Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei alle sammen!

Jeg vil gjerne høre deres mening rundt dette:

Jeg ble kjent med en fyr på nettet for to måneder siden. Han 33 og jeg 26. Jeg har 2 barn fra tidligere ekteskap.

Han er den beste, behandler meg som prinsesse og ser bra ut. Vi datet litt over to uker i jevne mellomrom og alt var nesten perfekt. han sendte blant annet mld der det sto at han er veldig glad han har truffet meg. Hver gang jeg treffer ham gir ham et uventet kyss i et eller annet tidspunkt og sier han er veldig glad å se meg igjen. Men en dag skrev jeg til ham "jeg hadde det hyggelig sammen med deg og ønsker å bli enda bedre kjent med deg og om det ikke klaffer så vil jeg ha deg som en venn" Jeg vet ikke hvorfor jeg skrev det.

Hvis jeg sier litt om meg, så er det slik at jeg har "forhold-fobi". Han vært singel en god stund og tanken om å "binde" seg skremmer meg.

Etter den meldingen jeg skrev inviterer han meg til middag hos ham. På telfonen sier han jeg vil snakke med deg om noe viktig! Jeg er både redd og spent at han vil gjøre det offesielt. Vi spiser middagen. Ser på fotball og drikker vin. Han stiller meg endel spørsmål underveies: "hva vil familien og vennene dine mene om oss" "jeg vet ikke, jeg har ikke tenkt så mye på det, men de har vel ingenting med hvem jeg dater tenker jeg. Jeg vet egentlig ikke, vi bare dater jo nå, det er ikke at vi er kjærester eller noe" "nei, ikke sant" "du hva var det viktige du skulle snakke med meg om" "du har allerede svart" Jeg har ikke merket at han snakket om den viktige tingen. Han mente det at jeg sa at vi ikke var kjærster var svaret. Han lurte på hvor vi var, hva jeg ønsket, hva han ønsket og så videre.

Han sier jeg tenkte det var best at jeg sier fra tidlig enn for sent. Du er en person jeg begynner å bli glad i og jeg tror ikke vi passer sammen. Du sa det selv at vi ikke var kjærester. Jeg føler at du deler noe kjært med andre enn meg og du er ikke klar for å ha barn på 7-10 år, jeg vil gjerne ha barn før det. Du har dine egne mål som du ikke kan gi opp. osv osv. Nå har jeg sagt det og det er opptil deg hva du vil gjøre. Men vil gjerne treffe deg.

Hva kan jeg gjøre jeg liker fyren veldig!

Jeg blir nesten helt av meg og drikker som bare det. Jeg sier jeg kan da ikke avgjøre alt det i løpet av to uker vel? Jeg bare forsetter å drikke,.. Han er kjempesnill mot meg hele kvelden. Vi legger oss. Han drar på jobb, jeg blir igjen. Så drar jeg hjem etterhvert. Senere på dagen chatter vi på msn, han spør hvordan jeg hadde taklet hvis han traff ei annen. Visste ikke hva jeg skulle si. Spurte det sammen. Han sa hadde håpet det er en som fortjener deg som behandler deg riktig og er snill mot deg og gjør deg lykkelig. Han beskrev seg selv. Hadde ikke annet å si jeg. Ønsket ham å finne drømmedama.

Det har gått flere uker. Jeg tenkte på ham mye. Han sender meg en hilsen nå og da ikke som før, men. "hvordan går det" noen dager jeg var syk "føler du deg bedre?" "ønsker deg en god reise" ovs. Jeg gjør nesten det samme. Han skriver han skulle han så meg før jeg dro. Jeg kunne ikke. Jeg traff ham begynnelsen av denne måneden. Jeg trodde jeg kom til å klare å ha det gøy med ham og bare det, men fra det sekundet jeg så ham igjen så jeg at det ikke var bare sex det var for meg. Jeg bgynte å falle for ham tross alt. Jeg prøver så godt jeg kan å skjule for det hjelper ikke om han vet. "vi passer jo ikke sammen". Men jeg fikser det ikke. Han ser det på meg. Han ser det på meg når vi elsker. Han sier det er noe du fortelle meg hva er det? Du vil at jeg skal bli kjæresten din ikke sant? "Nei, nei" Det er ikke det jeg vil. Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil.

