Lære meg å godta det?

[Teriyaki]

Hei...

Sitter her, klokken 1 på natten, det er min og kjæresten min sin 11-månedersdag. Jeg har det helt forferdelig, har skreket så mye nå, at det banker i øynene mine.

Kjæresten min er så god, på mange måter, men både jeg og han har jo et par småting som ikke er så gode egenskaper. Når vi krangler blir han kald og jeg overfølsom.

For kanskje seks uker siden hadde vi en fryktelig kjip periode, men den kom vi over, og de siste ukene har vært fantastiske. Bortsett fra en ting. Jeg har følt det har vært litt lite nærhet. Dvs. vi har kysset og kanskje ligget sammen når vi så på film, men hvor blir det av at han kysser meg bare for å ville gjøre det, hvor blir det av at han er skikkelig lysten på meg? At han tar initiativet?

Før jeg fikk mensen hadde vi hatt en periode med masse sex! Men..Så til hovedpoenget.

På søndag kranglet vi. Han hadde vært på bygdefest, så vaar tydeligvis veldig sliten og trøtt, irritabel og dårlig humør pga. den dårlige formen. Jeg fikk et "hallo"-kyss etter at han hadde vært borte hele helgen. Vi hadde et par smådiskusjoner utover kvelden. Når vi la oss ville jeg bli holdt rundt en liten stund. Men han ville ikke. Sa jeg var så varm (dette stemmer da han har sagt det før, bare at da har han holdt litt rundt meg). Jeg sa jeg virkelig ønsket han skulle holde rundt meg litt, men han sa jeg fortsatt var varm.

Så, husker jeg ikke helt, men et eller annet med at jeg ble litt lei seg, også utviklet det seg til at jeg fikk et anfall hvor jeg skjelte han litt ut, mens han ble kaldere og kaldere og nektet å trøste meg, han sa noen kjipe ting osv. Til slutt ble det stilt, men fortsatt litt på formidagen. Jeg dro på jobb, og på tirsdag møttes vi igjen.

Denne dagen gikk bra! Onsdag gikk også bra! Da hadde vi sex to ganger, og jeg var kjempefornøyd. (kom begge gangene ).

Men i går, når vi gikk og la oss i halv tolvtiden, sa han at det ble nok ikke noe på meg. Han sa han var sliten og ville ikke sove. Jeg ble lei meg, men av hensyn til han tok jeg det ikke opp, men han hørte at jeg gråt, og det ble litt krangling, hvor jeg da etter hvert sa hvorfor jeg var så lei meg. Til slutt sovnet vi.

I dag skjedde samme greia igjen! Vi har hatt en fantastisk dag! Vært på lang tur med hundene, spist taco osv. Når han da ikke ville ha sex, så ble jeg automatisk lei meg. Han sa han ikke orket enda en sånn her kveld. Tingen er at jeg i det siste har følt meg så alene når det gjelder å ville ha nærhet, sex, osv. Jeg har mistet litt at lysten til å gjøre ting som å massere han, gi han blowjob osv. fordi han gjør ikke så mye for meg for tiden. Det er så sårt for meg, så fryktelig sårt. Føler han ikke vil ha meg. Dette har plaget meg i det siste. Dette sa jeg til han, til slutt endte det med at han sa at jeg fikk valget, og det var å legge meg på sofaen, eller at han kjører meg hjem. Det siste jeg sa før jeg gikk ut i stia, var at han måtte ta hensyn til følelsene mine, han kunne bare holdt rundt meg og sagt ting på en bedre måte, så hadde det vært greit.

I stua gikk det dårlig. Hyperventilerte og gråt, prøvde å være stille, men han hørte meg. Da kom han ut, og gjorde noe han aldri har gjort før. Han holdt rundt meg, og hvisket at det gikk bra. Også sa han at han ville at jeg skulle kle på meg, så skulle han kjøre meg hjem, han ville kvelden skulle ende som vennter. Litt motvillig gjorde jeg dette, men bevegde meg sagte, var vel litt lammet over anfallet jeg fikk for litt siden. Når jeg hadde kommet hjem, ringte han og sa at han drar til en kompis (som har fest, som vi ble invitert til i dag, men det passet ikke, det var hans avgjørelse å si nei). Jeg sa med en halvkvalt stemme at jeg ikke vil være alene. Han sa at han kunne komme innom senere i natt.

Nå sitter jeg her, etter å ha grått så mye. Har det så tungt! Har ikke fortalt alt han sa, for ting er tåkete, har heller ikke sagt alt jeg har sagt, men.

Jeg må så klart bli flinkere til å godta at det kommer perioder hvor det kanskje ikke er så mye nærhet, men han er så uendelig kald mot meg! I dag var første gang han har gitt meg en klem under en sånn her situasjon, og det betyr mye for meg. Kjente jeg ble rolig med en gang han holdt rundt meg.

