unge mødre

[artloff]

Flere jeg kjenner er i mot unge mødre????? hvorfor???? Ble gravid som tennåring og ble utsatt for et voldsomt psykisk press på å ta abort. Hadde selv lyst på barnet. men barnefaren, familien hans og min var sterkt i mot. Dette skjedde rundt 1990 og ikke 1890. Hva er så galt å bli ung mor???. jeg ga etter for presset og tok abort,noe jeg angrer sterkt på i dag, siden jeg ikke fikk barn etter det. nå er jeg snart for gammel.

Har prøvd å ta opp dette senere, men bare fått unnvikende svar.Jeg ønsker meg så inderlig barn, men innser at jeg blir alene resten av livet.

[Gjest Også ung mor]

Flere jeg kjenner er i mot unge mødre????? hvorfor???? Ble gravid som tennåring og ble utsatt for et voldsomt psykisk press på å ta abort. Hadde selv lyst på barnet. men barnefaren, familien hans og min var sterkt i mot. Dette skjedde rundt 1990 og ikke 1890. Hva er så galt å bli ung mor???. jeg ga etter for presset og tok abort,noe jeg angrer sterkt på i dag, siden jeg ikke fikk barn etter det. nå er jeg snart for gammel.

Har prøvd å ta opp dette senere, men bare fått unnvikende svar.Jeg ønsker meg så inderlig barn, men innser at jeg blir alene resten av livet.

Jeg er ung mor, hvorfor? Fordi jeg ble gravid som ung (17 år) og valgte beholde barnet. Er ikke noe galt med å være ung mor, så lenge man er sitt ansvar bevisst, og det har ikke alltid med alder og gjøre...

Synd at du fremdeles er bitter for det du ble "tvunget" til for snart 20 år siden, og at du ikke får noe skikkelig forklaring eller svar fra de som var imot at du skulle ha barnet. Vet ikke hvor gammel du var, men uansett høres det ut som om du skulle fått pratet mer om det, og deltatt mer i avgjørelsen selv enn du fikk.

Til slutt vil jeg si at du trenger jo ikke være alene selv om du ikke kan få barn? Mange barnløse har bra liv, og trives med situasjonen. Eventuellt går det kanskje an å adoptere? Single har vel mulighet til det i dag. Usikker på prosessen, tar sikkert lang tid, og kan sikkert være tøft, men kanskje du kunne sjekket det opp?

[Gjest Gjest]

Flere jeg kjenner er i mot unge mødre????? hvorfor???? Ble gravid som tennåring og ble utsatt for et voldsomt psykisk press på å ta abort. Hadde selv lyst på barnet. men barnefaren, familien hans og min var sterkt i mot. Dette skjedde rundt 1990 og ikke 1890. Hva er så galt å bli ung mor???. jeg ga etter for presset og tok abort,noe jeg angrer sterkt på i dag, siden jeg ikke fikk barn etter det. nå er jeg snart for gammel.

Har prøvd å ta opp dette senere, men bare fått unnvikende svar.Jeg ønsker meg så inderlig barn, men innser at jeg blir alene resten av livet.

Hvis du var potensielt ung mor i 1990, er du yngre enn meg. Da kan jeg ikke se at du ikke ennå skal kunne få barn, dersom det fysiske fungerer. Det som kan være vanskeligere, er å få barn med drømmemannen.

Er det barn du vil ha eller er det kjernefamilie?

[Gjest Gjest]

Grunnen til at så mange er "imot" unge mødre er vel at vi ser på tenåringene rundt oss og ser at de ikke er modne til å bli mødre. Selvsagt finnes det unntak. Noen tenåringer er modne for alderen, akkurat som noen 30-åringer er umodne for alderen. Alder i seg selv er ikke det avgjørende, men det at man baserer seg på det man ser hos de man kjenner.

Jeg kjenner ingen tenåringer som er modne for det ansvaret det er å være mor. De er mest opptatt av sminke, fester og gutter. De bruker hver krone de eier på sminke/klær/sko osv. De er ikke klare til å sette alle sine egne behov til side for å ta vare på en baby. Og de er ikke modne nok til å dekke barnets mentale behov (å være mor er mer enn å skifte bleier, gi barnet mat og klær).