Vi skulle dra en tur nå på lørdag, men jeg var for sliten og litt deppa pga forsinket mens osv. Han innsisterer å komme bort til meg for å holde meg i selskap å være der for meg. Han kommer, like snill som alltid enda snillere. Jeg tar opp et tema... jeg sier jeg vet ikke hvorfor jeg treffer deg. "kanskje du liker meg;), det gjør jeg i alle fall" "Jo det er det, jeg liker det vi har,. har det hyggelig sammen når vi er sammen. Uten forpiktelser osv, men tanken på at du finner deg en ny dame gjør meg litt sjalu kanskje" "men finner ingen, jeg ender opp med deg hvergan, vi er som blindvei,.. vi kjører ingen veier".......

.........

Vi kysser intenst,. jeg sier at dette kanskje ikke er så lurt. Han sier du bestemmer for " JEG TROR DINE FØLELSER FOR MEG ER STERKERE ENN MINE FOR DEG" hva har det med saken å gjøre sier jeg, og blir lei meg. Men vi ender opp å ha sex. Han erter meg hva er det vennen? er du forelsket? jeg liker ikke når han snakker sånt. Jeg sier NEI! sa jeg det noen gang. Jeg er IKKE forelsket.

Vet det er et lant innlegg, men prøver å få med detaljer sånn at dere kan se ting som det er og gir meg råd uti fra det.

Jeg tror jeg er forelsket i fyren. Så jeg lurer på hva jeg bør gjøre. Gi ham sjanse og se om han også får samme følelse? Kutte ham helt? For jeg tåler ikke dette. Og hvordan gjøre det? Se hva som skjer, og hvordan han oppfører seg? Jeg vet han har peiling på hvordan jeg føler, men jeg vil ikke skremme ham vekk heller mer enn jeg allerede gjør med følelser ikke med ord. Jeg er i tvil. Jeg tenker kan det være noe der? Og hvis det var det kan jeg ikke bare sitte å vente til ei annen tar ham fra meg. Og jeg vil heller ikke mase på ham. han har tross alt sagt at vi ikke passet, men var det meg som fikk han til å si det? mener han det? Hva mener han "vi er som blindvei, vi kjører ingen veier" "jeg ender opp hos deg" "dine følelser er sterkere enn mien" det er blandet signaler, som jeg ikke skjønner hva betyr. "Jeg er glad i deg" sier han hele tiden. Jeg vet ikke om det er stemmer, men føler ikke at han ser meg som knullekompis.

Please hjelp! Hvordan bør jeg handle?? Takk

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Synes det ser ut som du selv har greid å ødelegge dette jeg. Og synes litt synd på mannen, som har blitt behandlet som likegyldig. Slik du beskriver oppførselen din her, har han ingen spesiell grunn til å tro at du liker han kjempegodt, eller at du er intressert i å være noe mer enn venner. Neste gang du treffer en mann du liker, bør du vise at du faktisk liker han. Mennesker er ikke tankelesere, og ord og handlinger er det eneste vi har å støtte oss til når det gjelder å bedømme hva andre tenker og føler.

Og i så måte har du nok signalisert temmelig tydelig at du driter i han.

Skrevet

Hvis du liker han, så er det bare å si det. Så gir du det en sjanse, og ser hva som skjer. Det trenger ikke være vanskeligere enn det.

Skrevet
Hvis du liker han, så er det bare å si det. Så gir du det en sjanse, og ser hva som skjer. Det trenger ikke være vanskeligere enn det.

Jeg tror det er det jeg vil gjøre. Jeg vet bare ikke hvordan. Snakke med ham face to face? evt. hvor? Invitere ham hjem eller ut? Sende e-post. En ting til er at han har mistet et veldig nært familiemedlem og jeg tror ikke det passer å snakke om oss på en stund. Men igjen hvis jeg ikke jeg snakker med ham kommer han at jeg ikke tar ham på alvor.

Han fikk vite dødsfallet mens vi så på filmer og spiste pizza hos meg. Jeg trøstet ham og alt, han dro hjem dagen. Jeg sendte ham sms hvor jeg spør hvordan han har det, og at jeg ikke har de riktige ordene å si, men at jeg føler det med ham. Han takker og sier jeg er veldig snill. Snakket ikkke med ham siden. Vil gjerne treffe ham i morgen, men vet ikke igjen. Vil være der for ham som han var for meg.

Jeg vil heller ikke utnytte nå som han sorger og snakke om mine følelser for ham. Det er litt usympatisk og egoistisk, tenker jeg. Det blir ikke riktig at jeg tar det opp i morgen?