Når det gjelder psyken min, så har jeg bedret meg uten tvil! Bortsett fra siste uken, men det er pga. den ene krangelen på søndah/mandag. Bruker mer enn tre dager på å legge det helt bak meg.

Sitter helt alene i en stor leilighet nå. Moren og stefaren min er bortreist. Har det så forferdelig. Ligger og venter på at han skal komme, men byen stenger ikke før om to timer, så rissikerer å vente helt til da. Det er så tungt.

Elsker han! Virkelig! Og vil finne en måte å få det til å fungere på! Men jeg vet at fortsetter dette kommer verken jeg eller kjæresten min til å orke mer.

Regner med mange her vil si at jeg overreagerer. Og joda, jeg kan skjønne det, på en måte. Men psyken min er ikke alltid like stabil. Har slitt med depresjoner, og av og til er jeg i perioder hvor psyken er ustabil, og det er jeg nå.

Vet ikke hva jeg vil, trengte utlufting. Ville vært svært taknemlig om noen kunne komme med synspunkter, råd osv.

Jeg forstår ikke hvordan han kan være så kald mot meg. Men det at han faktisk kom og holdt rundt meg i dag...Betyr hele verden for meg!

Kanskje jeg skal lære meg å godta at han er kald under krangling? Kanskje slutte å ta opp tingene når de skjer, men morgenen etter? Det tror jeg vil fungere mye bedre..

Endret 26. juli 2008 av Teriyaki

[Teriyaki]

Er forresten snart 18, og han er 22.

Ringer han klokken halv tre for å høre om han kommer. Håper virkleig på det! Har tatt med en god dusj, ligget med en kald klut på øynene, og vil helst slippe mer gråt i kveld.

Håper noen tar seg tid til å lese..

[Lissi]

Vel, du var så tøff her om dagen. Så ung men så klar i din tale, så ærlig.

Tåler du at jeg er det tilbake?

Jeg syns du overreagerer noe voldsomt, og du bør ta de signalene han gir deg. Når han kjører deg hjem når du ligger i stua og hyperventiler så bør du ta det som et hint.

Du bør gå inn i deg selv å skjerpe deg så du ikke mister han. Ja du kan skylde på depresjoner, og det er god nok grunn det, at man har det vondt, men kanskje ikke han gidder i det uendelige av den grunn?

Så du må ha sex hver dag ellers blir du sur?

Dette handler ikke om hans lyst på deg, men din selvtillit. Får du den kun styrket ved sex? Kanskje om du ikke ventet sex hver kveld ville du får mer nærhet?

Om hvert kjærtegn betyr sex, så backer man litt unna.

Tror du rett og slett bare bør gå litt inn i deg selv. Tørke tårene og skjerpe deg. Sende en hyggelig melding at du blir glad om han kommer. Ikke noe desperate, patetiske meldinger. Menn hater sånt. La han more seg, og ta som en bonus om han dukker opp!

[Gjest Betty89]

Hei Teriyaki! Jeg vet ikke helt hva jeg skal si! Jeg synes det var veldig rart at han sendte deg hjem etter han hørte deg gråte, og deretter drar han på fest! Jeg liker ikke å si dette her, men dette høres ikke så sprekt ut.

Normalt skulle han tatt deg med tilbake på rommet og holt rundt deg og kost med deg.

Kanskje han har fått for mye? Roet han deg ned for å sende deg hjem, slik at han kunne gå på fest? Dette synes jeg var veldig merkelig, og hadde typen min gjort dette mot meg, hadde jeg forstått at det var noe veldig gale.

Det er ikke så mye du kan gjøre! Men jeg ville satt meg ned og toge en alvorsprat med han! Hva er det han vill? Ha mer frihet? Være sammen med deg for resten av livet, og få barn med deg? Eller være fri og frank?

Kanskje han vill være fri og frank men tør ikke siden du blir så overfølsom? Nå tipper jeg bare i luften her. Dere har heller ikke vært sammen så lenge, så supersterke kjærlighetsfølelser har kanskje ikke truffet typen din enda.

Jeg synes dette var utrolig dårlig gjort av typen din og jeg fortår 100% at du er nedfor, det hadde jeg også vært. Vill du ikke heller ha en typen du ikke trenger og spørre for å få kos? En som gir deg masse kjærlighet? Du bør snakke med han om dette, og viss ikke bør du revurdere forholdet ditt med denne fyren, selv om det blir vanskeligt for deg.

P.S Du bør ikke ha sex med han nå, slik som han oppfører seg mot deg.

Du får fortelle oss innpå KG mer om hvordan det går. Lykke til!

[Teriyaki]

Vel, du var så tøff her om dagen. Så ung men så klar i din tale, så ærlig.

Tåler du at jeg er det tilbake?

