Vi skal flytte sammen

[Gjest TS]

Før skolestart skal jeg og kjæresten flytte sammen. Gleder meg men allikvel er det skummelt, han er 21 og jeg er 19 år og vi har vært sammen i snart 2,5 år. Gleder meg og gruer meg litt.. Altså grunnen til at jeg gruer meg er at det er litt skummelt, hva om det ikke fungerer også videre? Siden vi er såpass unge bor de fleste av vennene våre hjemme hos forldrene (noen flytter ut i år) og det er ingen som bor sammen med kjæresene sine.. Det kommer til å bli skummelt og forhåpentlig vis bra (overnatter jo hos ham halvparten av tiden uansett).

Vil vel egentlig ikke noe med dette innlegget.. Kanskje noen kunne fortalt om deres historier om samme temaet eller tips til overgangen fra å se hverandre noen ganger i uke (bortsett fra nå i ferien da :gjeiper:) til hver eneste dag

[Azalea]

Før skolestart skal jeg og kjæresten flytte sammen. Gleder meg men allikvel er det skummelt, han er 21 og jeg er 19 år og vi har vært sammen i snart 2,5 år. Gleder meg og gruer meg litt.. Altså grunnen til at jeg gruer meg er at det er litt skummelt, hva om det ikke fungerer også videre? Siden vi er såpass unge bor de fleste av vennene våre hjemme hos forldrene (noen flytter ut i år) og det er ingen som bor sammen med kjæresene sine.. Det kommer til å bli skummelt og forhåpentlig vis bra (overnatter jo hos ham halvparten av tiden uansett).

Vil vel egentlig ikke noe med dette innlegget.. Kanskje noen kunne fortalt om deres historier om samme temaet eller tips til overgangen fra å se hverandre noen ganger i uke (bortsett fra nå i ferien da :gjeiper:) til hver eneste dag

Hei!

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 år, skulle gå vgs. en annen plass enn der jeg bodde. Da jeg var 18år flytta jeg inn sammen med kjæresten min(hadde da vært sammen i 1år) og vi bor fortsatt sammen og vi er nå 22 og 23år.

Husk at alle har SIN måte å gjøre ting på, så ikke få panikk om det virker skummelt i begynnelsen. Viktig at dere snakker med hverandre, ikke gå å irritere seg over ting og tang, det hjelper lite..

Dere vil lære å kjenne hverandre på en helt annen måte enn før, det gjelder da både positive og evt. negative sider, men det er jo bare sunt. Også mange som redd for de bli litt lei, man er jo sammen mye mer enn før, så husk å sette av tid til venner og fritidsaktiviteter.

Vil bare ønske deg lykke til jeg og kos deg masse, for det er en kjempespennende tid du har foran deg!

Endret 23. juli 2008 av Amk

[Beast]

Det eneste jeg ville sagt er at det ikke alltid er bra å flytte rett inn sammen med en kjæreste dersom man aldri har bodd på egenhånd før. Det er en viktig erfaring å ha i bakhånd når man flytter inn sammen med noen man er glad i, for det er slettes ikke alle man kan bo sammen med, og man er sjelden helt klar over hvordan man selv er i en egenstyrt husholdning før man har prøvd. Man har mange smeller og lærepenger som man må igjennom første gangen, og da er det veldig fort gjort at vennskapet mellom samboere (enten disse er venner eller en kjæreste) påvirkes.

Et par jeg kjenner flyttet inn sammen da de ble sammen, men flyttet så ifra hverandre fordi den ene ikke hadde hatt muligheten til å erfare det å bo for seg selv. Nå bor de hver for seg, men er fremdeles sammen og har det kjempebra.

Jeg sier ikke dette for å diktere hva du skal gjøre, men det kan være noe å ha i bakhodet.

Endret 23. juli 2008 av Beast

[Serenity88]

Heisann Først gratulerer med å ta steget å flytte sammen! Dere får det sikkert kjempebra, bare pass på å snakke sammen først så dere er enige om økonomi og slike "kjipe" ting.

