Det vanskelige valget

[Gjest Donna]

Jeg har grublet og grublet en tid.

Saken er at jeg alltid har vært glad i dyr - og de siste 9 årene har jeg alltid hatt en kanin eller to - så kunne jeg endelig kjøpe hund for noen år siden- det var jo det jeg egentlig ville ha.

Likevel så levde jeg slik at det passet fint med de andre også.

Men nå sliter jeg

Jeg har fortiden en marsvingutt på tre år - en herlig liten fyr, og en kanin på to - en liten livredd frøken.

Men det skjer så mye annet i livet mitt nå .....jeg har ikke tid til de. Jeg er også flau over at jeg har de siden jeg ikke er fjortis lenger .....Dessuten så hyler marsvinet og jeg er hele tidne redd for at de jeg leiger hos skal høre han (vet ikke om jeg får ha de her)....og det lukter fjos ...høy og strø og urin samma hvor ofte jeg renser buret . Og det er en plage å skulle smugle posene med bioavfall ut - helst så de ikke ser at det er strø oppe.

og det ender med at de står for seg selv på et rom og får mat og stell - men ikke løpe løse for jeg er redd de skal ødelegge noe ..........

hadde det lettere før da jeg ikke behøvde å være så forsiktig der jeg bodde. Da var de løse og alt var lettere

nå er jeg flau over å ha de ......

Og jeg er usikker på hva jeg skal gjøre

om jeg skal fine nye hjem til de ..familien presser på om det - og innerst inne vet jeg at det sikkert er lurest - for jeg er fryktelig bundet av dem, og de får ikke den oppmerksomheten de burde.

Men jeg stoler bare ikke på at de får det bra nok! at de får rett stell - at det tas hensyn tuil at de vil bo sammen - at de får rettte typen bur - ikke må gå på nettingbunn for det er ikke bra for bena dems .....at de får ofte nok rent vann og friskt høy

har en i kikkerten - men hun kommer til å ha de ute i lag med andre kaniner på nettingbunn i små bur - og dette liker jeg ikke helt ......

For tiden er de av ulike årsaker satt bort - men der vet jeg at de ikke får det stell de trenger og ikke plass å bevege seg på - men det måtte gjøres slik.

Så jeg sliter litt nå ......finnes det steder man kan levere de inn og få noen til å ta seg av de?

har ikke lyst å avlive heller - men jeg må jo kunne stole p åat de får det bra ........

marsvinet er kastrert og en snill og grei gutt - men kaninen er redd ...hun er bare selskap for han ....og absolutt ikke velegnet som kjæledyr .....Og jeg vil jo helst ikke at de skal komme til barnefamilier heller for unger klemmer de ofte for hardt ....og de er ikke vant med andre enn meg egentlig

Dette er vanskelig for meg ...noen som har råd?

Avgjørelsen må tas nå - for jeg skal operere om tre uker - og da greier jeg ikke å ha de å ta meg av i tilleg til hund ....det blir for mye - og familien vil ikke ha de .....

[Molanya]

"Flau over å ha de"? :o

[Ursula]

Og hvem er det som sier at man ikke kan ha marsvin når man er eldre enn 14 ?

Hva er det for noe TULL ? :o

[Gjest Donna]

eh ..det er likom sånt som barn har ...møter masse rare holdninger når jeg forteller noen om de ... :oops:

[Molanya]

Folk har masse rare holdninger :blunke:

Hvorfor bry seg?

[Snehvit]

Slik jeg har forstått deg i tidligere tråder, virker det da som om du bryr deg ganske mye om dyrene dine og i hvert fall er temmelig bevisst på at de skal ha det bra. Det får jeg ikke helt til å stemme med at du tenker på å overlevere dem til noen andre. Ville du virkelig fått det bra med deg selv hvis dyrene dine er hos andre og du ikke vet om de har det så bra som det de ville hatt hos deg?

Tenk i hvert fall ikke på hva andre mener! Hvorfor i all verden skal du være flau for at du har kanin og marsvin? Jeg er da 26 år og kjempestolt av min lille kaninfrøken! Viser henne frem til alle som kommer på besøk, jeg - og bryr meg da ingenting om hva de muligens skulle tenke om at jeg har kanin...

Nei, tenk i hvert fall grundig gjennom dette før du tar en beslutning!

[Molanya]

Ville du virkelig fått det bra med deg selv hvis dyrene dine er hos andre og du ikke vet om de har det så bra som det de ville hatt hos deg?

Det må vel være måte på å undervurdere andre folk!

Svært få av oss er så unike for et dyr at det er katastrofalt for den å få nye eiere.

Sjekk aktuelle kjøpere nøye, og gjør det som er riktig med god samvittighet.