Jeg syns du overreagerer noe voldsomt, og du bør ta de signalene han gir deg. Når han kjører deg hjem når du ligger i stua og hyperventiler så bør du ta det som et hint.

Du bør gå inn i deg selv å skjerpe deg så du ikke mister han. Ja du kan skylde på depresjoner, og det er god nok grunn det, at man har det vondt, men kanskje ikke han gidder i det uendelige av den grunn?

Så du må ha sex hver dag ellers blir du sur?

Dette handler ikke om hans lyst på deg, men din selvtillit. Får du den kun styrket ved sex? Kanskje om du ikke ventet sex hver kveld ville du får mer nærhet?

Om hvert kjærtegn betyr sex, så backer man litt unna.

Tror du rett og slett bare bør gå litt inn i deg selv. Tørke tårene og skjerpe deg. Sende en hyggelig melding at du blir glad om han kommer. Ikke noe desperate, patetiske meldinger. Menn hater sånt. La han more seg, og ta som en bonus om han dukker opp!

Tja, mulig du synes jeg overreagerer.

Men det er overhode ikke godt med en kjæreste som er ordentlig kald mot deg, snur ryggen til, og nekter å gjøre det lille for meg som å holde rundt meg når jeg har blitt lei meg. Hvis han sa ting på en annen måte, og viste forståelse for mine følelser så hadde det vært noe helt annet!

Sx hver kveld nei? Overhode ikke. Jeg har følt litt avstand fra han de siste ukene, noe som har plaget meg, og denne uken har det rent over, så klart akkurat den uken når han er skikkelig sliten.

Ikke har jeg dårlig selvtillitt heller. Jeg er veldig sikker på mitt utseende osv. Det er ikke det som gjør at denne situasjonen har plaget meg.

Ellers så er hovedproblemet i disse problemene at han reagerer som han gjør. Det hele starter med at jeg bare blir litt skuffet og lei meg, så reagerer han på en kald og kjip måte, noe som igjen sårer meg. Når jeg prøver å snakke om det, møter jeg en kald skulder. Det er utrolig sårende å føle at man ikke blir hørt, å få null forståelse.

Ja, forresten, burdte vel nevnt at jeg sa unnskyld til han på mandagen for min oppførsel. Men jeg fikk ingenting av han, til tross for alt han sa til meg. Han sier ikke unnskyld til kjæresten sin når han har såret henne. DET er sårt!

Men det er klart, jeg har mye av skylden, men han er langt i fra skyldfri. Han er ikke seg selv med en gang han merker jeg blir lei meg.

Når det er sagt, så sliter jeg ikke med depresjon lenger, og den depresjonen har jeg klart å skåne han godt for. Det har aldri vært sånn at jeg har vært deppet i større perioder hvor han har måttet hjelpe meg. Overhode ikke.

Forresten, at jeg var så tøff i min tale her om dagen? Hva har det med saken å gjøre da? Klart jeg er tøff i min tale! Jeg er ei jente med sterke meninger som ikke lar seg bli sett ned på pga. alderen min. For ja, jeg er 17, så lita, så ung, men jeg klarer likevell å svare deg her i denne tråden, uten å komme med ting mot deg, for jeg må si, jeg er litt uenig i det du sier, om at jeg er den store stygge ulven, og at han ikke har noen skyld i det.

Mulig jeg har missforstått meg, men sånn som jeg oppfattet innlegget, så mener du at han ikke har noe skyld i problemet som har oppstått.

[Gjest Betty89]

Er forresten snart 18, og han er 22.

Ringer han klokken halv tre for å høre om han kommer. Håper virkleig på det! Har tatt med en god dusj, ligget med en kald klut på øynene, og vil helst slippe mer gråt i kveld.

Håper noen tar seg tid til å lese..

Keep us posted! :-)

[Teriyaki]

Hei Teriyaki! Jeg vet ikke helt hva jeg skal si! Jeg synes det var veldig rart at han sendte deg hjem etter han hørte deg gråte, og deretter drar han på fest! Jeg liker ikke å si dette her, men dette høres ikke så sprekt ut.

Normalt skulle han tatt deg med tilbake på rommet og holt rundt deg og kost med deg.

Kanskje han har fått for mye? Roet han deg ned for å sende deg hjem, slik at han kunne gå på fest? Dette synes jeg var veldig merkelig, og hadde typen min gjort dette mot meg, hadde jeg forstått at det var noe veldig gale.

Det er ikke så mye du kan gjøre! Men jeg ville satt meg ned og toge en alvorsprat med han! Hva er det han vill? Ha mer frihet? Være sammen med deg for resten av livet, og få barn med deg? Eller være fri og frank?

Kanskje han vill være fri og frank men tør ikke siden du blir så overfølsom? Nå tipper jeg bare i luften her. Dere har heller ikke vært sammen så lenge, så supersterke kjærlighetsfølelser har kanskje ikke truffet typen din enda.