Samboeren min og jeg flyttet sammen da jeg var 18 og han 20, da hadde vi vært sammen i 1,5år Vi er fortsatt sammen og bor fortsatt sammen, idag er vi 20 og 22!

Pass på at dere gir hverandre litt alene-tid! Gi ham noen guttekvelder, evt bare noen kvelder han alene, også får du dine jentekvelder og evt. kvelder/dager alene

En god dialog må til, og ikke freak ut om hver dag ikke er som en dans på roser! Dere blir kanskje lei av hverandre en gang iblant, men det går seg til

[AnetteR]

Hei,

Bare for å ta den "fornuftige" delen av dette.

Sett dere ned og sett opp en plan for det praktiske. Lag en felleskonto i skandiabanken (feks) der begge setter inn en sum hver måned, og bli enige om hva dette skal og ikke skal brukes til.

Dere er unge, og har kanskje ikke så mye verdier ennå, men du bør vite allerede nå at samboere står med vanvittig lite rettigheter i forhold til et gift par. Skriv en samboerkontrakt, og etterhvert også et gjensidig testamente. Høres vanvittig kjedelig og uromantisk ut, men er så vanvittig viktig. Spesielt om dere etterhvert tar opp felles lån eller kjøper større eiendeler.

Lykke til

[Gjest TS]

Takk for svar så langt

Ang. økonomi så skal vi dele på faste utgifter (strøm, lisens, osv) og vi tenker å åpne en felles konto begge har kort til hvor vi overfører penger til mat og andre fellesutgifter. Vi skal selvfølgelig fortsette med våre egne kontoer i tillegg.

Med tanke på "å gi hverandre rom" skal vi ha hvert vårt rom sånn at vi kan gå hvert til vårt for å studere eller bare ta en pause og pusle med sitt, selvom vi kommer til å sove på mitt rom (det største) så det blir litt mer "felles".

[Gjest TS]

Hei,

Bare for å ta den "fornuftige" delen av dette.

Sett dere ned og sett opp en plan for det praktiske. Lag en felleskonto i skandiabanken (feks) der begge setter inn en sum hver måned, og bli enige om hva dette skal og ikke skal brukes til.

Dere er unge, og har kanskje ikke så mye verdier ennå, men du bør vite allerede nå at samboere står med vanvittig lite rettigheter i forhold til et gift par. Skriv en samboerkontrakt, og etterhvert også et gjensidig testamente. Høres vanvittig kjedelig og uromantisk ut, men er så vanvittig viktig. Spesielt om dere etterhvert tar opp felles lån eller kjøper større eiendeler.

Lykke til

Vi kommer til å bo billig i en leilighet til tanta hans, så om det skal skje noe er det naturlig at det er jeg som må flytte hjem igjen. Vi trenger ikke å kjøpe noe særlig til leiligheten som er nyoppusset og som er møblert, eller, jeg må kjøpe skrivebord og sånt... Mener du fortsatt at det er viktig med en kontrakt?

[AnetteR]

Vi kommer til å bo billig i en leilighet til tanta hans, så om det skal skje noe er det naturlig at det er jeg som må flytte hjem igjen. Vi trenger ikke å kjøpe noe særlig til leiligheten som er nyoppusset og som er møblert, eller, jeg må kjøpe skrivebord og sånt... Mener du fortsatt at det er viktig med en kontrakt?

Nei, da synes jeg dere kan ta det med ro=) Men ha det i bakhodet til da du blir litt eldre. Har sett så mange venninner (og venner) brenne seg på dette etterhvert.

Kan også være en idè at det er du eller han som kjøper større ting. F.eks var tv'en min, senga hans osv.. helt til vi hadde skrevet samboerkontrakt der vi førte inn eiendeler, da begynte vi å bruke felleskonto. Nå er vi gift, så er jo ikke alltid du får bruk for en slik kontrakt=)

Og husk at det ikke koster deg noe å gjøre det. Kontrakt finner du om du googler litt, også må dere ha vitner som signerer..

