Jeg går på veggen

[Gjest Emera]

Jeg er egentlig rolig og avbalansert. Egentlig, ja. Men så har jeg møtt en fantastisk mann, vi har avtalt å møtes igjen, Han bor et stykke unna meg, så kontakten foregår pr. telefon/SMS. Som hos så mange andre i disse nettdatingtider.

Nå har jeg ikke hørt noe fra ham på FIRE dager, og gjennomgår all verdens kvaler. En eviggående berg-og-dalbane skramler gjennom meg, og gir meg ikke et øyeblikks fred. Jeg maler de forferdeligste bilder i hodet, om hva som kan ha skjedd, at han plutselig har ombestemt seg osv. Selv om jeg vet så godt med fornuften at det ikke er sånn (vil ikke skrive for mye om det her, men jeg vet det altså). Og at fire dager ikke er mye, det har vært slik før. Og menn tenker vel generelt annerledes enn oss kvinner.

Hva i f... er det som skjer i hodet mitt? Jeg gir ikke uttrykk for det utad, og jeg maser selvsagt ikke på ham, jeg vet hvorfor det har vært stille disse dagene. Jeg blir SPRØ! Og MÅ bare få uttrykke det et sted.

[Gjest Betty89]

Jeg er egentlig rolig og avbalansert. Egentlig, ja. Men så har jeg møtt en fantastisk mann, vi har avtalt å møtes igjen, Han bor et stykke unna meg, så kontakten foregår pr. telefon/SMS. Som hos så mange andre i disse nettdatingtider.

Nå har jeg ikke hørt noe fra ham på FIRE dager, og gjennomgår all verdens kvaler. En eviggående berg-og-dalbane skramler gjennom meg, og gir meg ikke et øyeblikks fred. Jeg maler de forferdeligste bilder i hodet, om hva som kan ha skjedd, at han plutselig har ombestemt seg osv. Selv om jeg vet så godt med fornuften at det ikke er sånn (vil ikke skrive for mye om det her, men jeg vet det altså). Og at fire dager ikke er mye, det har vært slik før. Og menn tenker vel generelt annerledes enn oss kvinner.

Hva i f... er det som skjer i hodet mitt? Jeg gir ikke uttrykk for det utad, og jeg maser selvsagt ikke på ham, jeg vet hvorfor det har vært stille disse dagene. Jeg blir SPRØ! Og MÅ bare få uttrykke det et sted.

Du vet hvorfor han har vært så stille de siste fire dagene? Fortell oss da!

Ja vi kvinner har en tendens til å overanalysere alt, som regel uten grunn. Vi kvinner er usikkre (noen av oss) og vi trenger ofte bekreftelser, uheldigvis.

[BrunetteBarbie]

Hvis du vet hvorfor så bare kos deg med en forelskelse, da vel???

[Gjest Emera]

Nå skjedde det noe rart. Jeg sende ham en sms. Noen minutter etterpå ringer han, men når jeg tar telefonen blir samtalen brutt med en gang. Jeg ringer et par ganger etterpå, men det bare ringer og så kommer mobilsvar. Så merkelig... Nå ble jeg ikke mindre urolig...

[Gjest Emera]

Okei, han ringte nettopp. Alt er i orden! Jippi!

Verste er at jeg er 39 år... Det blir visst ikke bedre med årene...

[Gjest Gjest]

Okei, han ringte nettopp. Alt er i orden! Jippi!

Verste er at jeg er 39 år... Det blir visst ikke bedre med årene...

Hehe, jeg tror tvert imot det blir verre med årene, på et vis. Nettopp fordi man da VET hvor fjasete og tåpelig man er og prøver desperat å være så moden som alderen tilsier at man burde være.

Men å være forelsket er å være fjortis, enten man er 14, 39 eller 73. Like greit å innfinne seg med det.

[BrunetteBarbie]

hehe

[Gjest Emera]

hehe

Hehe, joa...

Hehe, jeg tror tvert imot det blir verre med årene, på et vis. Nettopp fordi man da VET hvor fjasete og tåpelig man er og prøver desperat å være så moden som alderen tilsier at man burde være.

Men å være forelsket er å være fjortis, enten man er 14, 39 eller 73. Like greit å innfinne seg med det.

Ja, jeg må visst bare akseptere skjebnen. Bare at det er så lenge siden jeg opplevde dette at jeg knapt husker hvordan det var. Så fjortis eller førtis, er visst det samme det.