Jeg synes dette var utrolig dårlig gjort av typen din og jeg fortår 100% at du er nedfor, det hadde jeg også vært. Vill du ikke heller ha en typen du ikke trenger og spørre for å få kos? En som gir deg masse kjærlighet? Du bør snakke med han om dette, og viss ikke bør du revurdere forholdet ditt med denne fyren, selv om det blir vanskeligt for deg.

P.S Du bør ikke ha sex med han nå, slik som han oppfører seg mot deg.

Du får fortelle oss innpå KG mer om hvordan det går. Lykke til!

Takk for støtte!

Føles godt at du er enig i at han behandlet meg dårlig, men..Det er sånn han er, han takler ikke slike situasjoner så godt. Han sa han dro på fest for han trenger avdamping eller noe sånt, så..Vi får se.

Når det gjelder det å være fri og frank..Det må han ta på sin egen kappe. Jeg har aldri, og jeg gjentar, aldri forbydd han å være med kompiser! Det unner jeg han for alt i verden! Men han synes han er for lite med kompiser, men han ønsker nok ikke å slå opp med meg. Jeg vet han er glad i meg, og virkelig vil få det hele til å fungere!

Men ja, jeg hadde satt såååå stor pris på at han kunne innsett hvor dårlig han behandler meg av og til. Men det er jo klart at jeg har mine feil jeg også.

Sa også til han at jeg ikke likte så godt at han dro på fest etterpå, men han sa han trengte avblåsning, i stedet for å dra hjem med en gang.

Kanskje jeg skal la han lese dette? Er litt usikker. Han vet jeg er medlem her, og han vet jeg har skrevet om forholdet en gang før, for et par måneder siden, men...Tenker at det kanskje vil få fram hva jeg føler på en litt mer saklig måte? Uten all denne sutringen?

[Lissi]

Tja, mulig du synes jeg overreagerer.

Men det er overhode ikke godt med en kjæreste som er ordentlig kald mot deg, snur ryggen til, og nekter å gjøre det lille for meg som å holde rundt meg når jeg har blitt lei meg. Hvis han sa ting på en annen måte, og viste forståelse for mine følelser så hadde det vært noe helt annet!

Sx hver kveld nei? Overhode ikke. Jeg har følt litt avstand fra han de siste ukene, noe som har plaget meg, og denne uken har det rent over, så klart akkurat den uken når han er skikkelig sliten.

Ikke har jeg dårlig selvtillitt heller. Jeg er veldig sikker på mitt utseende osv. Det er ikke det som gjør at denne situasjonen har plaget meg.

Ellers så er hovedproblemet i disse problemene at han reagerer som han gjør. Det hele starter med at jeg bare blir litt skuffet og lei meg, så reagerer han på en kald og kjip måte, noe som igjen sårer meg. Når jeg prøver å snakke om det, møter jeg en kald skulder. Det er utrolig sårende å føle at man ikke blir hørt, å få null forståelse.

Ja, forresten, burdte vel nevnt at jeg sa unnskyld til han på mandagen for min oppførsel. Men jeg fikk ingenting av han, til tross for alt han sa til meg. Han sier ikke unnskyld til kjæresten sin når han har såret henne. DET er sårt!

Men det er klart, jeg har mye av skylden, men han er langt i fra skyldfri. Han er ikke seg selv med en gang han merker jeg blir lei meg.

Når det er sagt, så sliter jeg ikke med depresjon lenger, og den depresjonen har jeg klart å skåne han godt for. Det har aldri vært sånn at jeg har vært deppet i større perioder hvor han har måttet hjelpe meg. Overhode ikke.

Forresten, at jeg var så tøff i min tale her om dagen? Hva har det med saken å gjøre da? Klart jeg er tøff i min tale! Jeg er ei jente med sterke meninger som ikke lar seg bli sett ned på pga. alderen min. For ja, jeg er 17, så lita, så ung, men jeg klarer likevell å svare deg her i denne tråden, uten å komme med ting mot deg, for jeg må si, jeg er litt uenig i det du sier, om at jeg er den store stygge ulven, og at han ikke har noen skyld i det.

Mulig jeg har missforstått meg, men sånn som jeg oppfattet innlegget, så mener du at han ikke har noe skyld i problemet som har oppstått.

Jeg har aldri kommentert din alder, dette er faktisk første gang jeg har svart på noen av DINE tråder. Så dette har kanskje litt med hvordan DU oppfatter ting. Ja du skulle forsvare gutt92, men er det din oppgave?? Å begynne å fortelle hvor nedlatende osv jeg er? Når vi i tillegg prøvde å fortelle det at dette kom fra en spøk fra en tråd dagen før? Fikk du det med deg da du bare fortsatte i det vide og brede om ditt og datt... les gjerne innleggene dine om igjen.

