Mødre/fedre som stoler eller tror blindt på deres unger.

[Trebarnsmor]

Det bor en gutt borti gaten som irriterer meg til de grader.Han svarer ALDRI når jeg prater til han,han er voldelig mot andre barn.Han totalt stenger folk ute,som prøver å gi han litt kjeft.

Og så har du moren.....grrrr er ikke riktig god den damen.Hun stoler blindt på denne lille bortkjemte drittungen.Han kan snurre henne rundt lillefingeren uten problem.

En jente i gaten har blitt beskyldt for å sparke han,hver dag nå.

Moren var etter henne,moren sin mor,naboen.......ikke måte på hva den lille dritten har stelt i stand her.Jenten er nesten livredd og tør ikke å komme ned i gaten lenger.Skrev et innlegg tidligere ang noen som skjøt på datteren min med små kuler.Han var den gutten.

Poenget mitt her er at foreldre må SLUTTE å tro på alt ungene sier.

Prøve å være litt åpne til andres folks forklaringer .

Ungene er helt annerledes når mamma eller pappa ikke er i nærheten.

De nydeligste englene er noen små manipulerende krek.

Unger er utspekulerte små jæ*** til tider.Og jeg blir så irritert når mor eller far ikke kan se dette i det hele tatt. "min unge gjør ALDRI sånt" osv osv.

Måtte bare få ut litt frustrajon.Noen andre som har noen meninger rundt dette?

[feikroze]

Hva er det som feiler enkelte mødre???

Når skal denne gutten måtte stå til ansvar for sine handlinger? Når han kommer i fengsel for noe?

Går det eventuelt an å snakke med gutten uten å kjefte han opp?

Si til foreldre neste gang du snakker med dem at hvis de ikke kan innse nå at de oppdrar "gatas skrekk" så bør de begynne å forberede seg på hardere tider. En gang gjør han noe verken de eller han kan snakke han vekk fra. Politiet hører ikke på foreldre som tror barna deres er engler...

Jeg kjente en mor som satt på sin pidestall og fortalte alle for noen pøbler naboens barn var, mens hennes gutter var såå snille og veloppdragne. Hennes barn drakk seg ikke fra sans og samling. Hennes barn kjørte ikke i fylla(det gjorde de uoppdragne barna til naboen, nemli). Hennes barn havnet aldri i slåsskamp etc...

Ene sønn hennes er tatt for fyllekjøring 3 ganger på kort tid! Og havner titt og ofte i slosskamp.

Hun sier ikke så mye lengre

Irriterende snørrunger, med like irriterede foreldre

Jeg vet ikke hva man skal gjøre med slike foreldre... desverre.

Kan dette være er en mulighet:

kontakt skole, ppt og/eller barnevern og spør hva dere kan gjøre for å sette en stopper for denne lille "terroristen"

Eller si fra til foreldrene om at dere går til dette skrittet om de ikke setter en stopper for sin egen sønn. Det er ikke lov å true barn, men å manipulere skittviktige foreldre derimot..

Skulle ønske mine barn var engler*sukk*

[Gjest Anonymous]

Mine gutter er engler - i drømmene mine

Her er jeg gatens store skrekk!

Det er meg fullstendig likegyldig hvilke barn som gjør noe galt! Jeg tar dem for meg på samme måte som jeg gjør med mine egne. Likevel har barna her veldig stor respekt for meg.

Jeg er rettferdig vel å merke!!

Jeg syns den som ser et barn gjøre noe galt skal snakke til barna der og da, ikke ta det opp med foreldrene 3-4 dager senere. Man forteller det til foreldrene selvfølgelig, men barn glemmer så fort så det gjelder å ta det opp med dem med en gang!

Jeg ville tatt det opp med foreldrene til denne gutten hvis det ikke hjelper å snakke med ham. Vær gjerne flere så ikke foreldrene tror det bare er din mening.

MEN ikke la dem få følelsen av at dere "rotter dere sammen" mot dem!

Lykke til!

[Vimsevips]

Lykke til !