Men nok en gang: Det finnes unntak! Og det finnes de som lærer seg å bli modne og vokser med oppgaven. Men når man ser på tenåringsjenter som fjaser og diller så er det egentlig ikke så rart at man anbefaler dem å ikke få barn.

[Gjest Gjest]

Grunnen til at så mange er "imot" unge mødre er vel at vi ser på tenåringene rundt oss og ser at de ikke er modne til å bli mødre. Selvsagt finnes det unntak. Noen tenåringer er modne for alderen, akkurat som noen 30-åringer er umodne for alderen. Alder i seg selv er ikke det avgjørende, men det at man baserer seg på det man ser hos de man kjenner.

Jeg kjenner ingen tenåringer som er modne for det ansvaret det er å være mor. De er mest opptatt av sminke, fester og gutter. De bruker hver krone de eier på sminke/klær/sko osv. De er ikke klare til å sette alle sine egne behov til side for å ta vare på en baby. Og de er ikke modne nok til å dekke barnets mentale behov (å være mor er mer enn å skifte bleier, gi barnet mat og klær).

Men nok en gang: Det finnes unntak! Og det finnes de som lærer seg å bli modne og vokser med oppgaven. Men når man ser på tenåringsjenter som fjaser og diller så er det egentlig ikke så rart at man anbefaler dem å ikke få barn.

Hvis det stemmer at det bare unntaksvis går bra med unge mødre, så må det enten ha skjedd noe med folk de siste 20 år, eller så må det være geografiske forskjeller.

Der jeg kommer fra var det sjelden folk ventet til de bar 25 med å få barn, og bare svært unntaksvis har det gått dårlig.

Folk modner kjapt når de bestemmer seg for å få barn.

Unge foreldre bruker mer tid på barna sine, fordi de har mer krefter. De er med på alle fotballtreninger, tar med ungene overalt, og skaper dermed en mye større nærhet til barna. Det gir en tillit som gjør at barna ikke finner på så mye tull når de blir tenåringer. Man gjør helelr ikke det når man har foreldre som har krefter til å dukke opp overalt, og dermed vise at man bryr seg. Joda, eldre foreldre bryr seg også, men har ikke samme energi til fysisk å vise det ved tilstedeværelse.

Jeg hadde selv gamle foreldre; 33-41 år; og bestemte meg tidlig for at om jeg ikke hadde fått barn før jeg ble 25 så fikk det heller være. Det var en klok beslutning, kan jeg nå i ettertid si.

[Vingedama]

Jeg hadde selv gamle foreldre; 33-41 år; og bestemte meg tidlig for at om jeg ikke hadde fått barn før jeg ble 25 så fikk det heller være. Det var en klok beslutning, kan jeg nå i ettertid si.

Deg om det...

[artloff]

Hvis du var potensielt ung mor i 1990, er du yngre enn meg. Da kan jeg ikke se at du ikke ennå skal kunne få barn, dersom det fysiske fungerer. Det som kan være vanskeligere, er å få barn med drømmemannen.

Er det barn du vil ha eller er det kjernefamilie?

Jeg ønsker meg barn,og da er det jo en mann med i bilde. Drømmemann beror jo litt på øyet som ser. Har hatt noen forhold etterpå og vert gravid, men det har altid endt i spontanabort.Nå er jeg singel.Jeg vil jo ha en kjernefamilie hvem vil ikke det??? Tror at det er noe fra gamle dager som henger igjenn,at det å havne i "uløkka"er en skam. Det er mange unge mødre som klarer seg utmerket. (jeg var 19.)

[Gjest Gjest]

Ja.. Tvangsekteskap er liksom forbudt, men tvangsabort er lov!?

[Gjest Gjest_Sophia_*]

Jo eldre man er når man får sitt førse barn, desto mer høystatus og urbant er det.

[LukaFrost]

Jeg vil jo ha en kjernefamilie hvem vil ikke det???

Jer er så lei av generaliseringer som dette. Det er faktisk ikke alle som lengter etter den pakka der.

Tror at det er noe fra gamle dager som henger igjenn,at det å havne i "uløkka"er en skam.

Tenker du på det at man blir gravid ung eller før man er gift?

Jeg har ikke inntrykk av at det er "skam" som er problemet. Det som er greia er at mange som får barn uten at det var planlagt i ung alder ikke er moden for å bli mor. Kanskje er ikke forholdet til barnefaren det mest stabile heller.

Jeg synes nå det er bedre at man får barn når man er klar for det, når man har får vært seg selv i voksen alder lenge nok til å kjenne seg selv. Jeg snakkker ikke bare om å ha festa fra seg, men ha gjort unna utdannelsen og vært selvstendig med selvstendig økonomi og orden på seg selv lenge nok til å ta ansvaret for barn.

[Gjest Gjest_Mariann_*]

Jeg forstår ikke hvorfor det er så mange som er imot det å få barn tidlig. Greit nok, jeg respekterer det, men det er vel mange unge mødre som klarer å ta var på og oppdra et barn på en god måte, selv om man er ung?

Jeg venter selv barn, og er kun 17. Når barnet kommer til verden er jeg 18, og akkurat ferdig med studier. Min mor fikk meg som 16åring, og jeg har hatt en fantastisk barndom. Vi kommer til å få mye hjelp og støtte både fra foreldre og familie, og jeg er utrolig glad for all støtten jeg får for valget jeg har tatt.

[MarianneE]

Om de er 20 eller 30, det viktigste er jo at de tar vare på barnet og gir det en trygg og god oppvekst...

[Gjest Gjest]

Om man ønsker for folk at de skal slippe å bli tenåringsmødre, så betyr ikke det det samme som at man mener det bør tas abort.

Jeg håper flest mulig slipper å bli gravide før de er klar for det (og det er de færreste før de er i alle fall over 20), men det mener jeg skal gjøres via prevansjon ikke via abort.

[kiri]

At gamle foreldre har så mye mindre energi enn unge, mener jeg er feil/ubetydelig i dagens samfunn. I alle fall innenfor grenser siden det er så store individuelle forskjeller. Det finnes haugevis av eksempler på spreke folk neste opp i pensjonsaldre, som har mer energi enn en overvektig 20åring. Det er riktig at man er på sitt beste som 25-åring, men når helsa bare skal gå nedover fra 25 til 80, sier det seg selv at den ikke synker fort.

Det jeg tror mange tenker om unge mødre er at man ser hvor mye man selv har vokst siden man var på den alderen. Hvor ung, naiv og umoden jeg var, selv om jeg ikke følte meg som det da. Hvor sort/hvitt jeg så verden. Om jeg hadde fått barn som 18 åring tror jeg at jeg ville blitt en god mor for et lite barn. Jeg ville gjort ALT for at ingen skulle ha noenting å si på at "der ser du at du er en dårlig mor fordi du er ung". Jeg hadde garantert satt barnet først og fint klart å ta meg av det. Men det "å ta seg av" er så omfattende. Jeg tror at jeg ville blitt bråmoden og at barnet ble en veldig stor del av min identitet, om dere skjønner. At det var barnet som gjorde meg voksen fort. Og det er nettopp dette jeg er veldig glad for at jeg slapp. At jeg kunne gå mine veier og prøve mine ting, gjøre mine feil uten at det rammet noen andre og bli voksen på min måte. At alle de tingene jeg har gjort og opplevd har gjort meg mer "vis" og lært meg å se at ting har nyanser og kan sees fra flere sider og forstås på ulike måter. Jeg tror at barn som vokser opp uten foreldre som går gjennom ulike "finne seg sjæl"-perioder har, tja, hva skal jeg si; tryggere rammer/mer stabile forhold/kjente rammer? Jeg sier ikke at det er skadelig for barna, men jeg tror at den "finne-seg-sjæl"-prosessen er vanskeligere å ta når man har noen man må ta hensyn til. Det ville det i hvert fall vært for meg fordi jeg ville vurdert alle mine eventuelle "feiltrinn" mer grundig før jeg gjorde dem og jeg ser nå at det er alle de feiltrinnene som har vært med på å gjøre meg til meg. Jeg fikk gå min "egovei" først og fortsetter videre med å la "barna gjøre meg voksen" etterpå. Jeg føler jeg får begge deler. Jeg mener at det ikke ville blitt det samme (og like bra) om jeg skulle gjort det i motsatt rekkefølge. Skjønner?? Ikke lett å forklare dette her

Konklusjonen er vel at vi som i dag tenker "stakkars deg, du går glipp av mye" om tenåringsmødre, tenker dette fordi vi er glade for at det ikke skjedde med oss, på lik linje med de unge mødrene som tenker at "stakkars unge, så gammel mor du har".

Endret 11. september 2008 av kiri