Jeg føler at han tar avstand fra deg fordi du er sutrete og kravstor. Ja du forventer at han trøster deg osv, men det handler mye om måten du henvender deg til han på. Noe gjør at han tar avstand, hva vet jeg ikke pr nå.

Du sier du sa unnskyld til han, og forventet unnskyld tilbake? Kanskje han da mente at du hadde oppført deg urimelig, noe du kanskje hadde siden du måtte be om unnskyldning? Det er sjelden jeg og sambo sitter og bytter unnskyldninger, den som har vært urimelig sier unnskyld, den andre takker og godtar/tilgir.

Du legger hele skylden på han. Du sier hovedproblemet er hvordan han reagerer. Jeg spør igjen: Hvorfor reagerer han sånn? Er han kald og kjip i utgangspunktet?? Er det slik han er, eller hva gjør han sånn.

Grunnen til at jeg sier dette er fordi jeg selv har vært der du er. Det er helt normalt at en partner går i hula si og gjemmer seg om partneren bare kommer med kritikk. Dessuten er det ikke alltid de vet hva de skal gjøre eller si. Noen ganger blir det heller aldri bra nok.

Å at det varmt, det skjønner jeg hvertfall veldig godt. Ille nok å sitte for seg selv om dagen om man skal ligge inntil hverandre.

Ikke ta alt så personlig, eller ta deg nær av alt. Det er neppe ment slik du tolker det.

Nei, jeg sier ikke at han er feilfri, men jeg ber deg se deg selv. Kanskje du kan endre deg litt slik at ting blir bedre eller skal du forvente at han gjør det?

Du mener han skal merke når du blir lei deg? Kanskje han syns det er vanskelig å forholde seg til? Om du er opptatt av å finne ut hvem som har skylden tror jeg dere kommer til å få problemer med å komme ut av dette. Mange misforståelser, lite kommunikasjon, hvor begge syns den andre er urimelig. Da kommer man ingen vei.

Endret 26. juli 2008 av Lissi33

[Gjest Betty89]

Takk for støtte!

Føles godt at du er enig i at han behandlet meg dårlig, men..Det er sånn han er, han takler ikke slike situasjoner så godt. Han sa han dro på fest for han trenger avdamping eller noe sånt, så..Vi får se.

Når det gjelder det å være fri og frank..Det må han ta på sin egen kappe. Jeg har aldri, og jeg gjentar, aldri forbydd han å være med kompiser! Det unner jeg han for alt i verden! Men han synes han er for lite med kompiser, men han ønsker nok ikke å slå opp med meg. Jeg vet han er glad i meg, og virkelig vil få det hele til å fungere!

Men ja, jeg hadde satt såååå stor pris på at han kunne innsett hvor dårlig han behandler meg av og til. Men det er jo klart at jeg har mine feil jeg også.

Sa også til han at jeg ikke likte så godt at han dro på fest etterpå, men han sa han trengte avblåsning, i stedet for å dra hjem med en gang.

Kanskje jeg skal la han lese dette? Er litt usikker. Han vet jeg er medlem her, og han vet jeg har skrevet om forholdet en gang før, for et par måneder siden, men...Tenker at det kanskje vil få fram hva jeg føler på en litt mer saklig måte? Uten all denne sutringen?

Hmm... jeg vet ikke helt om du bør vise innlegget eller ikke. Kanskje du bør prate med han først og viss han ikke førstår kan du vise innlegget ditt. Jeg viste et innlegg til typen min engang som jeg hadde skrevet om at vi kranglet så mye osv, at jeg var redd han gikk bak min rygg osv. Han svarte kunn: " Jeg går ikke bak din rygg, ta det med ro", så det fynket ikke så bra.

Men har du ringt han, hva sa han? Du kan jo spør om han kan overnatte hos deg åså kan dere snakke sammen om morningen

[Teriyaki]

Ringte han nå!

Han har vist klart å få ting litt på avstand.

Han svarte med "hei navnet mitt", spurte om det gikk bra. Jeg sa ja. Spurte så om han skulle komme, og han sa at det skulle han. Skulle bare en tur på et utested her vi bor, hvor søsteren hans jobber. (Han var sammen med en kompis). Så han sa han lovte han skulle komme til meg, og holde rundt meg i natt, så kunne vi evt. prate litt om dette i morgen. Han sa han var glad i meg.

Huff, det er jo så vanskelig med forhold! Fysj! Hehe..Prøver å tulle litt i stedet for å være glad-lei meg eller hva jeg skal si. Føltes godt det han sa i tlf, da. Så..

Ok! Dette tenker jeg å gjøre. Jeg har tidligere lært meg å la han få lov til å bli fort irritert av og til, dvs. irritabel. Før kunne vi lett begynne å krangle pga. det, fordi jeg ble fort snurt på han. Men har begynt å bare si rolig at han ikke må bli irritert pga. det. 20 sek etterpå kan er vi i godt humør igjen.

