Stoler du på deg selv?

[Gjest Janna]

Stoler du på deg selv?

Når du kommer opp i et dilemma, stoler du da på deg selv eller må du hele tiden søke andres råd og bekreftelse?

Har du en sterk magefølelse, eller "bruker" du aldri magefølelsen, kun ren fornuft?

Stoler du på at du selv vet hva som er best for deg og ditt liv?

Min erfaring er at mine beste avgjørelser har kommet som en følge av hva magefølelsen min sa meg. De avgjørende hendelsene som stadig har forandret livet mitt til noe bedre.

Av og til søker jeg råd/innspill hos andre, men det er mest for å sortere tanker jeg har, eventuelt å få bekreftet det som magefølelsen har prøvd å fortelle meg.

Har oppdaget at ved å stole mest av alt på seg selv, kommer man lengst. Både når det gjelder samliv og ellers.

Gjør det som føles riktig, og ta ansvar for deg selv og dine handlinger.

Lev livet i kjærlighet og lev livet sånn du vil ha det, ikke lev livet i frykt; enten det er frykt for å være alene eller frykt for å miste noen.

Bare noen tanker fra meg.

[Retz]

Selvsagt er det jeg som vet best hva som er best for meg og mitt liv. Det er jo jeg som lever det!

Bruker fornuft mer enn magefølelse.

Det hender jeg ber om råd i jobbsituasjoner, men sjelden i privatlivet.

[Gjest Lea]

Ja, jeg stoler på meg selv.

Men om jeg er skikkelig opprørt eller veldig i tvil, så spør jeg folk jeg stoler på. Ofte er det dette som skal til for å få meg til å bestemme meg.

Men jeg lar sjelden andre lede meg.

Tar gjerne i mot gode råd, men avgjørelsen tar jeg selv og da skal jeg også stå for den.

[Gjest care]

Ja, jeg stoler på meg selv, men som Retz sier, ber jeg om råd i jobbsituasjoner hvis jeg blir usikker. Føler at jo mer trygg jeg blir på meg selv, jo mer stoler jeg på meg selv. :blunke:

[Gjest care]

Innlegget kom to ganger :oops:

[Gjest Milah]

Stoler som regel på meg selv.. Men det hender jeg hører med andre om deres synspunkter før jeg tar stor avgjørelser..

Dessuten har jeg ei venninne med en sinnsyk magefølelse.. Tror aldri den har tatt feil jeg..

[Gjest Mzfire]

Det var et fint innlegg Vinga.. Det var kloke ord syns jeg. Du har helt rett i at man ikke skal basere livet sitt på frykt.. Jeg er dessverre alt for mye redd for alt. Det er noe jeg må jobbe med. Jeg er også ofte usikker. Da har jeg pleid å spørre venner og familie om råd. Jeg har erfart at de ikke vet mitt beste eller hva den riktige beslutningen er. Jeg har nå funnet ut at jeg må stole på meg selv og bruke magefølelsen som du sier. Problemet mitt er at jeg ikke stoler helt på meg selv. At jeg ikke tar mine følelser på alvor. Noe som igjen fører til at jeg er misfornøyd og redd.. Men jeg blir vel voksen en gang jeg også

[Ursula]

Jeg stoler på meg selv og kan ta egne avgjørelser, men jeg syns det er fint med råd og innspill fra de som står meg nær, men hva de mener er ikke avgjørende for hva jeg velger å gjøre.

[Mathias]

Jeg er enig med Ursula her. Jeg vil gjerne ha innspill, men jeg vil kritisk vekte dem før jeg kjøper dem...

Poenget er å være åpen for at en selv ikke vet best selv i alt, men samtidig stoler nok på seg selv til å kunne ta et valg på sine egne premisser.

[Litago]

Jeg stoler på meg selv.

Men det betyr ikke at jeg aldri angrer på avgjørelser jeg har tatt!

Men de har vært riktig for meg der og da selv om jeg i ettertid har sett at de kanskje var litt kortsiktige. Å gjøre feil betyr at man lærer og at man er menneskelig! :D

Jeg bruker som regel en kombinasjon av fornuft, fakta og intuisjon når jeg skal bestemme meg.

