Hvordan hjelpe anorektisk ungjente?

[Gjest Snart 42]

Jeg trener sammen med en jente på 16-17 år som har anoreksia. Hun er svært tynn. Og da mener jeg; svært tynn. Hun trener hver dag - stort sett kun kondisjonstrening. Hun har blitt så tynn nå at jeg faktisk hver dag lurer; kommer hun i dag?? Hun spiser nesten ikke mat og har nå fått skikkelig "biaframage" (slik vi ofte ser på skinnmagre barn i fattige u-land). Tipper hun veier ca. 30-35 kg.

Instruktørene har forsøkt å snakke med henne. De har også snakket med legen hennes, men intet "kan gjøres" fordi hun selv mener hun er frisk. Hos foreldrene hennes er det visst heller ikke så lett å nå frem. Så det er liksom ikke noe for andre å gjøre før enten jenta selv skjønner at hun er syk eller at foreldrene tar affære.

Det er ikke tvil om at jenta er alvorlig syk og trenger hjelp for å komme ut av dette. Jeg er bare "en annen kunde" og skal ikke ta på meg å "redde" denne jenta, men jeg ville så gjerne vite om det er NOE man kan gjøre og derfor er jeg nå litt på jakt etter dere som selv har vært der hun er nå; hva måtte til for at dere skulle forstå at dere var syke??

Jeg er helt sikker på at det er mange av dere som leser i KG-forumet som enten har slitt med det samme selv eller kjenner til sykdommen av andre årsaker. Hvilken tilnærming bør vi som er rundt ha?? Hva kan/bør man si/ikke si for å nå frem med budskapet??

Hadde vært fint med tilbakemeldinger fra dere som vet litt om dette - jeg er redd hun ikke kommer til å bli gamle jenta hvis hun fortsetter slik som dette særlig lenger.

[leandra]

Jeg har selv hatt anoreksi og vet hvor vanskelig det er for andre å nå igjennom med sine bekymringer. Jeg fikk beskjed av mitt treningssenter om å slutte å trene der, de sa opp medlemsskapet samtidig som jeg ble bedt om å kontakte lege for en legeerklæring dersom jeg ville fortsette å trene. Det var veldig pinlig, husker jeg, men i ettertid er jeg veldig glad for at det skjedde og skulle ønske de hadde grepet inn tidligere.

Det er viktig for treningssentre å fokusere på et sunt treningsmiljø, at åpenbare anorektikere får trene daglig kan være uheldig for andre som trener der som har et vanskelig forhold til kropp og vekt (man risikerer et uheldig "konkurransemiljø" som det lett blir blant anorektikere).

Ellers tror jeg ikke det finnes noe fasitsvar. Med en vekt så lav som du beskriver høres det rart ut at lege og foreldre ikke reagerer. Det er farlig lavt. Og det er ihvertfall farlig å trene når man er så tynn.

[angeleyes]

Jeg har slitt med anoreksi i over fire år nå og sliter fremdeles veldig.

Før jeg begynte på behandling trente jeg hver dag på treningssenter. Etterhvert begynte eieren av treningssenteret å spørre om hvor mye jeg trente, hva jeg spiste osv. Husker jeg synes det var svært ubehagelig. Og det hjalp meg i alle fall ikke til å tro at jeg var syk. Husker jeg etter disse "utspørringene" satt og tenkte at: "Nå er jeg så feit at h*n vil gi meg tips om hvordan jeg kan slanke meg litt".

Etterhvert ble jeg sendt til legen og videresendt til et sted for å få hjelp. Jeg stod fortsatt på at jeg ikke var syk, men da var jeg så tynn at jeg ikke lenger kunne motsette meg behandling. Etter en stund gikk det opp for meg hvilket helvete livet mitt egentlig var og etter det har jeg kjempet for å bli frisk. Selv om jeg har lang vei igjen å gå så går jeg i alle fall i riktig retning

Hvis denne jenta veier så lite så er det vel på tide at legen griper inn. Man blir tangsinnlagt med den vekta forutsatt at man ikke er veldig lav. Mulig at legen ikke er så veldig kjent med hva h*n skal gjøre i en slik situasjon?

[Gjest Snart 42]

Tusen takk for svar begge to. Skjønner at dette ikke er det enkleste for utenforstående å tilnærme seg. I følge legen er det visst forsvarlig å trene som hun gjør, men den erklæringen ble gitt for "noen kilo" siden.

På senteret sier de at jo flere kunder som henvender seg om henne, jo mer "styrker det" deres sak i f.t. legen. Det er allerede mange som har kommentert henne. For det er visst slik at de kan ikke nekte henne å trene der så lenge hun får lov av legen. Det er bare det at i hennes tilfelle så burde nok legeerklæringen foreligge hyppigere enn den tydeligvis gjør.