Neste steg i min forbedring, er at i sånne situasjoner som i dag, så skal jeg rett og slett gå ut i stua, puste og sånt, for så å gå og legge meg igjen. Da skal jeg ikke si noe om det, og hvis han vil ha litt rom, så skal han få det. Så kan jeg evt. ta det opp neste dag, hvor jeg da ikke er lei meg lenger. Bare fortelle han at sånn og sånn opplevde jeg det, så kan han gjerne svare meg hvis han vil, men så vil jeg være ferdig med den saken..

Høres ikke det greit ut da?

[Teriyaki]

Jeg har aldri kommentert din alder, dette er faktisk første gang jeg har svart på noen av DINE tråder. Så dette har kanskje litt med hvordan DU oppfatter ting. Ja du skulle forsvare gutt92, men er det din oppgave?? Å begynne å fortelle hvor nedlatende osv jeg er? Når vi i tillegg prøvde å fortelle det at dette kom fra en spøk fra en tråd dagen før? Fikk du det med deg da du bare fortsatte i det vide og brede om ditt og datt... les gjerne innleggene dine om igjen.

Jeg føler at han tar avstand fra deg fordi du er sutrete og kravstor. Ja du forventer at han trøster deg osv, men det handler mye om måten du henvender deg til han på. Noe gjør at han tar avstand, hva vet jeg ikke pr nå.

Du sier du sa unnskyld til han, og forventet unnskyld tilbake? Kanskje han da mente at du hadde oppført deg urimelig, noe du kanskje hadde siden du måtte be om unnskyldning? Det er sjelden jeg og sambo sitter og bytter unnskyldninger, den som har vært urimelig sier unnskyld, den andre takker og godtar/tilgir.

Du legger hele skylden på han. Du sier hovedproblemet er hvordan han reagerer. Jeg spør igjen: Hvorfor reagerer han sånn? Er han kald og kjip i utgangspunktet?? Er det slik han er, eller hva gjør han sånn.

Grunnen til at jeg sier dette er fordi jeg selv har vært der du er. Det er helt normalt at en partner går i hula si og gjemmer seg om partneren bare kommer med kritikk. Dessuten er det ikke alltid de vet hva de skal gjøre eller si. Noen ganger blir det heller aldri bra nok.

Å at det varmt, det skjønner jeg hvertfall veldig godt. Ille nok å sitte for seg selv om dagen om man skal ligge inntil hverandre.

Ikke ta alt så personlig, eller ta deg nær av alt. Det er neppe ment slik du tolker det.

Nei, jeg sier ikke at han er feilfri, men jeg ber deg se deg selv. Kanskje du kan endre deg litt slik at ting blir bedre eller skal du forvente at han gjør det?

Du mener han skal merke når du blir lei deg? Kanskje han syns det er vanskelig å forholde seg til? Om du er opptatt av å finne ut hvem som har skylden tror jeg dere kommer til å få problemer med å komme ut av dette. Mange misforståelser, lite kommunikasjon, hvor begge syns den andre er urimelig. Da kommer man ingen vei.

Ser meg selv gjør jeg også! Er ikke sikkert det kommer så godt fram, men jeg er fullt klar over at min egen oppførsel ikke alltid er noe særlig. Men han vet samtidig godt at det hele kan avverges på et halvt minutt ved å være litt grei med meg, dette er noe han aldri gjør. Å endre meg har jeg allerede gjort, eller, forbedre meg blir vel rette ordet!

Var nok en smule kvass mot deg i første svaret mitt til deg. Rett og slett fordi hele min oppfattelse av det innlegget, var at du mente alt var helt og holdent min skyld, noe det i dette tilfellet ikke er. Vi har begge våre feil, og dette må vi jobbe med.

[Teriyaki]

Hmm... jeg vet ikke helt om du bør vise innlegget eller ikke. Kanskje du bør prate med han først og viss han ikke førstår kan du vise innlegget ditt. Jeg viste et innlegg til typen min engang som jeg hadde skrevet om at vi kranglet så mye osv, at jeg var redd han gikk bak min rygg osv. Han svarte kunn: " Jeg går ikke bak din rygg, ta det med ro", så det fynket ikke så bra.

Men har du ringt han, hva sa han? Du kan jo spør om han kan overnatte hos deg åså kan dere snakke sammen om morningen

Jepp! Har ringt han nå! Hva han sa osv. står i et innlegg lenger opp.

[Gjest Gjest]

Vel, du var så tøff her om dagen. Så ung men så klar i din tale, så ærlig.

Tåler du at jeg er det tilbake?

Her nevner du alder, selv om den ikke er spesifikk. Ung, sier du. Og du trekker fram ting som er skrevet i andre tråder. Det har da ingenting med dette å gjøre. Nå er du urimelig.