Skrevet

vet at jeg har skrevet et langt innlegg som kanskje ikke er lett å forstå, men tar gjerne i mot om det er flere råd dere har for meg.

Mange takk!

Gjest missLady
Skrevet

Litt usikker om du skal snakke med han nå som noen har dødd. Vet jo ikke hvor nær personen var osv. Men du kan jo invitere han hjem til deg. Spørr om han vil komme til deg for å tenke på noe annet osv.

Så ser du ann da om hvordan han er, er han veldig lei seg, så kanskje vent litt med å si det..

Men om han igjen sier "er du forelsket" eller noe slikt, svar JA!!! Ikke si nei!!!

Om det ikke passer seg å snakke med han nå, vent litt, men ikke for lenge!!

Og som andre sier, nei det er ikke rart han ikke virker interessert. Du har jo sagt dere ikke er kjærester, at du ikke har følelser for han osv..

Kanskje å si dere ikke passer sammen, er en måte for han å beskytte seg selv på??

Så IKKE svar med "nei" på spm om du er forelsket..

Lykke til! :)

Skrevet
Litt usikker om du skal snakke med han nå som noen har dødd. Vet jo ikke hvor nær personen var osv. Men du kan jo invitere han hjem til deg. Spørr om han vil komme til deg for å tenke på noe annet osv.

Så ser du ann da om hvordan han er, er han veldig lei seg, så kanskje vent litt med å si det..

Men om han igjen sier "er du forelsket" eller noe slikt, svar JA!!! Ikke si nei!!!

Om det ikke passer seg å snakke med han nå, vent litt, men ikke for lenge!!

Og som andre sier, nei det er ikke rart han ikke virker interessert. Du har jo sagt dere ikke er kjærester, at du ikke har følelser for han osv..

Kanskje å si dere ikke passer sammen, er en måte for han å beskytte seg selv på??

Så IKKE svar med "nei" på spm om du er forelsket..

Lykke til! :)

Takk missLady! Og dere andre. Det var det jeg todde, at han ble skuffet over meg. Og du har rett må ikke skjule følelsene mine når de først er der og ikke kan skjules:)

Det er alltid veldig bra med andres meninger når man er i tvil. Det er noe av det jeg liker ved KG. Igjen: tusen takk.

Skrevet (endret)

dobbelpost

Endret av Lissi33
Skrevet

Slik jeg ser det bør du komme over redselen og ta vare på denne mannen. Skjønner du ikke at han virkelig liker deg når han har holdt ut sååå lenge med din usikkerhet?

Jeg tror han leser deg som en åpen bok og skjønner at du er forelsket i han, men ikke tørr kaste deg ut i det? Jeg tror han venter litt for at du skal få tid til å åpne deg for han, men holder du på sånn her for lenge så mister du han.

Syns det er utrolig dårlig kommunikasjon mellom dere, masse dumme misforståelser. At han sier at dere kanskje ikke passer sammen, kan være hans måte å fiske på? Prøve å finne ut hvor du står.

Du må ta et valg nå. Vil du ha han eller ikke? Når du har funnet ut det så må du fortelle han det. Si at du har tenkt og at du vil bli bedre kjent med han og finne ut om dere har en fremtid som et par.

Nå er det påtide å legge kortene på bordet, jakten er over. Du mister han om du ikke gjør noe nå:)

Man bør aldri unngå å snakke med noen som har mistet noen, det kan være akkurat det han trenger. Men å snakke om viktige ting bør kanskje vente, men slik jeg ser dette er jo dette en super nyhet siden han liker deg så godt.

Kanskje du kan være der for han?

Skrevet
Slik jeg ser det bør du komme over redselen og ta vare på denne mannen. Skjønner du ikke at han virkelig liker deg når han har holdt ut sååå lenge med din usikkerhet?

Jeg tror han leser deg som en åpen bok og skjønner at du er forelsket i han, men ikke tørr kaste deg ut i det? Jeg tror han venter litt for at du skal få tid til å åpne deg for han, men holder du på sånn her for lenge så mister du han.

Syns det er utrolig dårlig kommunikasjon mellom dere, masse dumme misforståelser. At han sier at dere kanskje ikke passer sammen, kan være hans måte å fiske på? Prøve å finne ut hvor du står.

Du må ta et valg nå. Vil du ha han eller ikke? Når du har funnet ut det så må du fortelle han det. Si at du har tenkt og at du vil bli bedre kjent med han og finne ut om dere har en fremtid som et par.

