn. Mor har ikke resurser til å følge datteren opp skikkelig.

Hun sliter selv med personliige pproblemer og kaster min halvsøster ut flere ganger. Min far må hente henne utenfor leiligheten.

Min far gikk til sak for å få omsorgen for min halvsøster - men den gang ei. Til tross for at skolen er informert om hva som skjer på hjemmebane... Og selv om alle instanser konkluderte med at barnet ikke hadde det bra hjemme.

Hva gjorde de istedenfor: sendte min halvsøster på spesialskole.

Med litt bedre oppfølging hjemmenfra - hadde ikke dette vært nødvendig.

Så i begge disse tilfellene jeg personlig har vært i kontakt med - har ikke far (selv om han er oppegående...) fått daglig omsorg for sitt/sine barn.

Derfor mener jeg basert på min lille erfaring at det er nok fremdeles mor som får daglig omsorg hvis ikke far kan bevise at mor er virkelig uskikket.

Mayamor

[VesleBråka]

Triste greier, mayamor. Jeg tror rettsvesenet må begynne å forstå at far ikke nødvendigvis er forsørger og mor omsorgsperson lengre, begge deltar i begge rollene. Jeg synes det er urettferdig. Så, alle menn, der må kjempes.

Leste en gang om en mor og en far som skiltes, og de kjøpte seg en tomannsbolig og bodde i hver sin, så barna ikke ble skadelidne av at mor og far ikke kan bo sammen lengre.. De kunne løpe mellom så mye de ville. For en drømmeløsning. Litt utopia kanskje, det er vel stor sjanse for at den som ble dumpet ikke klarer å samarbeide så bra. Sjalusi med nye kjærester osvosv. Syntes bare det var verdt å nevne..

[Gjest Poirot]

Rettsvesenet er på glid. Mener jeg har lest at i de fleste nyere saker går det oftest i favøren av menn. Det skal også legges økt vekt på den av forelderen som er mest positiv til at barnet skal kunne se begge, dvs at flere barn er plassert hos far pga vanskelig mor mht samvær.

Det viktigste for fedre er at de må være tilstede, og ikke gi opp selv om mor sier nei. Da har de noe å vise til hvis det blir rettssak. Og dette gjelder fra fødselen av.

Mener ikke her å tråkke på menn, men jeg har lest om flere som gir litt opp, eller ombestemmer seg litt sent.

[Gjest Mayamor]

Jeg håper det skjer en likestilling på dette området.

Det beste for alle parter ville vært om mor og far klarte å samarbeide for barnas skyld...

Men du Veslebråka...lurte på en ting:

Når mor og far deler to-mannsbolig...

Får de da status som enslige forsørgere annet hvert år eller mister de denne "retten"?

Det ville vært vidunderlig om flere kunne klare å ordne opp på en så flott måte.

Jeg og min eks har heldigvis ikke kranglet om noe spesielt.

Faktisk er vi bedre venner nå enn da vi bodde sammen. :oops:

Han vil ikke ha mer samvær enn en ettermiddag i uken + annenhver helg.

Utenom det har han gutten annenhver jul og nyttår.

I ferien er gutten hos meg.

Ellers stiller far også på foreldresamtaler på skolen.

Kan overhodet ikke klage.

Mayamor

[Gjest Poirot]

Mayamor: man kan miste en laang rekke stønader ved å bo så nære hverandre.

Verdt å vite!