For kresen?

[Gjest Korak]

Jeg er en mann, nå fylt 30, har en bra jobb, utdannelse og pen bolig. Jeg er populær blant venner, møter kvinner rett som det er, og kan kunsten med å få folk til å føle seg vel.

Etter et halvt å som singel (kjærligheten døde) så begynner jeg å lure på om jeg er for kresen.

Jeg vil ikke ha en kvinne som er vesentlig yngre eller eldre enn meg. Siden jeg ikke har barn og heller ikke vil ha barn, bør hun heller ikke være alenemor. Jeg syntes tatoveringer er ekle, jo større dess verre. Jeg liker lyse jenter generelt best. Hun bør være intellektuell, engasjert i verden omkring seg, samt like sporty som hjemmekosleig av seg.

Etter en del dating siden nyttår, så har jeg ikke truffet noen i denne kategorien.

Er jeg håpløs?

[Gjest Purple Haze]

Nei, du er ikke håpløs. Den dagen du treffer en jente det klaffer med, er det ikke sikkert du står så hardt på alle kravene dine. Det er noe som heter kjemi, vet du. Hvis den ikke er der, spiller det ingen rolle hvor flotte folk er.

Og hvis den er der, spiller det ingen rolle om hun er et år eldre, har en liten tattis, eller brunette.....f.eks.

Du har bare ikke møtt henne enda...

[Gjest Gjest]

Nei, jeg synes ikke du er kresen. Man har jo visse preferanser, sånn er det bare.

Du har vært singel i et halvt år - det er ingenting!! Det er folk som har vært singel i årevis her altså.

Å få seg en kjæreste er null problem, men å finne den rette, er noe helt annet. Jeg fikser ikke å være sammen med noen hvor ikke alt klaffer, da velger jeg heller å være alene. Eller er det det samme som kresen? :klø:

[Gjest Frk Åberg]

Jeg tror nesten det største problemet vil være å finne en kvinne i 30-årene som ikke vil ha barn (og som samtidig skal oppfylle dine krav). De fins selvsagt, men mitt inntrykk er at mange barnløse begynner å bli litt desperate om de er single i den alderen.

Men det kan være du bør tenke mindre på de spesifikke kravene, og bare være i øyeblikket, og lete etter kjemi. Om du dere finner tonen ordentlig, er det ikke sikkert alle kravene dine blir så viktige. Bortsett fra dette med barn da - om du virkelig ikke vil ha det, så bør du i hvertfall finne ut av det før dere innleder noe seriøst.

[Gjest Gjest]

Jeg er en mann, nå fylt 30, har en bra jobb, utdannelse og pen bolig. Jeg er populær blant venner, møter kvinner rett som det er, og kan kunsten med å få folk til å føle seg vel.

Etter et halvt å som singel (kjærligheten døde) så begynner jeg å lure på om jeg er for kresen.

Jeg vil ikke ha en kvinne som er vesentlig yngre eller eldre enn meg. Siden jeg ikke har barn og heller ikke vil ha barn, bør hun heller ikke være alenemor. Jeg syntes tatoveringer er ekle, jo større dess verre. Jeg liker lyse jenter generelt best. Hun bør være intellektuell, engasjert i verden omkring seg, samt like sporty som hjemmekosleig av seg.

Etter en del dating siden nyttår, så har jeg ikke truffet noen i denne kategorien.

Er jeg håpløs?

ikke tenk så mye på det, finner du kjemi bryr du deg ikke, trust me

[Gjest Gjest]

Jeg tror nesten det største problemet vil være å finne en kvinne i 30-årene som ikke vil ha barn (og som samtidig skal oppfylle dine krav). De fins selvsagt, men mitt inntrykk er at mange barnløse begynner å bli litt desperate om de er single i den alderen.

Det er jeg enig i. Også bør ts være helt klar på at han ikke ønsker barn hvis han innleder et forhold til en kvinne i 30-årene. Hvis hun ønkser barn bør han ikke la henne "kaste bort tid".

[Reveal]

Etter et halv år som singel- kresen? Nops. Umiddelbar tanke hops meg var heller desperat...

(PS; Jeg er gjevngammel og har vært singel i 3-4år- før jeg nå har møtt en som "innfrir mine ønsker" - og først nå er jeg villig til å oppgi singelstatusen min)

[Gjest Gjest]

Jeg vil ikke ha en kvinne som er vesentlig yngre eller eldre enn meg. Siden jeg ikke har barn og heller ikke vil ha barn, bør hun heller ikke være alenemor. Jeg syntes tatoveringer er ekle, jo større dess verre.

Hva er galt med barn? Det er mye glede i dem.

Min erfaring er at alenemødre er gjerne bedre partnere, de har i opplevd mer og er mer reflekterte enn selvsentrerte jenter i slutten av tyveårene.

Men jeg er enig i store tatoveringer, det er litt turn-off.

[Blairwitch]

Et halvt år som singel og du lurer på om du er for kresen etter en del dating ?

Du er sikker på at du ikke lider av angst for å være alene, desperasjon eller andre problemer med å nyte singellivet i en periode ?

[Gjest Korak]

Jo, det er uvant å være singel. Deprimert er jeg ikke, kanskje litt utålmodig.

Barn: Jeg hadde en temmelig crappy barndom selv og synes barn er stress. Derfor ikke.

Men takk for svar.

[Gjest *nurket*]

Preferanser er jo selvsagt lov å ha, man leter jo alle etter den personen som er "perfekt"

Men man kan faktisk forandre mening også har jeg selv erfart... Du syns tatoveringer er stygt.. hår var for meg i den kategorien... Tanken på å være sammen med en mann med masse hår på brystkassa - nei det kom aldri til å skje... hehe.. Vel det har skjedd - kjemien og alt stemte. Er det den rette så ser man forbi slike småting

Og min kjære har aldri vært glad i tatoveringer, og jeg har fire stk. Inkl en stor på ryggen

[NovaFlare]

Hva er galt med barn? Det er mye glede i dem.

Synes du Det er ikke gitt at alle ser på barn som en velsignelse, eller at de bringer mer glede enn alle andre ting her i livet. Han sa ikke at noe er galt med de, men han ønsker seg ikke. Jeg kunne heller aldri tenkt meg barn. Jeg har ingenting imot barn, men ønsker ikke egne.

[Gjest Gjest_cecilie_*]

Du er ikke kresen, men jeg tror du gjør noe feil.

Altså, man skal ikke sette slike krav, og lete etter en sånn person. Leter du etter en å dele livet med, så skal du være åpen, og jo mer du er med henne og kjenner henne bedre, så bryr du deg mindre om hvordan hun ser ut etc. Jeg tror du innser hva som egentlig er viktig for deg, fordi jeg tror ikke at det du nevner egentlig har noe betydning for deg etter et par år med denne jenta.