Ser ikke problemet her.

[Gjest Donna]

jo jeg er jo glad i de.

Men det at jeg må prøve å holde de hemmelige , og slite for å unngå lukt i leiligheten .....og så plages jeg med dårlig samvittiget når jeg ikke har tid til de .......og så er det problemer når jeg må reise noe sted ...

Og jeg synes faktisk det er flaut.

synes likoms ikke buret passer inn på stuen .....for det erdigert og delvis hjemmelaget ....hadde det sett finere ut så kanskje ....men så er det lukten også ......

hvordan løser dere dette probleme?

[Gjest Gjesta]

uh flau over og ha de ?! er vel ingen som blir for gammel til det ?!

Når du får deg et husdyr plikter du deg til og ta hånd om det..

om du ikke har tid til de og gjøre rent etter etter de , da får du heller gi de bort til noen som kan ta ansvar for de..

[Gjest Donna]

det er jo det jeg er klar over .....jeg er veldig ansvarsbevisst ..og nå føler jeg at de kunne hatt det bedre et annet sted ..men det er ikke så lett å finne gode nok hjem til de ......kan ikke overlate de til hvem som helst .....

sliter med dette ....vil så gjerne gjøre det rette for alle parter ...

[Molanya]

Ser ikke at dette kan være så vanskelig?

Du har ikke tid til dem, og skal selge.

Du finner frem til interesserte personer, og sjekker litt rundt holdninger til dyrepass, og andre ting du synes er viktig (at de har nok tid, osv.).

De du liker best, velger du.

Mer kan du ikke få gjort - husk på at de fleste er normale og glad i dyr, akkurat som deg...

[Tusenfryd]

Jeg kvittet meg selv med masrvinene mine da jeg ble voksen. Høres fint ut, hva? Nei, jeg skulle flytte til utlandet. Og disse hadde jeg skaffet meg da jeg var voksen. Broren min skaffet seg også marsvin i voksen alder. Vi har vokst opp med det. Men de lever sine år - og som voksen har man andre ting å gjøre og ta seg av. Og man er kanksje ikke så voksen likevel når det kommer til stykket. Det vitner i hvert om umodenhet når de ikke er så spennende lenger. Man har ikke lenger den gleden man hadde over et lite nøste, som man hadde da man var barn og trengte trøst. Ja, jeg inkluderer meg selv. Kritikk til alle - også meg selv - som tenker sånn. Det var slett ikke mitt stolteste øyeblikk da jeg sendte fra meg mine små. Men det var en pike på 12-13 år som hentet dem sammen med foreldrene sine, så jeg er sikker på at de fikk det godt.

Hunder og katter er mer anerkjent som voksendyr. De klarer seg selv på en helt annen måte, og de tilfredsstiller de krav vi som voksne har. En stor hund eller selvstendig pus er litt mer enn et lite nøste.

Vanskelig å si hva du skal gjøre. Som du skjønner så har jeg vært gjennom det samme. Hvis du kan gi dem bort, så gjør det. Ikke avliv dem, det fortjener de ikke.

Og ikke senk kreden din med å si at buret er stygt og passer ikke inn i stuen... den ble litt... hmm... ja...

Men det er en lei situasjon - og jeg føler med deg!

[Snehvit]

Det må vel være måte på å undervurdere andre folk!

Svært få av oss er så unike for et dyr at det er katastrofalt for den å få nye eiere.

Du misforstod nok litt hva jeg mente. Det var uvissheten jeg siktet til, altså at man ikke vet hvordan det står til med de dyrene man selv har tatt hånd om og er glad i. Selvfølgelig kan dyrene få det like bra hos andre, men personlig ville jeg ikke holdt ut tanken på at jeg ikke visste hvordan min kanin hadde det. Dersom man kjenner de nye eierne, er jo selvsagt ikke det noe problem. Da kan man jo stadig få oppdateringer på om dyrene er friske o.l. Kanskje kan man stikke innom en gang iblant for å hilse på dem også!

Uansett ønsker jeg deg lykke til, Virgo! Det viktigste er at du tar det valget som føles rett for deg selv.

[Snehvit]

synes likoms ikke buret passer inn på stuen .....for det erdigert og delvis hjemmelaget ....hadde det sett finere ut så kanskje ....men så er det lukten også ......

hvordan løser dere dette probleme?

Enig med Tusenfryd i at du ikke bør la buret være et argument i din avgjørelse, men jeg forstår jo at du kan synes det er litt skjemmende i stuen. Kan du ikke ha det i et annet rom da? Eller så kan du kanskje kjøpe et nytt bur? Selv har jeg et kjøpt sprinkelbur i friske farger som står på badet - synes faktisk det liver litt opp blant de hvite flisene!