[Gjest Gjest]

Samboerkontrakt ville jeg ventet med til dere kjøper større ting sammen (eller kanskje får barn). Ellers er det viktig at dere kan _snakke_ om ting - da jeg flytta sammen med kjæresten min for noen år siden hadde vi en haug med krangler om hvordan ting skulle gjøres i huset, alt fra husarbeid til hvor lenge man skulle ha besøk og holde den andre våken på hverdager Etter hvert har vi lært bedre å samarbeide, men om man klarer er det fint å kunne gjøre ordentlige avtaler og rutiner fra starten av. Jeg husker jeg foreslo en liste over husarbeid og sånt, men samboern min mente at sånt gjorde vi jo annenhver gang automatisk - noe som aldri, aldri, aldri har skjedd. I stedet for å lytte til og prøve ut den andres forslag, endte vi gjerne med å ta (og legge fram?) ting som kritikk. Hvis dere klarer å unngå det er dere langt på vei!

(Argh, starten på samboerskapet mitt var virkelig ikke bra Men vi har holdt ut...)

Det er også viktig å være enige om hvordan dere gjør det med økonomien selv om det er kjedelig og man evt kan virke pedantisk i starten.

Og pass på å fortsette å gjøre kjæresteting sammen, også utenfor huset. Om man henfaller til sofasitting og alle tv-seriene er det lett å gå lei. men bruk tid sammen med vennene deres også, og på egne interesser.

Synes ellers dere har fått mange gode råd og det virker som dere gjør det på en bra måte

[Humleblomst]

Jeg vil gi deg noe å tenke på ut i fra min erfaring. Da jeg flyttet sammen med exen min hadde jeg bodd alene før. Jeg hadde et veldig "romantisk" bilde av hva det ville si å flytte sammen. Jeg så for meg hvor koselig det ville være å stelle for ham og leke husmor og alt det der. Da jeg flyttet sammen med ham var jeg veldig engasjert i å skape denne atmosfæren hjemme hos oss, for jeg syntes det virket så hyggelig.

Exen min bodde hjemme fram til vi flyttet sammen. Han hadde forsåvidt bodd på hybel et år på videregående, men det var under veldig spesielle forhold. Han bodde i sin egen svinesti, og mamman hans kom på besøk i ny og ne og gjorde rent. Det han gjorde av husarbeid i løpet av det året var vel å skylle av noen kopper og fat hvis det ble for lenge mellom mammabesøkene. Jeg visste bare at han hadde bodd for seg selv, og regnet med at han visste opp-ned på dokosten. Der tok jeg veldig feil, og jeg fikk da vite sannheten om hybeltiden når vi hadde bodd sammen en stund...

Det problemet som oppsto var at jeg (naturligvis) gikk lei av å gå og stelle for en lat og bortskjemt "unge" etterhvert, og prøvde å innføre en form for arbeidsfordelig. Men når jeg satt igang med dette, var exen min allerede så godt vant at han visste at om han bare lot ting skure og gå, forsvant husarbeidet av seg selv. Og dette utnyttet han til det fulle.

Som du kanskje allerede har skjønt, fungerte ikke dette i lengden (jeg snakker tross alt om exen min... :gjeiper: ). Jeg måtte til slutt bare innse at for ham var jeg ikke den kvinnen jeg ønsket å være, jeg var en erstatning for hans mor som ikke bodde med ham lengre. Og det var umulig å få ham til å endre på den holdningen (jeg prøvde virkelig). Etterhvert var de følelsene jeg hadde for ham forduftet som dugg for solen, og det eneste jeg følte for ham var avsky.