Til TS: Du sier du har selvtillit på utseende, men husk at det finnes en langt viktigere selvtillit: Det å vite at akkurat DU er en fantastisk person, enten du ser flott ut eller om du ser ut som noe katta har dratt med seg hjem, for å sette det på spissen. Den indre selvtilliten er så mye viktigere enn den ytre. Det bare slo meg: Har du den indre selvtilliten? Kanskje du må jobbe litt med den?

[Lissi]

Nei jeg mener ikke det:)

Men jeg vet jo at en sak har to sider. Det er veldig vanskelig å se seg selv når man sitter med en masse sårede følelser, og man blir bare mer såra jo mer man forventer. Jeg bruker en annen fremgangsmåte nå. De gangene jeg sutrer til meg trøst og sex er det sjelden lystbetont for den andre parten. Så nå biter jeg i meg endel.. og ser at jeg får det ene og det andre uten å kjøre den stilen;) Skjønner hvor jeg vil?

Vi kvinner er emosjonelle. Vi hater kritikk og vi ønsker mye trøst, forståelse og nærhet. Menn ser ikke dette, tenker ikke som oss, og gir oss ikke alt vi trenger til enhver tid. Noen ganger kan det være lurt å ikke forvente så mye, men heller forklare i klartekst istedet for å håpe at de er tankelesere:)

Vi har alle mye å lære, både om forhold og om oss selv.

Vi må bare ikke glemme å se oss selv, bare slik kan vi utvikle oss også

Håper det ordner seg:) God natt.

[Gjest Betty89]

Ringte han nå!

Han har vist klart å få ting litt på avstand.

Han svarte med "hei navnet mitt", spurte om det gikk bra. Jeg sa ja. Spurte så om han skulle komme, og han sa at det skulle han. Skulle bare en tur på et utested her vi bor, hvor søsteren hans jobber. (Han var sammen med en kompis). Så han sa han lovte han skulle komme til meg, og holde rundt meg i natt, så kunne vi evt. prate litt om dette i morgen. Han sa han var glad i meg.

Huff, det er jo så vanskelig med forhold! Fysj! Hehe..Prøver å tulle litt i stedet for å være glad-lei meg eller hva jeg skal si. Føltes godt det han sa i tlf, da. Så..

Ok! Dette tenker jeg å gjøre. Jeg har tidligere lært meg å la han få lov til å bli fort irritert av og til, dvs. irritabel. Før kunne vi lett begynne å krangle pga. det, fordi jeg ble fort snurt på han. Men har begynt å bare si rolig at han ikke må bli irritert pga. det. 20 sek etterpå kan er vi i godt humør igjen.

Neste steg i min forbedring, er at i sånne situasjoner som i dag, så skal jeg rett og slett gå ut i stua, puste og sånt, for så å gå og legge meg igjen. Da skal jeg ikke si noe om det, og hvis han vil ha litt rom, så skal han få det. Så kan jeg evt. ta det opp neste dag, hvor jeg da ikke er lei meg lenger. Bare fortelle han at sånn og sånn opplevde jeg det, så kan han gjerne svare meg hvis han vil, men så vil jeg være ferdig med den saken..

Høres ikke det greit ut da?

Så bra :D! Han var nokk bare litt skremt og trøtt av "sutringen" din hehe

Nå har han sagt ja til å komme, så det er jo posetivt. Han trengte nokk bare en tur på byen for å lufte seg litt, slik han sa.

Men husk og ikke gjør samme tabbe igjen, bare hint litt forsiktig til han at du liker kosing osv...

Ja jeg synes det var en god ide det du har skreve om å forbedre seg.

Kos deg ikveld da

[Teriyaki]

Her nevner du alder, selv om den ikke er spesifikk. Ung, sier du. Og du trekker fram ting som er skrevet i andre tråder. Det har da ingenting med dette å gjøre. Nå er du urimelig.

Til TS: Du sier du har selvtillit på utseende, men husk at det finnes en langt viktigere selvtillit: Det å vite at akkurat DU er en fantastisk person, enten du ser flott ut eller om du ser ut som noe katta har dratt med seg hjem, for å sette det på spissen. Den indre selvtilliten er så mye viktigere enn den ytre. Det bare slo meg: Har du den indre selvtilliten? Kanskje du må jobbe litt med den?

Tja. I forhold til hvordan jeg var, så har jeg god selvtillit. Det jeg snakket om i stad, var nok selvbilde ja, men så er det selvfølelsen, som samlet kan bli en god selvtillit.

Ble mobbet som barn, har blitt utnyttet seksuelt og kastet som søppel, har gått gjennom en rettsak mot stefaren min som var som en far for jeg i 7 år, har gått gjennom en skillsmisse som skilsmissebarn hvor pappa var utro..Tja..Hva mer..Jeg var veldig mye alene i barndommen.