Og det med lukten - det avhenger vel litt av hvor ofte du rengjør buret? I hvert fall lukter det ingenting av mitt kaninbur så lenge det er forholdsvis nyskiftet (det blir skiftet på ca. en gang i uken, så det er m.a.o. ikke altfor ofte ). Bunnen er i plast, og trekker derfor ikke til seg noe lukt. Dersom du har et hjemmelaget bur i tre, kan jeg skjønne at det sikkert trekker til seg mer lukt.

[Gjest Donna]

Buret er et sånnt langt fra Ferplast. Men jeg mener det er fro lite til to dyr (ca 100*50*) - så derfor ahr jeg tatt bort luken på toppen , kløpt noe stiv plast og laget en annen etasje også. Denne er det trekarmer rundt med hønsenetting på. Dette henger sammen i hjørnene med hyssing og er skakkt og skjeiv. har også hyller inni.

Vet at utseendet på buret i burde være et argument - men leiligheten min er liten - og det virker enormt samme hvor det står .....bunnen nederst er burgyndet - den andre skrikende grønn - pg så disse skjeive trerammen oppe ...ikke pent .....men de har to etasjer å bevege seg på noe jeg synes er viktig....

Jeg må rense hver dag. Der de står nå er det desverre nokså varmt - og de drikker mye - og særlig marsvionets urin lukter mye. Renser bort det våte strøet hver dag. har eksperimentert med kattesand og ulike typer strø - men det hjelper ikke nevneværdig. Det blir mye å skrifte i løpet av en uke.

Og så har marsvinet den leie uvanen å tisse over alt - også på platene hvor jeg ikke har strø - og da tror jeg lukten trekker litt ned i treet. Kunne hatt gulvbelegg på - men er redd de skal gnage på det.

jeg synes det er fælt å vurdere å kvitte meg med de - for jeg har alltid jhatt sterke prinsipper om at det man får til hus skal man beholde ....men nå er det et ork for meg - og jeg føler de ikke får det de fortjener i en desverre alt for travel hverdag.

[Gjest Vega]

www.dbo.no Dyrenes hus. Kanskje de vet om noen som vil ha de, til omplassering.

Tror ikke det er så veldig lett å få gitt bort marsvin og kaniner, folk (barn) går fort lei. Hva med å forsøke på www.rubrikk.no og se om noen som bor på landet vil overta dem? Kanskje det er lurt å kastrere dersom det er hankjønn, dvs at du tilbyr å betale den biten, slik at de kan omgås hunner uten problemer.

[Gjest Xia]

Jeg tror disse dyrene vil tjene på et nytt hjem. Du har ikke de rette følesene for dyrene og da behandler du dem heller ikke slik at de får det best mulig.

Selv har jeg aldri hatt slike burdyr, og kan derfor fint sette meg inn i hvordan du føler det nå. Skjønner liksom ikke helt fascinasjonen med å eie så små og, unnskyld, dumme dyr... Er hund og katt frelst selv da. Men da mannen min kun er kattemenneske er det tvilsomt at vi får oss hund. Jeg vet at hans uvilje kommer til å gå ut over en eventuell hund, og det unner jeg den ikke. Let litt etter flere alternative nye eiere, da. Heng opp lapp med bilde på nærbutikken. Synes det argumentet ditt med at de nye eierne ikke vil være bra nok faller i grus når du samtidig stuer dyrene vekk i skitne bur selv.

[Vilje]

du finner garantert noen snille mennesker, kanskje noen som bor på landet og har gode forhold for dyra. henvend deg til dyrebeskyttelsen, så ordner det seg nok. det høres ut som om du likevel har tatt ditt valg.

[Snehvit]

Skjønner liksom ikke helt fascinasjonen med å eie så små og, unnskyld, dumme dyr...

Jeg tror faktisk du kunne blitt overrasket over hvor lite dumme de egentlig er! Nå har jeg riktignok ingen erfaring med marsvin, men har hatt tre kaniner - og de har alle vært ganske så "kvikke i pappen". Er godt vant med hund hjemmefra også jeg, så jeg har faktisk sammenlikningsgrunnlag.

Det høres ut som om du har tatt ditt valg, Virgo, så da får vi håpe at du finner noen snille mennesker som kan ta seg av dyrene dine! Lykke til!

[Gjest Donna]

når du samtidig stuer dyrene vekk i skitne bur selv.

Hmf. Jeg renser burene hver dag - det du skriver stemmer slett ikke.

Dessuten er de ikke dumme - men er små dyr med personligheter. Ingen av de jeg har eid har vært like. Tror ikke du har greie på hva du egentlig skriver om.