Jeg sier ikke at du ikke skal flytte sammen med kjæresten din, ikke misforstå meg. Det jeg sier et at du må passe på at du ikke ender opp som meg. Jeg tror at mye av reglene og holdningene i et samboerskap blir satt helt i begynnelsen, og det er lett å trø feil når man er ung og uerfaren. La arbeidsfordeling være en viktig del av samboerskapet helt fra begynnelsen av, og du sparer deg selv for mye frustrasjon og smerte senere.

Når det er sagt, gratulerer så mye! Dette blir sikkert kjempespennende! Og det er helt naturlig å være litt nervøs i en slik situasjon, og det er alltid litt arbeid i startfasen. Husk på at dere begge er individer og at dere bør kunne gjøre ting uten den andre også, selv om dere bor sammen (også en ting som er lett å glemme). Kommunikasjon er veldig viktig! Så er det bare å ta et skritt av gangen og prøve og feile. Jeg ønsker dere mange lykkelige år sammen!

[Gjest Gjest]

Enig med Humleblomst, man gjør seg selv og forholdet en bjørnetjeneste om man starter med å dulle og gjøre alt - og tro det eller ei, de aller færreste som LAR den andre dulle og stulle legger merke til (eller setter "kjærestepris" på) rent gulv, blomster på bordet og om maten kommer fra Toro eller er hjemmelagd, så man kaster perler for svin. Hvis man fordeler oppgavene (man MÅ ikke nødvendigvis gjøre akkurat det samme, om den ene pleier å lage mat kan f eks den andre vaske opp eller handle?) blir det lettere for begge å se at ting tar tid.

(og det der med mødre som har gjort alt - hvorfor gjør de det? Min svigermor pleide også å komme og vaske ut av hyblene til samboern min i studietida - ikke gjennom året, men ved flytting. Herlighet, de fleste greier da det selv Og nå sitter hun og syter om rydding på hytta...)

[Humleblomst]

(og det der med mødre som har gjort alt - hvorfor gjør de det? Min svigermor pleide også å komme og vaske ut av hyblene til samboern min i studietida - ikke gjennom året, men ved flytting. Herlighet, de fleste greier da det selv Og nå sitter hun og syter om rydding på hytta...)

Hehe, ja apropo bjørnetjeneste...

[Branna]

Jeg flyttet hjemmefra en måned før jeg var atten, og min kjære flyttet inn sammen med meg et halvt år senere. Da hadde vi vært sammen i nesten to år, og vi var veldig trygge på hverandre og helt sikre på at vi ville satse fullt og helt på hverandre. Dette tror jeg er veldig viktig for at det skal fungere at man bor sammen, man må være villig til å satse og kjempe litt for at det skal fungere. Krangler vil dukke opp om emner som ikke har vært tatt opp før, men man må bare finne en måte å løse ting på.

Jeg bor nå i samme leiligheten enda og er gift med den samme kjæresten. Jeg er 21 år om to måneder, altså ikke så mye eldre enn deg.

[Gjest Betty89]

Før skolestart skal jeg og kjæresten flytte sammen. Gleder meg men allikvel er det skummelt, han er 21 og jeg er 19 år og vi har vært sammen i snart 2,5 år. Gleder meg og gruer meg litt.. Altså grunnen til at jeg gruer meg er at det er litt skummelt, hva om det ikke fungerer også videre? Siden vi er såpass unge bor de fleste av vennene våre hjemme hos forldrene (noen flytter ut i år) og det er ingen som bor sammen med kjæresene sine.. Det kommer til å bli skummelt og forhåpentlig vis bra (overnatter jo hos ham halvparten av tiden uansett).

Vil vel egentlig ikke noe med dette innlegget.. Kanskje noen kunne fortalt om deres historier om samme temaet eller tips til overgangen fra å se hverandre noen ganger i uke (bortsett fra nå i ferien da :gjeiper:) til hver eneste dag

Heldigen :D! Jeg vill også flytte sammen med typen min, men har ikke mulighet nå fordi han går på studie langt ifra mitt hjem. :/ Men vi skal nokk når han kommer hjem.