Nå er det påtide å legge kortene på bordet, jakten er over. Du mister han om du ikke gjør noe nå:)

Man bør aldri unngå å snakke med noen som har mistet noen, det kan være akkurat det han trenger. Men å snakke om viktige ting bør kanskje vente, men slik jeg ser dette er jo dette en super nyhet siden han liker deg så godt.

Kanskje du kan være der for han?

takker så mye for oppmuntring og råd! Du er super!

Jeg husket en ting og det var da jeg skrev den teite mld "hvis det ikke klaffer for oss ovs" og han sa at han ville snakke med meg, sa han det er noe som er verst for meg,.. og at jeg fikk ham til å tenke. osv. Det var 3 uker siden, men så treffes vi forsatt uten at vi vet hvor vi er eller hva vi vil. For min del i hvert fall. Jeg vet jeg vil ha ham å bli enda bedre kjent med ham, men vet ikke hva han vil. Vet han bryr veldig mye om meg, men at han begynte å tenke lansiktig og om barn allerede, lager kanskje en "mur" for en eventuelle utviklinger. Fortsatt i tvil om hvordan jeg skal gå frem. Har send en kort mld nå hvor jeg spør hvordan han har det i dag og at jeg tenker mye på ham (ifht tapet og i det hele tatt). Jeg vet ikke hvordan jeg skal spørre ham å treffes evt i morgen når jeg ikke vet om hva som skjer: (familietreff, mulig begravelse osv). Men er enig i at jeg må gå til bunns med dette. Se hva som (ikke) er der. Forsette med om det er noe, ta være på ham som du sier og komme over redselen og usikkerheten. Eller slippe taket om det ikke er det. Men du vet... tanken på avvisning gjør meg til å føle knust, selv om jeg ikke vet noe ennå.

Jeg tror jeg skal nesten ta sjansen og ringer han i kveld og sier at jeg vil hjelpe å være der for ham. Men da må jeg dra hos ham,.. for han slutter ikke jobben før 16 og hvis jeg da ber ham komme til meg kan det være vrient for ham når han igjen skal på jobb tidlig dagen etter. Og jeg har fri. Kanskje jeg foreslår å spise ute og så dra hjem til ham. (selv om han har god jobb, har han brukt mye penger da vi var sammen sist som alltid, han er gentleman) Bør jeg spandere denne gangen hvis vi spiser ute?

tusen takk alle sammen! Flere råd tas gjerne i mot med stort takk!:)

Skrevet

Høres ut for meg at han er interesert i et kjæresteforhod med deg. Han liker deg veldig godt ettersom han ikke gir opp. Et meget godt tegn.

Jeg er usikker selv jeg, og driver med grubblerier og det er veeeeldig slitsomt. Men ser konstant etter tegn. Må lære eg å slappe mer av og komunisere "normalt". :)

Men jeg synes du skal fortelle han hvordan det er blitt. Hva har du å tape? Han høres ut som en bra mann, og dem er det laaangt imellom. Hehe

Skrevet
Høres ut for meg at han er interesert i et kjæresteforhod med deg. Han liker deg veldig godt ettersom han ikke gir opp. Et meget godt tegn.

Jeg er usikker selv jeg, og driver med grubblerier og det er veeeeldig slitsomt. Men ser konstant etter tegn. Må lære eg å slappe mer av og komunisere "normalt". :)

Men jeg synes du skal fortelle han hvordan det er blitt. Hva har du å tape? Han høres ut som en bra mann, og dem er det laaangt imellom. Hehe

Veldig mange positive svar:) Det er veldig bra, for det gir meg mot!! Takk vilja!

Gjest missLady
Skrevet

Ring å spørr om han vil møtes:) Og ja, du kan jo spandere:) bare koslig det da!

Skrevet
Ring å spørr om han vil møtes:) Og ja, du kan jo spandere:) bare koslig det da!

Han er hos foreldrene sine, så jeg sendte sms i stendenfor og spurte. Venter på svar fortsatt. Han tenker sikkert på det. Hvis han ikke ville så hadde han funnet på noen unnskylding umiddelbart. Så får svar snat sikkert:)

Takk for mange gode råd jenter!!

Skrevet

Hei dere!

Nå tror jeg har rotet det helt til.

Han kunne ikke treffes i morgen pga at han sitter barnevakt til broren sin. Men han mente at jeg var veldig snill mot ham og at han setter stor pris på det og at vi heller ha det til gode når vi har mulihet, middagen altså. Han ringte sent på kvelden, men det var noe galt med telefonen min så svareren tok den. Jeg ringte tilbake og foreslo onsdag, men skulle spille golf sammen med kamerater.

