Kosevenn og følelser

[Gjest Asgerd J]

Det har seg slik at jeg har en kosekamerat. Han er ti år eldre enn meg, og separert og har to barn. Et seriøst forhold er utenkelig, både på grunn av hans familieforhold, aldersforskjellen og fordi det ikke "er det vi er ute etter".

Allikevel tror jeg at jeg har fått følelser for ham. Jeg sitter her og savner så det gjør vondt, jeg tenker på ham og ønsker at han var her. Jeg klarer ikke tenke rasjonelt.

Jeg ønsker ikke å bryte kontakten med ham. Denne gutten er alt hva jeg har ønsket meg, iallfall på det "fysiske plan". Han er kjælen og god, og han ser bra ut. I tillegg er han omsorgsfull og ærlig og han bryr seg om meg. Men jeg merker at han er eldre enn meg. Jeg bryr meg ikke veldig mye om det, ikke på andre måter enn at jeg er redd for å "miste ham". Jeg forstår det hvis han synes jeg er ung og dum, naiv eller teit, men jeg håper så inderlig at han liker meg. Om enn bare litt.

Det heder han oppfører seg som om han ønsket at jeg ikke var der. Og det hender han smiler til meg som om jeg var det beste i hele verden.

Jeg har snakekt med ham, og han sier han liker meg godt. Men at han ikke var ute etter noe seriøst. Det er forsåvidt greit, jeg var i utgangspunktet heller ikke det. Men jeg vil at han skal holde av meg allikevel. At han skal være litt glad i meg, eller sette litt pris på meg.

Jeg er så usikker.

Er disse bare en reaksjon fordi jeg savner en kjæreste?

Eller er det fordi det er akkurat han jeg vil ha?

Eller er det en reaksjon som kommer fordi jeg er usikker mht aldersforskjellen?

Jeg klarer ikke kutte all kontakt, for det er så godt hver gang vi sees. Det er godt å ha noen å holde rundt.

AJ *frustrert*

[Gjest Kinga]

Du må bare prøve å finne ut av hva det er du ønsker deg og hva du er fornøyd med.

Å prøve å få overtalt han til "å ville noe mer" tror jeg du overhode ikke kan belage deg på. Hør på hva han sier og ta ordene hans for det de er, ikke noe mer. Er du fremdeles happy - så er det jo bare å fortsette som ting er.

Vibeke

[Gjest Tiit]

Noe av det du tenker høres ut som jeg da jeg ble glad i han som er mannen min i dag - han er 8 år eldre enn meg, og jeg ble forelsket i ham da jeg var 17. Prøvde å si til meg selv at han var for gammel, men ...... Han var nå den rette for meg iallefall!!

[Suzy]

Det er dette som er det tragiske med å ha en "fuckingfriend"... praktisk ei stund, men dessverre blir det ALLTID mer følelser enn det i utgangspunktet skulle være hos en av partene... :-?

En annen sak er hvorfor kan det ikke blir noe mer mellom dere? Aldersforskjell er ingen hindring, så ikke heng deg opp i det! Vil du ikke involveres i barna hans, eller hva er det som stopper dere???

Suz

[Suzy]

En ting til:

Jeg hadde en "fuckingfriend" en gang som absolutt ikke ville ha noe forhold til meg - og vice versa. Vel... da jeg brøt det hele av fordi jeg ikke følte for å fortsette "forholdet" så ble han helt fortvilt. Da så han hva jeg betydde for ham, hvor glad han var i meg osv... :o

Jeg råder deg ikke til å dumpe denne karen, men bare sier at det kan hende han bryr seg mer enn han tror... (litt typisk menn vel )

Suz

[Gjest salma]

Det er det som er så ille med fucking friends; ordningen virker så forlokkende og fin i utgangspunktet, men så blir den ene mer engasjert enn den andre, spørsmål som "vil det bli oss" dukker opp til den enes glede og den andres fortvilelse etc. Er begge enige om utviklingen er jo alt greit, men når man får ulike forventninger kan det bli et problem.

Har prøvd dette to ganger, det gikk ikke noen av gangene. Første gangen lot jeg meg overtale til å gå inn i et forhold, den andre gangen såret jeg en person bare fordi jeg i "min kjekke ordning" ikke så at han trodde det ville bli mer enn vi hadde blitt enige om.

Dette er et spill om følelser. Jeg vil tenke meg godt om før jeg går inn i et slikt "forhold" igjen. Min erfaring er at mennene har knyttet seg mer til meg enn jeg har "merket" og så har det gått galt. Jeg er både redd for å såre noen igjen, og fordi neste gang kan det være jeg som ønsker noe mer.

Hvis du begynner å bli mer knyttet til ham enn han er til deg, bør du revurdere ordningen. Jo lenger du lar det gå, jo verre blir det når han møter Kvinnen i sitt liv og bryter med deg (gud forby at det skjer)

Ellers så er det også noen som sier; elsker du noen, bør du slippe dem fri. Kommer de tilbake er de dine, gjør de det ikke var de aldri det. En ide å snakke med ham om å kutte ut forholdet? Bare snakke om det, uten å true konkret med det? Da ser du nok fort hvor du har ham, vil jeg tro

[Gjest Asgerd J]

En annen sak er hvorfor kan det ikke blir noe mer mellom dere? Aldersforskjell er ingen hindring, så ikke heng deg opp i det! Vil du ikke involveres i barna hans, eller hva er det som stopper dere???

Det er mye som hadde satt stoppere eller hindre for et forhold mellom oss. Men vi er enige om at det ikke skal bli noe seriøst, og at det er "i påvente av noe bedre". Jeg føler heller ikke at han er "den rette", men er også innmari redd for at han ikke skal like meg.

Vanskelig, dette. Jeg prøver å ikke ha så mye kontakt i dagene som kommer, for å få løst opp litt i tankene.

Takk for alle svar!

AJ

[Gjest Sukkerert]

Min erfaring er at det bare kommer negative ting ut av et slikt forhold.Det er umulig å forholde seg nøytral til en du har sex med ,mener jeg.Det føles så fint der og da , men senere blir det problemer.

Mitt råd er at du tar et valg. Enten sier du til ham hva du føler eller holder du deg unna ham.