Dette er årsakene til mine tidligere depresjoner.

Men jeg har de siste årene sakte, men sikkert jobbet meg opp! Jeg er selvsikker nå! Jeg smiler mye og er stort sett ei glad jente! Men hvem vet, det kan jo være jeg fortsatt har en vei å gå før jeg kan kalle det direkte god selvtillit? Ikke vet jeg! Alt jeg vet er at jeg generelt sett har det mye bedre i dag enn før (hvis jeg ser bort i fra den uheldige situasjonen akkurat nå).

Tror rett og slett det har noe med at jeg er uerfaren i forhold til kjæresteforhold. Før dette forholdet, var mitt lengste på to mnd. hvor jeg rett før bruddet mellom oss tilga, eller heller godtok noe veldig dårlig dårlig gjort mot meg fra hans side (går ikke inn på det da, det er jo ikke det denne tråden handler om). Kanskje jeg må lære meg at det ikke allitd kan være i pose i sekk. Dvs. en aktiv og flott dag, men en nær og kjær avslutning? Hadde jeg i dag gitt den slitne kjæresten min en god massasje, og at JEG holdt rundt HAN, så hadde i grunn alt dette vært unngått.

Etterpåklok..Er ikke det et fint ord da

[Teriyaki]

Nei jeg mener ikke det:)

Men jeg vet jo at en sak har to sider. Det er veldig vanskelig å se seg selv når man sitter med en masse sårede følelser, og man blir bare mer såra jo mer man forventer. Jeg bruker en annen fremgangsmåte nå. De gangene jeg sutrer til meg trøst og sex er det sjelden lystbetont for den andre parten. Så nå biter jeg i meg endel.. og ser at jeg får det ene og det andre uten å kjøre den stilen;) Skjønner hvor jeg vil?

Vi kvinner er emosjonelle. Vi hater kritikk og vi ønsker mye trøst, forståelse og nærhet. Menn ser ikke dette, tenker ikke som oss, og gir oss ikke alt vi trenger til enhver tid. Noen ganger kan det være lurt å ikke forvente så mye, men heller forklare i klartekst istedet for å håpe at de er tankelesere:)

Vi har alle mye å lære, både om forhold og om oss selv.

Vi må bare ikke glemme å se oss selv, bare slik kan vi utvikle oss også

Håper det ordner seg:) God natt.

Her er jeg enig ja!

Skjønner mer hvor du ville henne nå ja!

[Teriyaki]

Så bra :D! Han var nokk bare litt skremt og trøtt av "sutringen" din hehe

Nå har han sagt ja til å komme, så det er jo posetivt. Han trengte nokk bare en tur på byen for å lufte seg litt, slik han sa.

Men husk og ikke gjør samme tabbe igjen, bare hint litt forsiktig til han at du liker kosing osv...

Ja jeg synes det var en god ide det du har skreve om å forbedre seg.

Kos deg ikveld da

Takktakk! :D

Jepp! Ble opptimistisk nå! Jeg kan rett og slett ikke få han til å endre sin atferd! Men det jeg kan gjøre, er å være manipulant! Få han til å automatisk endre atferd gjennom oppdagelsen av min endrete atferd!

Hehe, nei! Ikke det jeg mener, fikk bare lyst til å være litt...Artig..Galgen-humor.. :gjeiper:

Poenget mitt er; Jeg kan ikke endre han. Derfor må jeg heller fokusere på meg selv, hva er det jeg kan gjøre for å forbedre forholdet. I tillegg vil han jo sansyneligvis bli mer positivt innstilt til å kose med meg, hvis han føler at det ikke er plikt, men rett og slett det det skal være...KOS!

[Gjest Gjest]

Syns det virker som om du krever veldig mye i forholdet uten å gi noe tilbake jeg.

Det kan jo hende han rett og slett er lei av at det aldri virker som at han gjør noe riktig siden du blir så lei deg og sur hele tiden....

[Gjest missLady]

Som endel over meg har sagt. Jeg synes du forlanger litt mye, og overdriver endel..

Du kan jo ikke være sur på han fordi han ikke vil ha sex en kveld. Du kan være litt skuffa, men ikke sur.. Da må jeg si jeg skjønner at han blir irritert og vil at du skal ligge på sofaen. Noen ganger har man bare ikke lyst på sex, slik er det nå med menn også..

Om han virker kaldt mot deg, kanskje det er fordi han syns du er for følelsesmessig i kranglingen. Mange/endel menn som ikke takler jenter som skriker..

Synes du skal prøve å gå inn i deg selv, ikke bli sur de gangen han ikke vil ha sex. Det skal ikke være tvang, men fordi han har LYST på deg! Da blir jo sex'n bedre også...

Lykke til, håper det ordner seg mellom dere:)