Anyway, jeg hadde den nyheten å fortelle som ikke kunne vente kjempe lenge, så jeg bestemte meg å sende ham e-post. Hvor jeg forklarer at jeg liker ham og at jeg vet han gjør det samme, så hvorfor alt dette "tåket". At jeg kjenner ham godt men vil bli enda bedre kjent meg ham og la han bli bedre kjent med meg. At jeg vil gjerne "reise" sammen hvis han var intressert. Finne ut hvorfor om det er kjærlighet som leder oss denne såkalte blindveien. Jeg nevnte også at jeg kunne lenger skjule mine følelser for ham det vet han selv, men at jeg var feig til å innrømme det. At jeg hadde foretrukket å snakke med ham personlig men det blir ikke før om en uke kanskje.

Jeg tenkte det var riktig gjort, men når jeg våknet nå begynte jeg å angre på den e-posten. Tenkte om den støter ham bort. Hva tror dere jenter? Takker for svarene jeg får! Klem til alle!

Skrevet
Hei dere!

Nå tror jeg har rotet det helt til.

Han kunne ikke treffes i morgen pga at han sitter barnevakt til broren sin. Men han mente at jeg var veldig snill mot ham og at han setter stor pris på det og at vi heller ha det til gode når vi har mulihet, middagen altså. Han ringte sent på kvelden, men det var noe galt med telefonen min så svareren tok den. Jeg ringte tilbake og foreslo onsdag, men skulle spille golf sammen med kamerater.

Anyway, jeg hadde den nyheten å fortelle som ikke kunne vente kjempe lenge, så jeg bestemte meg å sende ham e-post. Hvor jeg forklarer at jeg liker ham og at jeg vet han gjør det samme, så hvorfor alt dette "tåket". At jeg kjenner ham godt men vil bli enda bedre kjent meg ham og la han bli bedre kjent med meg. At jeg vil gjerne "reise" sammen hvis han var intressert. Finne ut hvorfor om det er kjærlighet som leder oss denne såkalte blindveien. Jeg nevnte også at jeg kunne lenger skjule mine følelser for ham det vet han selv, men at jeg var feig til å innrømme det. At jeg hadde foretrukket å snakke med ham personlig men det blir ikke før om en uke kanskje.

Jeg tenkte det var riktig gjort, men når jeg våknet nå begynte jeg å angre på den e-posten. Tenkte om den støter ham bort. Hva tror dere jenter? Takker for svarene jeg får! Klem til alle!

You either win some or learn some..

Sånn er jo livet, du lever bare midt i det. Ikke noe å bekymre deg for. Utfallet blir nok det samme uansett, for de følelsene dere har endrer seg ikke utfra hvordan de ble kommunisert.

Lykke lykke til!

Pokah

Skrevet
takker så mye for oppmuntring og råd! Du er super!

Jeg husket en ting og det var da jeg skrev den teite mld "hvis det ikke klaffer for oss ovs" og han sa at han ville snakke med meg, sa han det er noe som er verst for meg,.. og at jeg fikk ham til å tenke. osv. Det var 3 uker siden, men så treffes vi forsatt uten at vi vet hvor vi er eller hva vi vil. For min del i hvert fall. Jeg vet jeg vil ha ham å bli enda bedre kjent med ham, men vet ikke hva han vil. Vet han bryr veldig mye om meg, men at han begynte å tenke lansiktig og om barn allerede, lager kanskje en "mur" for en eventuelle utviklinger. Fortsatt i tvil om hvordan jeg skal gå frem. Har send en kort mld nå hvor jeg spør hvordan han har det i dag og at jeg tenker mye på ham (ifht tapet og i det hele tatt). Jeg vet ikke hvordan jeg skal spørre ham å treffes evt i morgen når jeg ikke vet om hva som skjer: (familietreff, mulig begravelse osv). Men er enig i at jeg må gå til bunns med dette. Se hva som (ikke) er der. Forsette med om det er noe, ta være på ham som du sier og komme over redselen og usikkerheten. Eller slippe taket om det ikke er det. Men du vet... tanken på avvisning gjør meg til å føle knust, selv om jeg ikke vet noe ennå.