[Gjest Zalomine]

Jeg stoler ikke på meg selv jeg, i så måte. Jeg spørr sambo om råd for det meste. Vel, jo, jeg er meget godt istand til å ta avgjørelser for MITT liv helt alene, men 90% av avgjørelsene gjelder VÅRE liv, og da mener jeg det er sånn sett rett å være to om avgjørelsen også. Ellers så ber jeg om råd, men stoler tilsutt på min egen magefølesle likevel, handler ikke mot den med mindre argumentene er MEGET gode.

Ellers er jeg en usikker person som liker å få bekreftelser på at mine avgjørsler er riktige, og det bruker jeg sambo også mye til.... Kanskje for mye?

[Venus]

Ja, jeg stoler 100% på meg selv !!!

[Miew]

Er vanskelig når jeg blir dratt mellom magefølelse og fornuft.

Da vil jeg helst løpe vekk og gjemme meg.

Jeg vil, jeg vil, jeg vil,

men jeg kan ikke, kan ikke, kan ikke.

Hvorfor kan du ikke?

..for alle er imot det, alle andre synes det er dumt.

Bryr du deg om hva alle andre mener?

...nei, egentlig ikke, men det gjør det hele så mye vanskeligere, hvorfor gjøre det vanskelig når det kan gjøres enkelt!!

Hvem er det enkelt for? Deg, eller de?

...de, og litt meg, men samtidig ikke.

Hvorfor ikke?

....for det er ikke det jeg selv egentlig vil.

Hva vil du?

....jeg vet ikke, jeg orker ikke bestemme meg, hvorfor må alt være så vanskelig!!!

Slike stunder er ikke koselige...

[Melian]

Ja jeg stoler helt på meg selv. Og jeg stoler helt på andre! Jeg liker ikke helt uttrykket magefølelse og fornuft... jeg forstår forskjellen og hva man mener med det. Jeg bruker dog ofte uttrykket ofte selv.

Magefølelse er ikke synonymt med følelser mener jeg. Skal prøve å forklare:

Da jeg var yngre, brukte jeg oftere (oftest?) å handle på impuls og følelse alene. Nå handler jeg som regel av både impuls, følelser og fornuft. Fornuften bygger på erfaringer man har fått gjennom livet. Erfaringer mener jeg ikke med bare det jeg selv har opplevd. Det finnes folk som vet bedre enn meg om mange ting, og lytter og stoler jeg ikke på deres fornuft, så blir jeg dessverre en (unødvendig) erfaring rikere. Jeg er ikke allvitende, og jeg får hjelp av å høre på de som er eldre og mer erfarne enn meg selv.

Til flere erfaringer jeg har gjørt, til fortere kan fornuften "intuitivt" fortelle meg hva jeg bør gjøre. Jeg mener at magefølelsen inneholder altså like mye fornuft som følelser. Dette betyr ikke at man alltid må tenke gjennom grundig alle valg. For har man gått gjennom og tatt imot mange nok erfaringer så vet man med fornuften hva som er det riktige, uten at bevisstheten "merker" det = magefølelse. Magefølelsen er også ikke bare fornuft (erfaringer) og følelser, men også holdninger. Selv om jeg ikke har vært opp i en situasjon før, vil holdningene mine styre magefølelsen på hva jeg skal gjøre (som feks ved ulykker, mobbing, trakkasering osv)

Min mening er at det er like uheldig å være uavhengig av andre som det å være avhengig av andres meninger. Det beste er å veklse, eller å finne en gylden middelvei. Til sist så må jeg si at alle avgjørelser man gjør, er ens egne. Dette selv om man bare hører på og følger andre menneskers råd.

[kristine 80]

Jeg er kanskje litt for dårlig til å ta avgjørelser selv.

Liker å spørre om råd, i mange sammenhenger.

Redd det ikke blir bra ellers.

Jeg og mamma har samme smak i ganske mye, og bruker henne som tester.... ikke på klær

Tror jeg er av den som er redd det det ikke blir bra nok. Uansett.

Jeg liker heller ikke å ta avgjørelser uetn at samboeren får være med å bestemme.