Kjenner til flere gode eksempler på det du skriver om. Ta kontakt med barnehage/skole, grunnet taushetsplikt kan de ikke si altfor mye, men er situasjonen slik du beskriver opplever de det også, gjerne hver dag. De kan også hjelpe til med å få beskjeden igjennom hos foreldrene. I tillegg til det de andre har nevnt.

Selv fikk jeg nok da et barn (barnehagebarn) bevisst satte i gang brannalarmen for nte gang, og foreldrene mente barnet ikke var alene om det. (Barnet var alene i rommet, og hadde fortalt oss hva som hadde skjedd, men ikke til foreldrene)

[yenoh]

Jeg syns den som ser et barn gjøre noe galt skal snakke til barna der og da, ikke ta det opp med foreldrene 3-4 dager senere. Man forteller det til foreldrene selvfølgelig, men barn glemmer så fort så det gjelder å ta det opp med dem med en gang!

Jeg ville tatt det opp med foreldrene til denne gutten hvis det ikke hjelper å snakke med ham. Vær gjerne flere så ikke foreldrene tror det bare er din mening.

MEN ikke la dem få følelsen av at dere "rotter dere sammen" mot dem!

Lykke til!

←

Hva hvis ungen har en "du er ikke mamman min så du kan bare holde kjeft!"-holdning, og foreldrene til ungen er de perfekte foreldre med barn som aldri gjør noe galt ?

Det er nemlig en del sånne i nabolaget her, og jeg vokste opp med sånne i nabolaget hjemme(har flyttet ut nå). Har faktisk bare møtt to-tre mødre som har uttrykket at det er bare å kjefte på ham/henne hvis h*n gjør noe galt, jeg blir nesten like paff hver gang(ungene i nabolaget hjemme har nemlig "lært" meg at man kjefter ikke på andres unger, da får man kjeft selv av hissige foreldre fordi du har kritisert gullungen deres).

[abelille]

Om foreldrene ikke tror dere, hva med å bruke videokamera og ta opp episoden? (Offisielt skal dere selvsagt bare filme deres egne barn, og jammen meg fikk dere med han også). Dersom de ser selv at det faktisk skjer, kan de jo ikke legge mer vekt på barnets versjon enn deres.

[Apple10]

Jeg er en sånn grusom mor. Jeg stoler mer på barna mine enn på naboer. Hvorfor?

Punkt 1: Fordi jeg kjenner ungene mine bedre enn naboen.

Punkt 2: Fordi naboen forsvarer sine egne barn og slett ikke er en nøytral part.

Punkt 3: Fordi jeg noen ganger har andre idealer / teorier om barneoppdragelse enn naboen.

Det betyr ikke at jeg stoler blindt på alt barna mine sier, men at jeg ikke uten videre stoler på "den rettferdige naboen". De fleste foreldre har lett for å se sine egne unger i et forholdsvis positivt lys, og andres i et forholdsvis mer negativt. Det tror jeg også gjelder naboen...

Jeg vet i mange tilfeller hvorfor barna mine reagerer som de gjør. Jeg vet f.eks. at min sønn ikke takler tilsnakk fra "fremmede", og derfor kan virke som han verken bryr seg eller hører. Han svarer ikke, ser bare i bakken, og forsvinner så fort han får sjansen. Om naboen da oppfatter han som frekk, ufyselig og uoppdragen, og mener at jeg skal dressere han til å svare høflig når han får tilsnakk av andre voksne... sorry.

Hvordan jeg oppdrar mine barn er min sak, og faktum er at i et nabolag er det en drøss med individer. Både vi foreldre, og barna våre, er forskjellige. Det er ikke sånn at samme oppdragelse passer for alle foreldre, og ikke en gang på alle barn. Jeg vil ikke oppdra barna mine ut i fra hva naboen syns, men hva jeg syns.

Når det gjelder å gjøre gale ting så gjør mine barn det også. Og heldigvis er mine barn ærlige mot meg (enn så lenge....) så når jeg konfronterer dem med hendelser, så tilstår de elegant - og forklarer gjerne hvorfor, hva som skjedde, osv. Da kan jeg irettesette barna mine for det de fortjener irettesettelse for, og ikke for hva naboen tror hun så.