Jeg tror jeg skal nesten ta sjansen og ringer han i kveld og sier at jeg vil hjelpe å være der for ham. Men da må jeg dra hos ham,.. for han slutter ikke jobben før 16 og hvis jeg da ber ham komme til meg kan det være vrient for ham når han igjen skal på jobb tidlig dagen etter. Og jeg har fri. Kanskje jeg foreslår å spise ute og så dra hjem til ham. (selv om han har god jobb, har han brukt mye penger da vi var sammen sist som alltid, han er gentleman) Bør jeg spandere denne gangen hvis vi spiser ute?

tusen takk alle sammen! Flere råd tas gjerne i mot med stort takk!:)

Nå har du tatt steget, kjempetøft. Ja klart du kan spandere middag på han, det vil han sikkert sette pris på:)

Nå får du ha litt is i magen til han svarer deg. Ikke vær så nervøs, det er sikkert som du sier at han er forsiktig, han har barn. Slik jeg føler det så prøver han å finne ut hvor han har deg, noe som ikke har vært så lett for han;)

Så ikke tenk og grubl så mye over ting som er sagt, men ta en ny prat:)

Så finner dere ut av alt og veien videre, sammen eller hver for dere.

Blir det hver for dere er det bedre enn å gå i usikkerhet slik du gjør nå, selv om det blir trist en stund:( Men jeg velger å se det positive enda, jeg tror han liker deg jeg:)

Skrevet
Nå har du tatt steget, kjempetøft. Ja klart du kan spandere middag på han, det vil han sikkert sette pris på:)

Nå får du ha litt is i magen til han svarer deg. Ikke vær så nervøs, det er sikkert som du sier at han er forsiktig, han har barn. Slik jeg føler det så prøver han å finne ut hvor han har deg, noe som ikke har vært så lett for han;)

Så ikke tenk og grubl så mye over ting som er sagt, men ta en ny prat:)

Så finner dere ut av alt og veien videre, sammen eller hver for dere.

Blir det hver for dere er det bedre enn å gå i usikkerhet slik du gjør nå, selv om det blir trist en stund:( Men jeg velger å se det positive enda, jeg tror han liker deg jeg:)

:tristbla: Vel, som noen sa her (You either win some or learn some) Wel I`ve learnt some.

Har snakket med ham. Han sa at det er veldig tøft og vanskelig å si det, men vi har ingenting til felles bortsett fra at vi er glad i hverandre/liker hverandre. Og for å bygge et forhold trenger man å ha felles intresser og så videre sa han.

Først sa han at jeg ikke så ham i dårlig humør og det er fordi jeg gjør ham glad i følge ham. Han sier jeg blir i godt humør når han er sammen med meg. Til å begynne med sa han at han ikke vet hvordan det blir når han blir arbeidsledig (ha sa opp jobben). Men igjen mente han at fordi vi ikke har felles intresser, ingentin til felles blir det vanskelig med å satse på "oss". Klart jeg ble skuffa og såret, men sånn er det bare.

Han hold på å gråte jeg sa ha det og hold rundt meg så hardt, og sa "vil du ha meg som venn da" Jeg sa det er vanskelig å si. Jeg sa det fordi jeg visste ikke hva jeg skulle si da. Kunne ikke si nei, for jeg er veldig glad i ham, kunne ikke si ja, for jeg må glemme ham og komme over ham. Og jeg kan ikke gjøre det hvis jeg treffer ham/hører fra ham.

Jeg kuttet kontakt med en annen som var inntressert i meg, fordi jeg trodde det skulle bli noe av med han jeg er forelsket i. (forelskelse gjør blind). Men nå kan jeg gå videre og prøve å glemme ham. Det er trist og det hele, men prøver å være tøff. Ikke sitte og grine bare.

Takk for all støtten KG. Love you all:)

Skrevet

Det var veldig synd å høre dette, men i dette tilfelle må du bare være glad du fant det ut før du ble enda mer glad i han eller flyttet sammen med han først.

Trist er det alltid, men det vil gå over.

Nå kan du finne deg en som virkelig vil ha deg, og husk å tenk: det er hans tap;)

:klemmer:

Skrevet
Det var veldig synd å høre dette, men i dette tilfelle må du bare være glad du fant det ut før du ble enda mer glad i han eller flyttet sammen med han først.

Trist er det alltid, men det vil gå over.

Nå kan du finne deg en som virkelig vil ha deg, og husk å tenk: det er hans tap;)

:klemmer:

Må nok være glad, ja. Men kan ikke treffe ham siden jeg har følelser for ham. Tror ikke jeg kan beholde ham som en venn. Ikke før those feelings are over.

Thanks again! :klemmer:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...