Jeg liker å høre han mening.

[Gjest Dr Zoidberg]

Det er kun to personer her i verden jeg stoler 100% på, den ene er min kjære og den andre er meg selv.

Ok, tidvis er det ekkelt å måtte ha rett hele tiden - det er mange ganger jeg ikke helt fatter det som foregår rundt meg.

At jeg alltid vet hva som er best for meg selv - det er en ønskesituasjon. Jeg innser at jeg aldri kan få full kontroll på det som skjer rundt meg, via andre, eller mot andre. Kontroll er en illusjon. Når du er 100% sikker på at du har den - det er da du virkelig har mistet den. Jeg har alltid en utvei om noe skal gå galt - og derfor stoler jeg på meg. Jeg vet jeg vil mitt beste og at jeg gjør så godt jeg kan.

[Gjest Donna]

Jeg er usikker. Jeg liker ikke å ta avgjørelser. Noen avgjørelser er enkle å ta - men helst liker jeg å snakke med noen om dem ...for å få hjelp til å vite hva som er rett - så jeg ikke gjør feil. For jeg er livredd for å gjøre feil. Vil helst gjøre rette valg - ikke oppleve å ta feil og å misslykkes ...

Så jeg stoler noen få ganger på magefølelsen - men liker helst å ha noen å snakke om sakene med .... :oops:

[Gjest Anonym for now]

Ja jeg stolte på meg selv engang.

Desverre ikke nå lenger. Etter 2 lange forhold der jeg ble bedratt av begge og var utro etter dette selv.

Det gikk bare utover meg selv, gud jeg angret, var liveredd for sykdom, graviditet.

3 uker senere gjorde jeg samme igjen. Begge ganger var jeg full men visste hva jeg gjorde.

Jobber hardt for å finne tilbake til den jeg var engang.

Verdens beste gutt venter på å bli sammen med meg, noe jeg vil men ikke tør. Kommer til å svikte han og det vil jeg ikke.

Må få tilbake min styrke og tro på troskap før jeg binder meg til han.

Det værste er at jeg ikke kan fortelle han dette men sier at jeg er usikker.

Jeg sa en gang at jeg aldri kommer til å være utro.

Jeg kan ikke si det nå men vil tilbake dit.

Høres nok litt rart ut da man selv bestemmer hva man gjør.

[Sisilie]

Har stort sett sluttet å ta hensyn til hva andre måtte mene om mitt liv og levnet. Og det er ein deilig og befriende følelse.......

Det betyr ikke at jeg ikke kan be om råd når det gjelder praktiske ting, bilen,hagestell osv.- men når det kommer til de viktige tingene i livet: hvor jeg skal bo, hvilket hus/leilighet jeg skal ha, ja da stoler jeg fullt og fast på meg selv- kall det gjerne mage-følelse.

[Molanya]

Jeg kan være fæl til å spørre om masse unødvendige detaljer - skikkelig slitsomt for folk rundt.

Men har skjerpet meg betraktelig, og det er mye lettere slik.

Det er jo faktisk ingen som skyter deg om du gjør en feil, men det tok litt tid for min del å oppdage det.

Når det gjelder "større" ting, stoler jeg veldig på meg selv.

Hva jeg skal med livet mitt (jobb, skole, osv.), det har jeg aldri følt behov for å diskutere med noen. Kan sikkert diskuteres hvor lurt dette er, og tips og råd mottas så klart fra personer jeg har tillit til - men avgjørelsen følger "magefølelsen" som det kalles.

Når det gjelder mennesker så er "magefølelsen" helt på jordet, og jeg stoler absolutt ikke på meg selv når det gjelder første inntrykk av andre. Det er som oftest feil ...

Har oppdaget at ved å stole mest av alt på seg selv, kommer man lengst. Både når det gjelder samliv og ellers.

Gjør det som føles riktig, og ta ansvar for deg selv og dine handlinger.  

Lev livet i kjærlighet og lev livet sånn du vil ha det, ikke lev livet i frykt; enten det er frykt for å være alene eller frykt for å miste noen.

Ikke alltid så lett, men en god mal.