Julie Skrevet 10. april 2002 #1 Del Skrevet 10. april 2002 Hei alle sammen! Er litt fortvila her Saken er den at jeg har ei god venninne som sliter en del. Hun og samboeren sliter en del med forholdet, og har gjort det siden før jul. Skal ikke gå inn på detaljer, men sjalusi er et stikkord i så måte. Hver gang de to krangler, ringer/melder hun meg. Helt ok, prøver å trøste henne, gi gode råd. Men i det siste så har det bare blitt verre og verre. Ut i fra mitt ståsted, bør hun gå fra ham, ellers tror jeg faktisk hun kommer til å bli helt ødelagt. Hun er nemlig helt på knærne for ham (til tross for at han behandler henne heller respektløst), uten at det er gjensidig dessverre. Hun er i tillegg depressiv, og har flere ganger fortalt meg at hun ønsker å ta livet sitt. Gjerne etter at de to har kranglet. Og jeg VET at hun er fullt i stand til å gjøre noe slikt, hun har prøvd tidligere. Jeg er den eneste som vet om selvmordstankene hennes og at hun er ganske så langt nede (eller dvs samboeren vet det vel oxo, men ser ikke ut til å ta det særlig alvorlig). Jeg er alvorlig bekymret for henne og er redd hun skal ta livet sitt hvis det skjærer seg med de to. Problemet er bare at hun bor 200 mil unna meg, hvordan skal jeg hjelpe henne da?? Prøver å få henne til å søke profesjonell hjelp, men hun vil ikke. Er redd for å få beskjed en dag om hu har tatt livet sitt, og så vite at jeg ikke greide å få henne fra det. Støtter henne selvfølgelig, men føler jeg ikke "strekker" til her, at hun trenger skikkelig hjelp. Råd plz?? Klems, Julie Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Yatzy Skrevet 10. april 2002 #2 Del Skrevet 10. april 2002 Du kan jo gå til det skrittet å kontakte hennes familie og si at du er litt bekymret, om de vet at hun har det vanskelig. Men sånt er ikke lett... Hva med å ringe en av hjelpetelefonene? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Julie Skrevet 11. april 2002 Forfatter #3 Del Skrevet 11. april 2002 Ja, har tenkt på å kontakte familien hennes, men dessverre så har hun et heller dårlig forhold til foreldrene og heller ingen søsken. Hadde jeg henvendt meg til de, tror jeg nok hun hadde blitt sint på meg og følt at tilliten var brutt. Klems, Julie Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Kinga Skrevet 11. april 2002 #4 Del Skrevet 11. april 2002 Høres ut som om du har gjort veldig mye som venninne allerede; trøste, støtte, gi råd. Resten er igrunnen mye opp til henne selv. Vil hun ikke ha profesjonell hjelp, så er hun jo ikke villig til å hjelpe seg selv heller... Jeg mener det ikke er stort mer som venninne du burde gjøre enn det du allerede har gjort. Du høres ut som en svært god venninne som bekymrer deg slik, men livet sitt må hun leve selv. Du kan ikke ta hennes byrder fullstendig på dine skuldre. Ansvar for livet hennes er det kun hun selv som har, ikke du og ikke samboeren hennes. Prøv å fortsatt overbevise henne om at hun trenger hjelp utenifra. Mulig jeg høres hard ut? Men etter diverse runder med meg selv og min samvittighet, mine venninner og etter å ha jobbet på psykiatrisk klinikk der jeg har vært nært innpå mennesker som er suicidale, er dette etter min erfaring den beste hjelp du kan gi. Du gjør altså allerede det riktige! Masse lykke til videre!12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå