Min aller verste bursdag!

[Retz]

Klovnen: Hvis du ønsker at vennene dine skal se - og ta hensyn til - din din svake side, så må du først vise den til dem. Ta av klovnemaska og blotte sårbarheten din. Gjør du det?

[Gjest Anonymous]

Til Retz:

Svaret på spørsmålet ditt, er vel Nei!

Jeg blotter ikke sårbarheten min. Når jeg hører på andres problemer føler jeg at mine blir så trivielle, kanskje de ikke er så ille likevel. Men jeg må vel lære meg å blottlegge sjelen min for de jeg er glad i, og kaste masken i blandt!

[Gjest Anonymous]

FY F**N.....

Jeg er glad jeg ikke har dine venner! :evil:

Dette var dritdårlig gjort

[chimp]

Jeg hadde bursdag 08.08.88; dette skulle jo være en spesiell lykkedag pga alle åtte-tallene. Jommen sa jeg smør! Hadde akkurat bynt i ny jobb. Ingen visste at jeg hadde bursdag der, selv de på personal som akkurat hadde ansatt meg og hadde alle dataene om meg, overså d. Selv var jeg ALTFOR beskjeden til å gå rundt å bekjentgjøre denslags trivialiteter....

DA følte jeg meg oversett og misforstått og....og...og....ja....

Noen år senere var jeg på biltur rundt Norges kyst fra nord til sør, sammen m sambis og datter. På bursdagen min befant vi oss på Sørlandet, og jeg var veldig spent på om sambis ville huske d, men nei...Ingen tegn til en aldri så liten gratulasjonskomitté....denne gangen heller! Og jeg sa ikke ETT ord! Slå den! Dagen etter ankom vi søsteren min som bor i Vestfold, og der var d ovasjoner og forsinkede gratulasjoner og presanger over en lav sko.....Skal si d var en som ble lang i maska :o Han har blitt konfrontert m denne forglemmelsen v div anledninger i etterkant ja...... 8)

Men nå vet sånn helt tilfeldigvis alle som leser her når jeg har bursdag.....I will say this only once....

[Gjest Scarlet]

Jeg hadde nok også blitt ganske såret hvis jeg var den som var snill og pleide å ordne surprise-partyer, og når det først var min tur til å fylle år at ingen brydde seg noe særlig om det.. Sånt må være utrolig sårende. Men du kunne jo si i fra at neste gang noen skal ha surprise-party tar ikke du på deg ansvaret? Kanskje de heller ikke trodde at du tok deg nær av at de ikke laget noen fest for deg, og da er det også vanskelig for de å skjønne at du tenker på det sånn som du gjør. Du kunne jo si det til de? At du rett og slett følte deg glemt?

[Gjest Lars2222]

Jeg er sikker på at du er FOR god, og dine venner vil ikke merke det før du ikke er der lenger. Krev litt mer, ikke bare gi.

[Gjest Sori]

I know the feeling!

- Jeg selv hadde meget rund dag for ikke lenge siden.

Og da ventet jeg sjølsagt en liten hilsen fra nieser og nevøer som jeg i alle år har husket på, med gaver og hilsener-.

Jeg er ikke kravstor - en hyggelig telefon hadde vært mer enn nok- men ikke EN av dem gadd å slå nummeret mitt.-De visste godt om det, vi er ikke så stor slekt!

At jeg for ettertiden har kuttet dem ut, er mildt sagt.

Vi må ta vare på de som er våre virkelige venner!

[Gjest lmari]

Huff, dette var vondt å lese. Kanskje ekstra vondt fordi jeg kjente meg så altfor godt igjen i det...

Jeg tror du og jeg, og sikkert flere med oss, ligner på hverandre. Flinke til å huske på andre, men ikke så flinke til å kreve noe tilbake. Jeg har alltid vært en sånn person som er full av omsorg for andre, enten det er små kort, hilsener, sms-er, oppmuntringer, gaver, telefoner, et støttende ord eller stor feiringer. Da jeg gikk i 6. klasse, sendte jeg inn hilsen til lokalavisen (du vet, sånn med morsomt bilde og "12 år") for absolutt hele klassen. Hilsenen var fra alle i klassen, men det var jo i praksis jeg som fikset det. Og da min bursdag kom?? Stille som i graven... Okei - man kan kanskje ikke forvente mer av 12-åringer.... Men det er vondt når det fortsetter sånn!

I år var vi på hyttetur rett før bursdagen min (ikke et rundt tall). Da snakket vi om å sende kort osv, og en av mine venninner sa "åh, lmari, du er jo så flink til å sende kort. Jeg er sååå dårlig til det, jeg". Da sa jeg rett ut at egentlig så var jeg dritt lei av å sende kort og huske på andres bursdager, når ingen gadd å huske på meg. Gjett hvem som fikk postkassa full av kort to uker etterpå??? :-?

Jeg kommer visst ingen vei med dette svaret. Hadde bare lyst til å si at du er ikke alene. Verken når det gjelder å være den som fikser og husker på, eller når det gjelder det du skriver om i diktet ditt.

Men forsøk å vise deg sårbar du også. Prøv å bryte mønsteret! Jeg har forsøkt litt på det i det siste, og det funker faktisk. Det er ganske vanskelig, men det funker etter hvert!!

Lykke til!!

[Gjest Anonymous]

Har bare en ting å si;

"Hvem trenger fiender med slike venner?"

[Eowyn]

Huffda, dette hørtes jo ikke noe særlig koselig ut nei! Fikk skikkelig medfølelse for deg når jeg leste innlegget ditt....

Du får i allefall en stor trøsteklem fra meg, og du, gratulerer med vel overstått 30-års dag!!!!!

Klem fra Eowyn

[Gjest Gjest 25]

Hei...

Jeg fyller 25 om to uker og har i mange dager tenkt at jeg ikke kommer til å få en eneste hilsen. Nå er jo jeg til tider nokså dramatisk, men jeg kjenner meg tildels igjen i det som har blitt skrevet her. Jeg har alltid vaert flink med gaver, hilsener. mail, sms, telefon etc etc... Jeg bor for tiden i utlandet og merker sikkert mer savn enn de vennene jeg har hjemme der alt er ved det samme. Behovet for et lite kort, en opprigning etter jobb eller lignende kan redde en hel uke for meg! Har etpar venner som er flinke til dette som jeg setter stor pris paa!!!

Det som jeg synes er verre er naar det kommer til aa ofre litt for vennskapet... Jeg proever aa forstaa hva jeg gjoer galt og hvorfor folk tar meg som en selvfoelge!! Blir noksaa skuffet naar jeg som bl.a alltid arrangerte fester naar jeg bodde hjemme nesten aldri ble invitert i noen!!! Folk gidder rett og slett ikke! Saa har vi noen som hinter frampaa at det blir saa topp aa ha meg i utdrikningslaget, men forlover blir jeg ikke! Da har jeg mest lyst til aa vaere tilskuer for en gangs skyld og la de 'beste vennene' gjoere arbeidet de er satt til!!

Jeg har aldri sviktet en venn hvis jeg kunne unngaa det... Jeg foeler meg noksaa sviktet paa mange maater og har vel ikke akkurat sagt det til noen enda... Min skyld!

Hva gjoer en da? Slutter aa vaere snill og kreativ? NEI! Aldri, jeg faar heller sutre litt innimellom, det er alltid noen som synes du og det du gjoer er topp